Høstferie

Skrevet oktober 6, 2013 av annegretekaspersen

Da var høstferien over for denne gang.  Høljende regn den ene dagen og strålende solskinn den neste gjorde at hytteferien ble kontrastfylt. Men det har vært rolige dager med god tid og lave skuldre. Herlig!

Jeg fikk lest et par gode bøker i ferien, «Døden, skal vi danse» av Per Fugelli og «Vekk meg når det er over» (om sykdommen ME) av Live Landmark. Begge bøkene handler om sykdom og alvorlige kriser, men begge har også en optimisme og et livsmot som gjennomsyrer bøkene. De anbefales på det varmeste!

Denne høsten har jeg kunnet sykle til og fra jobb siden det er slutt på å levere minsten i barnehagen. Han er nemlig blitt skolegutt. Sykling er en fin ting! Spesielt når høstdagene er klare og fine og uten regn. Man blir mer oppkvikket, får frisk luft, litt trim og skåner miljøet. Jeg kan derfor si meg veldig enig i disse utsagnene:

Dobbel lykke: Sykle til biblioteket!

Publisert i Grønn hverdag, Hverdag, Litteratur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lykken

Skrevet september 27, 2013 av annegretekaspersen

NRK1 har for tiden en programserie på tv som heter «Oppdrag lykke» (du kan se det på nett-tv her.) Jeg fikk ikke med første sending, men del to i serien tok jeg opp og så. Det var ganske interessant. Det sies ofte at når man jager etter lykken, finner vi den sjelden, men i programmet gjøres det noen grep som skal få menneskene som deltar der til å kjenne seg mer glade og lykkelige.

I programmet jeg så, skulle deltakerne skrive et takknemlighetsbrev til en person de følte behov for å takke. En av deltakerne skrev til læreren på videregående skole som hadde betydd mye for henne, en skrev til svigermoren, en skrev til naboen og en skrev til mannen. Det var rørende å se hvordan det var både for dem som leste opp sine takknnemlighetsbrev og for dem som var mottakere. Det å være bevisst på hva man er takknemlig for i livet, kan ifølge forskerne være et skritt på vei mot mer glede og lykke.

For meg er det riktig å rette takken til giveren av det gode i livet, min Skaper og Gud. Jeg tror både det å takke og det å be gjør oss til lykkeligere mennesker. Når både gledene og sorgene kan overgis til Han som har skapt oss, frigjør det oss som mennesker. Det står ikke i noen motsetning til å være takknemlig overfor mine medmennesker, tvert imot. Det gjør en heller mer oppmerksom på det å være takknemlig.

I dag er jeg spesielt takknemlig over å være frisk og over å ha mulighet til å være ute og bevege meg i naturen på en herlig høstdag. Jeg er også takknemlig for musikkens gleder i alle former. Når jeg løper rolig med musikk i ørene fra spillelisten min og refrenget til «You can`t stop the beat» lyder, føler jeg meg mye sprekere enn det jeg egentlig er og løper altfor fort med  et stort glis om munnen. Da kjenner jeg lykke både i kropp og sjel!

Hellevika 942012-10-1314-58-21

Publisert i Hverdag, Musikk | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bøker på bordet

Skrevet september 23, 2013 av annegretekaspersen

Det har blitt lite tid og interesse for bøker i det siste. Når kvelden kommer er jeg i trøtteste laget for lesing, og før kvelden kommer, sitter jeg sjelden ned lenge nok til ei god lesestund. Men på nattbordet har jeg hatt «Bare en dag til» av Mitch Albom, samme forfatter som skrev «Tirsdager med Morrie» og som jeg skrev om her. «Bare en dag til» er enkel og grei nattbordslektyre; lettlest og med litt livsvisdom bak historien.

Jeg har også jobbet meg gjennom «Drøm søte drømmer» av Massimo Gramellini. Den fikk gode kritikker flere steder, men den grep ikke meg slik jeg forventet.

Nå har jeg fått et par tips på twitter som jeg håper skal gi noen gode lesestunder i høstferien. Takknemlig for boktips fra dere lesere!

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

På jakt etter tid

Skrevet september 16, 2013 av annegretekaspersen

Med sykdom i kroppen har jeg måttet ta det rolig noen dager. Det har gitt meg mer tid til å slappe av og ta det rolig, men mindre tid til annet som jeg ikke har orket. På twitter fulgte jeg lenken og leste innlegget Tid på bloggen «Lille labyrint». Der satte bloggeren ord på følelsen av kronisk sykdom som gir mye tid, men lite å bruke den til, kontra venninnens tilmålte tid pga. dødbringende sykdom. Og budskapet var: «Bruk tiden du har godt, spesielt på menneskene du har rundt deg.»

Og jeg tenker på ordene fra Forkynneren:

1 Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen:

2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

4 en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,

5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

6 en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,

7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,

8 en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.

Vi vet noe om fortida vår, men lite eller ingenting om fremtida. Når ulykker skjer, blir vi minnet om hvor skjørt livet er og hvor lite vi vet om vår tid her på jorda. Når hverdagen er på sitt mest hektiske, ønsker vi at tida går senere, mens når vi har det vondt og lider, ønsker vi at tida skal gå fortere så vi kommer oss gjennom det vonde.

Jeg føler meg trygg når jeg vet at min tid er i Guds hender. Og at Han er der, alltid.

Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd. (Salme 31,15-16)

Publisert i Hverdag, Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , | 2 kommentarer

Tapas

Skrevet september 7, 2013 av annegretekaspersen

Dette blir rett og slett et matinnlegg. For det var med stor glede jeg inviterte til jentekveld i går med tapas på menyen. For å huske menyen og samle oppskriftene, legger jeg dem her til allmenn nytte og begeistring.

Menyen var som følger:

– Skinke, melon og agurk på spyd
– Spicy kjøttboller i tomatsaus
– Saltkokte poteter med aioli
– Marinerte kyllingspyd med sweet chili saus
– Grønn salat med rød pesto
– Dadler med bacon
– Focaccia

Når jeg nå legger til linker, finner jeg ut at jeg glemte sesamfrøene til kyllingspydene, men de var knallgode likevel. Jeg stekte dem på grillen, og det passet godt til smaken i marinaden. Den røde pestoen har jeg fått oppskrift på av en kollega, gi beskjed i kommentarfeltet om du ønsker den tilsendt.

Focaccia finner man lett oppskrift på på nettet, og denne gangen husket jeg å bruke en større form for at brødet ikke skulle bli så høyt. Det er jo ikke meningen å spise seg aldeles mett på focaccia.

Det gøye med denne menyen var at den var helt melkefri, fordi et par av gjestene har en form for melkeallergi/-intoleranse. Hvis det er aktuelt, husk å steke i olje og ikke i margarin eller smør. Oppskriften på aioli fikk jeg fra en tidligere kollega som heller ikke kan ha melk, og den var slik:

1 pakke majones
1-2 hvitløksfedd
saften av en halv sitron
litt salt/pepper/sukker – smak til.

Man kan selvsagt lage den helt fra bunnen med eggeplomme og olje, men jeg var veldig fornøyd med denne lettlagde varianten.

Det er viktig å planlegge godt, jeg klarte det nesten (og med litt hjelp fra gjestene) og var ferdig 10 – 15 minutter etter at gjestene var ankommet. Jeg hadde laget kjøttbollene og pestoen tidligere i uka, og fikk planlagt hjelp med skinke- og melonretten av en av gjestene. Men potetene, dadlene og focacciaen smaker best nylaget, så pass på at du har stekeovnen tilgjengelig til de forskjellige rettene. Grillen på verandaen reddet meg 🙂

Matglede smitter, og jeg håper å smitte noen til å prøve en aller flere av disse rettene en gang!

Publisert i Mat | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar

Dikt av Svein Woje

Skrevet september 5, 2013 av annegretekaspersen

SÅ ENKELT

Kan det virkelig være sant
at tro er så enkelt
bare rekke hånden frem
ta i mot ditt legeme
og fylle mitt tomme beger
med ditt blod
Jeg visste ikke
før jeg brøt opp
at tro
det er du
som går meg i møte
der jeg står fortvilet over
aldri å skulle nå frem

Publisert i Dikt, Kristendom, Litteratur | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Matglede

Skrevet september 4, 2013 av annegretekaspersen

Til helga skal jeg ha jentebesøk, og noe av gleden er å planlegge maten som skal serveres. Denne gangen skal jeg prøve meg på tapas, og å sitte og lete frem gode oppskrifter og tips på nettet er en hyggelig kveldsaktivitet. Midt i foreldremøtesesongen og oppstart av aktiviteter er det ikke rom for så mye ekstra gøy på kveldene i uka, men i helga er det fint å av og til være sammen med venner og venninner.

Jeg kan ikke røpe menyen for helga i tilfelle jentene leser bloggen, men kanskje det blir litt knipsing av bilder og evaulering på bloggen når maten er laget.  Gleden over god mat er en stor glede i livet!

 

Publisert i Hverdag, Mat | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Kolbein Falkeid

Skrevet august 29, 2013 av annegretekaspersen

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

Fra samlingen «Redningsforsøk», Cappelen, 1983
Publisert i Dikt, Litteratur | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

God fredag!

Skrevet august 23, 2013 av annegretekaspersen

For første gang – i alle fall som jeg kan huske – har jeg fri fra jobb og er hjemme uten barn. Jeg har vært delvis hjemmeværende med barn i 16 1/2 år, og det er ganske lenge! Riktignok har den hjemmeværende delen skrumpet inn til kun fredagsfri med minstemann hjemme fra barnehagen de siste årene, men dog. I dag er jeg hjemme og er husmor, men altså ikke mor disse formiddagstimene. Da blir det bare «hus» igjen av husmoren, og huset trenger igrunnen også en mor av og til. Ganske ofte, faktisk.

Det er ofte en ganske utakknemlig og veldig underbetalt jobb å være husmor. Spesielt den delen som gjelder hus. Det er sjelden noen takker deg for rent undertøy eller brød i brødboksen. Det er dessverre lite lønn å få for støvsuging og rydding, selv om det har hendt jeg har funnet en 5-krone i støvsugerposen.

Men så gjelder det å finne ut at:

1) man har valgt det selv
2) mann og barn er takknemlige – de vet bare ikke at de er det
3) man blir greiere å ha med å gjøre når ikke huset befinner seg i konstant kaos
4) å ha familie og hus er en god ting å ha
5) et hjem trenger en mor – sånn er det bare

Så da er det bare å finne frem takknemligheten over det man har, og det er ikke så vanskelig når man leter litt. Det er som Joni Mitchell synger i sangen «Big yellow taxi»:

Don’t it always seem to go
that you don`t know what you`ve got till its gone

Og med det ønsker jeg alle lesere en god fredag – og husk å ta godt vare på det/de du har!

Publisert i Hverdag, Musikk, Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fredagstanker

Skrevet august 16, 2013 av annegretekaspersen

Det er ikke sjelden man hører at noen føler seg mindreverdig og dårlig fordi de ikke lever opp til en viss standard som er satt enten av dem selv eller en standard de oppfatter at andre setter. De er ikke pene nok, ikke tynne nok, har det ikke ryddig og pent nok hjemme, lager ikke sunn nok mat til familien, trimmer ikke nok eller jobber ikke nok. De er opprørt over at andre legger ut bilder av gourmetmat, treningsturer og fint interiør fordi de dermed bidrar til å øke presset til et vellykket liv.

Men er dette noe nytt som er kommet etter at sosiale medier ble en del av våre hverdagsliv? Var det ikke sånn at vi helst ville vise frem en ren og ryddig utgave av hjemmet vårt tidligere også? Var det ikke sånn at vi helst ville gå med fine klær som vi så slanke og fine ut i før også? Og var det ikke storstilt pussing av fasaden og bortstuing av dårlige sider før de sosiale mediene gjorde sitt inntog i livene våre?

Virkeligheten i sosiale medier er bare en del av virkeligheten, på samme måte som det man forteller til andre «in real life» også bare er en del av virkeligheten. Og virkeligheten består for de fleste av både trim og magefett, både rengjøring og rot, både høykarbo og grønnsaker. Virkeligheten min består fremdeles av okergule vegger i stua (det VAR skikkelig in på slutten av 90-tallet!), strekkmerker på magen etter flere svangerskap, nugatti i skapet og skitne klær på baderomsgulvet. Virkeligheten min er aldri perfekt, men ofte ganske god. Den er sjelden egnet til å vise vellykkethet, men kan kanskje inspirere. Og jeg øver meg stadig på å være feiltastisk.

«There is a crack in everything, that´s how the light gets in.»

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer