For første gang – i alle fall som jeg kan huske – har jeg fri fra jobb og er hjemme uten barn. Jeg har vært delvis hjemmeværende med barn i 16 1/2 år, og det er ganske lenge! Riktignok har den hjemmeværende delen skrumpet inn til kun fredagsfri med minstemann hjemme fra barnehagen de siste årene, men dog. I dag er jeg hjemme og er husmor, men altså ikke mor disse formiddagstimene. Da blir det bare «hus» igjen av husmoren, og huset trenger igrunnen også en mor av og til. Ganske ofte, faktisk.

Det er ofte en ganske utakknemlig og veldig underbetalt jobb å være husmor. Spesielt den delen som gjelder hus. Det er sjelden noen takker deg for rent undertøy eller brød i brødboksen. Det er dessverre lite lønn å få for støvsuging og rydding, selv om det har hendt jeg har funnet en 5-krone i støvsugerposen.

Men så gjelder det å finne ut at:

1) man har valgt det selv
2) mann og barn er takknemlige – de vet bare ikke at de er det
3) man blir greiere å ha med å gjøre når ikke huset befinner seg i konstant kaos
4) å ha familie og hus er en god ting å ha
5) et hjem trenger en mor – sånn er det bare

Så da er det bare å finne frem takknemligheten over det man har, og det er ikke så vanskelig når man leter litt. Det er som Joni Mitchell synger i sangen «Big yellow taxi»:

Don’t it always seem to go
that you don`t know what you`ve got till its gone

Og med det ønsker jeg alle lesere en god fredag – og husk å ta godt vare på det/de du har!