Søk i bloggen
-
Nylige innlegg
Kategorier
Meta
Stikkordarkiv: Kolbein Falkeid
Sidespor
Det føles som store deler av livet og verden er kjørt inn på et sidespor. Et spor der alt går saktere, der det er færre valgmuligheter og alle må kjøre i flokk. Et spor der vi har mistet mye av … Les videre
Publisert i Dikt, Hverdag
Merket med hvor hadde vi det fra, Kolbein Falkeid, pandemi
Legg igjen en kommentar
Dikt av Kolbein Falkeid
PRIVAT HUSKEREGEL Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en. Det er derfor livet har deg … Les videre
Dikt av Kolbein Falkeid
FINHETEN Vi må få se finheten, finne den flytende på det livet vi selv kaver i, gripe med begge hendene rundt den og tro at den bærer, håpe at vi kan holde hodet over vannet slik et sekund, en time, … Les videre
Dikt av Kolbein Falkeid
Brennmanet Fra det grønnsvarte dypet som solskinnet fisker i med snører av langt lys klatrer manetenes vannkupler: Levende stjernekonstellasjoner i en våt og ukjent fabelverden, pulsarer fra krabbetåker i havet, lydløse vingeslag, søvn på gyngende meier. Og uten ord. Uten … Les videre
Dikt av Kolbein Falkeid
Morgen Det er morgen igjen, vesle håp og verden frotterer seg med nyvasket solskinn. Livets ansikt er aldri det samme selv om vi ser på det i all evighet. Fra samlingen «Redningsforsøk», Cappelen, 1983
Dikt av Kolbein Falkeid
DESEMBER Desembers gråbleike timer leker tyst med ord av snø. Utstillingsvinduene stirrer sølv, men selger plett. Menneskene, små barn i prangende drømmer og kostbare klær, glømmer at alt er lån. Om litt leker desembers stille snø-ord vann og renner vekk. … Les videre
Ord om ord 