Dikt av Rudyard Kipling

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg,
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme – uten selv og bli fordømt,
hvis du kan møte nederlag og seier
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagonens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning
– et enkelt kast på livets spillebord –
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «gi aldri opp!»

Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er.
Hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da, som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn!

(Diktet «IF» gjendiktet til norsk av Andrè Bjerke)
Dette innlegget ble publisert i Dikt, Oppmuntring og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..