Sommerblomsten over alle
Tuer av rosa-lilla
Ranke strekker de seg mot himmelen
Alle ser dem
Når de er på holmetur
De lar seg plukke
Nydelig i bukett
Er glade i sol
Lykkelige
Lilla farge som insektene elsker
Ingen ting å si på selvtilliten
Kom og se på meg! 

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Den som står så rank og selvsikker i små groper på holmene. Strandnelliken, eller fjærekoll, som noen kaller den. Den med lang, solid stilk, og en klase med vakre små rosa-lilla blomster på toppen. 

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Selv under så dårlige vekstvilkår, med lite næring og ingen beskyttelse, samler den krefter og vokser. Viser seg frem og er stolt av utseendet sitt. På blomsterstanden på toppen er det flere blomster sammen med hver sine kronblad. De strekker seg mot lyset, mot varmen, mot skaperen.

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Den er kanskje ikke så nyttig. Presterer lite eller ingenting. Likevel er den til glede. Kanskje derfor er den til glede? Til glede for humla, som elsker å summe rundt i ring rundt henne og slurpe i seg litt saft. Til glede for menneskene, som beundrer den når de har sine første holmeturer på forsommeren. Til glede for padleren, som ikke går i land, men glir lydløst langs fjæresteinene. Til glede for seg selv. 

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Hvordan den er blitt Kristiansands kommuneblomst som de fikk i arv da de ble slått sammen med Søgne. Nå har de den felles. De deler. Den er ikke lengre forbeholdt de få. 

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Hvordan den trosser de dårlige dagene, og bare lar seg svaie og svinge seg når kulingen raser, uten å stå imot, uten å brekke. Den står støtt og henter kraften nedenfra.

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Hvordan den står i fellesskap med de andre, i tilhørighet, med felles rotsystem.

Hun kunne lært noe av strandnelliken. Den prøver ikke å blende inn, å gjøre seg usynlig, å holde seg i bakgrunnen. Tvert imot. Den vil bli tatt på alvor. Den står ut blant omgivelsene. Ikke sånn at den tar andres plass, men sammen med resten av gjengen står frem og er synlig. Vakker og synlig.

Hun kunne lært av strandnelliken.