Jesus
Å møte deg
var som å finne
en øy
i det bunnmørke havet
Jesus
Å kjenne deg
er som å oppdage
at det ikke
er noen øy
men en liten odde
som stikker ut
fra Honninglandet
jeg nå vil bo i
Jesus
Å møte deg
var som å finne
en øy
i det bunnmørke havet
Jesus
Å kjenne deg
er som å oppdage
at det ikke
er noen øy
men en liten odde
som stikker ut
fra Honninglandet
jeg nå vil bo i
4 gode lange uker med ferie er over, og sjelden har vi hatt sammenhengende fint vær uten regn her på Sørlandet som disse ukene. Tørreste juli på mange år, passet perfekt sammen med hytteferie! Bading, grilling, båtturer, is, strikking, lesing, besøk har stått på programmet, og bare litt småpusling med plikter innimellom. Sørlandssommer på sitt beste slår det meste!
Nå er det SFO-start, jobb og snart skolestart som står for tur, og det er fint, men samtidig litt vemodig for det betyr at sommeren er nesten over. Heldigvis har vi fått en god dose sol og varme som vil holde oss gående til et langt stykke utpå høsten.
Det har vært og er fantastiske dager her sør i landet. Og jeg som har del i ei ny hytte like ovenfor strandlinja er utrolig priviligert. Vi har sittet ute hver eneste kveld og hørt på måkene, båtmotorene, bølgene og menneskene rundt oss. Og stillheten. Vi har sittet lenge og hørt på stillheten. Det er stille på sjøen etter midnatt. Veldig stille. Når det er for mørkt til å strikke, for mørkt til å lese, og trøttheten siger innover deg, da er det tid for å lytte til stillheten.
Ikke alle har kunnet glede seg over finvær i sommer, men de fleste har ekstra tid om sommeren til å være ute, til å sykle, til å plukke markblomster, til å lukte på sommerens lukter, til å se litt bedre etter det man vanligvis farer fort forbi. Og til å lese. For eksempel «Boktyven» av Markus Zusak eller «Det usynlige fjellet» av Carolina De Robertis.
Vi har hatt ei herlig sommeruke med ferie og flott vær her sør. Kroppen er passe stekt etter turer i båt og på stranda, og hodet orker såvidt å lese tregt gjennom sommerlektyren. Latmannsliv er skikkelig ferie!
God sommer!
Mens jeg trapper ned til sommer og ferietid har jeg kost meg med boka «En ny vei hjem» av Christa Parrish. Den handler om ei voksen jente som er tom for penger og som når en fraværende far dør, gjør krav på arven. Arven krever at hun først må bo i en avsidesliggende landsby i en periode. I løpet av denne perioden blir hun kjent med menneskene der på godt og vondt. De er beskrevet på en god måte med ulike karakterer, og deres møte med denne frekke og selvsentrerte nye beboeren er fornøyelig lesning. Boka befinner seg i kategorien «kristne bøker», men den er heldigvis et stykke unna den veldige klisjèfylte amerikanske kristenlitteraturen hvor heltene alltid er pene, vellykkede og rike. Jeg likte den godt og anbefaler den gjerne.
Når bokas hovedperson igjen og igjen er ufordragelig mot menneskene som møter henne med godhet, tenker jeg på en av de vakre sangene som Ole Paus har skrevet og som Anita Skorgan fremførte så nydelig på «Hver gang vi møtes». Alle har behov for å bli sett og elsket, uansett hvordan livet har fart med en. Og kanskje må de som lever hardest og mest utenfor normalen møtes med størst kjærlighet?
Hvem orker se meg som den jeg her
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv,
det begynner å ligne en bønn.
ATTGRODDE VEGAR
Eg likar leite fram
attgrodde vegar
som folk gløymde.
Eg treffer så mange
tidlegare menneske der.
Menneske som gjorde vegane
lette å gå
for alle dei som kom
etterpå.
Det er ikke lenge siden jeg første gang hørte om nudging, men jeg ble interessert med det samme. Jeg har en miljøforkjemper et sted langt inni meg, men i det siste har den ikke helt kommet ut på utsiden. Men når jeg får høre om så artige ting som nudging, må jeg finne ut litt mer.
I hotellkjeden til en viss hr. Stordalen reduserte de tallerkenstørrelsen, og klarte dermed å redusere matavfallet med 19,5%! Kun ved å servere maten på mindre tallerkener! Er ikke vi mennesker herlig lettlurte?
I Danmark har de laget små grønne fotspor bort til søppelkassa for å bevisstgjøre oss på å kaste avfallet på rett sted. Andre steder har de laget fotspor til trappene for å se om flere velger å ta trappene fremfor heisen. Energimerking av hvitevarer får oss også til å velge produkter som er bedre for miljøet.
Personlig tror jeg det at et av de beste miljøtiltakene jeg og du kan gjøre er å redusere forbruket. Hvis man i tillegg bruker sykkelen i stedet for bilen på korte turer, kildesorterer avfall og er bevisst strømforbruket, er man godt i gang med en grønnere hverdag. Hvilke miljøtiltak synes du er verdifulle?
Tre høyst merkverdige ord
Idet jeg uttaler ordet Fremtid,
tilhører den første stavelsen allerede fortiden.
Idet jeg uttaler ordet Taushet,
bryter jeg den.
Idet jeg uttaler ordet Ingenting
skaper jeg noe som ikke kan rommes av noe tomrom.