Lørdagsmorgen i januar

Januarmorgen. Klokka på komfyren viser 8, og mørket ligger ennå mørkt over landet. Det er iskaldt ute og litt morgenkaldt inne. Snart har flammene fra ovnen varmet stua til en temperatur som er behagelig. Juletreet står ennå oppe, uten pynt, og venter på å bli pakket bort. Bøker, garn og strikkepinner ligger rundt omkring. Fruktskålen stor tom, mens oppvaskmaskinen er full. Katten har vært ute og gjort sitt, og vil inn igjen i varmen. Jeg sitter og leser litt i Per Pettersons bok «Menn i min situasjon» og blir så imponert over beskrivelsene hans. Hvordan han beskriver den såre følelsen hos en mann som er forlatt først av kona, og så av barna. Og hvordan forlattheten kommer til uttrykk på ulike måter.

Og så skriver jeg litt. Skriver litt dagbok og reflekterer over gårsdagen og uka som har gått, den første hele uka i det nye året. Jeg er alltid litt bevisst i den uka på at det er første uka i et nytt år. Den skal liksom angripes og gjennomføres på en annen måte enn andre uker, bare fordi det er den første. Og det føles alltid som en liten seier når fredagen kommer og jobbuka er over og man har kommet seg helskinnet gjennom. Jeg vet ikke hvordan det hadde vært å ikke kommet seg gjennom, for både uka og jobben er ganske lik som mange andre uker, men likevel. En god følelse kjennes når helgen kommer og man tar inn over seg at også det nye året har helger. Også det nye året har fredager der man kan slippe seg ned, slappe av, tygge canasta-blanding og lese lange reportasjer på Harvest. Det nye året har også lørdager å gi, rolige morgener uten krav, og kvelder med prat og hygge.

Rundt årsskiftet har jeg flere år reflektert gjennom å bruke et hefte fra https://yearcompass.com. De har utgaver på mange språk, også norsk, og de kan lastes ned og lagres på egen maskin. Å se tilbake gir takknemlighet og å se fremover gir håp, Og selv om jeg synes januar kan være mørke og tung, så er jeg også håpefull. Var det noe jeg lærte i fjoråret, så var det at livet er ikke så mye enten-eller, det er mer både-og. Livet er både sorg og glede, håp og mismot, både frihet og plikter. Livet er både tilhørighet og ensomhet, nærhet og avstand, både maktesløshet og ansvar. Livet er så mye.

Godt nytt år!

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Avstand

så langt
det er
så mye avstand
du trenger

du velger
å stå
langt borte
beskyttet fra alt
du ikke vil vite
ikke spørre
ikke undre

kanskje
det er lettere
for deg

hvor vondt
det gjør
i meg
får du aldri vite

Anne-Grete januar 2026

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Fra nå av

Fra nå av
blir det ikke mørkere

lyset
er på vei
brer om seg
hver eneste dag

først sekunder
minutter
så timer

lyset skinner
i mørket
og mørket har ikke overvunnet det

fra nå av
kan håpet skimtes
i en blå flik
av himmel

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Med oss

den beste følelsen
å få bli med 
å høre til 
å være ønsket
«vil du være med oss»

jeg hører 
en øm stemme
ser 
et nyfødt barn

med oss 
er Gud
Han med oss

ikke bare ord
uttalt i århundrer 
men i kropp
en liten gutt
som oss

med oss er Gud

jeg er ønsket
jeg hører til
jeg er med

Anne-Grete, 21. desember 2025

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , , , , , | 1 kommentar

Kroppsspråk

Kroppen snakker
et ordløst språk

før lukket jeg ørene
ba den tie
stengte den ute

Kroppen snakker 
høyere
skriker
på et språk jeg ikke forstår

som et umulig barn
brøler 
når det har blitt oversett

uro i magen
spenning i nakken
banking i hjertet

hva sier du? 
hva sier jeg?
Jeg skjønner ikke 
hva vil du nå?
hva vil jeg nå?

Kan du oversette
til et språk
jeg kan forstå?

Anne-Grete, 19. desember 2025

Publisert i Dikt | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dagens himmelske meny

Kullsvart morgen med stjerner på
til frokost
disig himmelblå vintersol 
til lunsj
Pastellrosa hvelving 
til middag

Skal det være 
litt dugg
til kvelds?

Anne-Grete, 17. desember 2025

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Fire måneder

Fire ganger
har månen rotert 
hele veien rundt 
jorda, landet
byene
fire ganger her
fire ganger der
hun der
jeg her
nå speider vi etter månen
sammen

Anne-Grete, 16. desember 2025

Publisert i Dikt | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Hjerterytme

Rytmen i en kropp
kjennes under knærne 
liggende på matta

Fra natta
rytmen av adagio
men denne morgenen
en hurtig allegro
bankende, jevnt
men urolig.

Hvorfor slik hastverk, hjerte? 
En vintermorgen
når dagen 
ennå venter på tillatelse
til å komme i gang?

Hvor skal du, hjerte? 
Kan vi bli enige om 
andante
gangfart

slik at 
jeg kan slå følge? 

Anne-Grete 15. desember 2025

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt i desember

Mitt mørke er så altfor mørkt
en morgen i desember.
Jeg venter på en mulighet 
med letthet og med liv. 

Mitt hjerte er et knuget sted
en morgen i desember,
for ingen tegn til endring 
kan jeg skimte herifra. 

I stillheten, bak tankens støy,
en morgen i desember, 
når mørket har fått spalteplass
og full oppmerksomhet

da kan et lite frø av liv
– en morgen i desember –
få kjennes i små spredte glimt
og leve dagen ut. 

For mørket skal få ha sitt rom
en morgen i desember,
så lyset kan få vise seg 
som livets stille venn.

For aldri skal det bli så mørkt
en morgen i desember, 
at lyset ikke skal få si: 
«Jeg finnes altid, jeg.»  

Anne-Grete, 14. desember 2025

Publisert i Dikt, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Rastløst a-menneske

«For det meste er hun rastløs, tenker alltid på det neste hun skal. Bortsett fra om kvelden i sofaen, hvor hun ikke klarer å komme seg opp. Hun vet ikke hva hun skal, har ikke lyst til noe. Har gjennom flere år spurt sine bekjente: Hva gjør dere om kvelden? De sier at de pusler rundt. Hun ville helst hoppet over kveldene, faktisk også ettermiddagene.»

Fra Helle Helles bok «Hafni forteller», forlaget Oktober

Publisert i Lett blanding | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar