Salme av Eyvind Skeie

Noen har mistet ei mor. Ei bestemor. Ei kone. Ei søster. Ei tante. Døden er en skummel gjest. Den kommer noen ganger ventet, andre ganger helt uventet. Da er det godt å vite at det ligger noe godt og venter på den andre siden. Det beste, faktisk.

Salmen av Eyvind Skeie med melodi av Asbjørn Arntsen er en vakker beskrivelse av slik det kanskje kommer til å være på den andre siden. Og jeg tenker på filmen «Reisen til det ytterste hav» basert på ei av Narnia-bøkene av C.S. Lewis, hvor løven Aslan møter barna på stranda etter at den store kampen er over. Slik håper jeg det vil være.

Forløst og befridd skal du møte
din frelser på stranden en gang.
Det er i den tidlige morgen,
og alt det du hører er sang, og alt det du hører er sang.

Fremdeles bedøvet av søvnen
du kjenner et underlig savn.
Da tar han forsiktig omkring deg
og hvisker helt stille ditt navn, og hvisker helt stille ditt navn.

Det er i den tidlige morgen,
og solen er gjemt bak en sky.
Da ser du forundret omkring deg
og aner at verden er ny, og aner at verden er ny.

Du kjenner hans hånd mot din panne.
Han sier: «Jeg ventet deg, venn.
Og alt det du mistet på jorden,
det skal du i dag få igjen, det skal du i dag få igjen.»

Fra 316 salmer og sanger

Publisert i Dikt, kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ord fra sommeren

Ferien er over, og sommeren er snart på hell. Om noen spør om jeg har hatt en fin ferie, ser jeg ned på brune føtter og svarer «ja» uten nøling. Sol og varme er for meg en sikker kur for å samle energi til nok en ny høst og vinter. Denne sommerferiens siste uker har vært en eneste stor lading. Jeg har fått fylt opp batteriet med langsomhet, lesing, samtaler, skog, solnedganger, familienærvær, ro – og liv.

Tidlig i sommer leste jeg om nonnene søster Judy og søster Val på 77 år som har klart å sette sikkerhet på dagsorden i USAs mektige våpenindustri. I et land hvor nærmere 1 million nålevende kvinner har blitt skutt eller skutt mot av partneren, har de klart – ved hjelp av aksjekjøp i store våpenfabrikanter med kristne amerikaneres pensjonsfond – å få våpenindustrien til å gå i seg selv og begynne å sikre at ikke våpen utløser skudd i feil hender. Nonnene siterer Katarina av Siena: «Det er taushet i møte med uretten som dreper verden.» Og de selv «jobber som om alt avhenger av dem, og ber som om alt avhenger av Gud». Inspirerende!

I ferien leste jeg boka «Omriss» av Rachel Cusk, ei bok som vi diskuterte på #boktwitter i dag. Der lar forfatteren en av personene i boka skildre livet slik:

«I ekteskapet sitt, innså han nå, hadde framskrittsprinsippet alltid vært det styrende, i anskaffelsen av hus, biler, higenen etter høyere sosial status, flere reiser, større vennekrets. Til og med produksjonen av barn føltes som et obligatorisk stoppested på den halsløse reisen; og det var uungåelig, skjønte han nå, at så snart det ikke fantes flere ting å tilføye eller forbedre, ingen flere mål å nå eller stadier å forsere, virket det som om reisen hadde nådd sluttpunktet, og han og kona ble overmannet av en sterk fornemmelse av meningsløshet og følelsen av å ha blitt rammet av en eller annen sykdom, som egentlig bare var følelsen av stillstand etter et liv med altfor mye bevegelse, lik den sjømenn opplever når de går på tørt land etter å ha vært for lenge til sjøs…..»

Det minner meg om sitatet av Arthur Schopenhauer som jeg kom over i forbindelse med kryssordløsning i helgen: «Det er med velstand som med sjøvann – jo mer man drikker, jo tørstere blir vi.» Tankevekkende!

Boka «Søsterklokkene» av Lars Mytting er også blitt fortært i passe doser gjennom sommeren. Ei god bok, som absolutt anbefales. Litt norgeshistorie får man med på kjøpet. Og setninger man kan smile av lenge etterpå, eksempelvis «Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp har reist». Gjenkjennende! (Unnskyld bergensere, men kan dere forstå at vi opplever det sånn?)

De siste dagene har jeg lest Johannesevangeliet. Det er vanskelig å trekke ut enkelte «gode ord» når hele evangeliet er tettpakket av dem. Men etter et møte med et menneske som hadde det veldig vanskelig, synes det viktig å nevne vers 5 fra det første kapittelet: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». Trøstende!

Publisert i kristendom, Litteratur, Oppmuntring | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bønn av Ylva Eggehorn

Fins det en enda smalere vei å gå
fins det en enda dypere dal å møte
fins det et enda enklere liv å få
gi meg det beste, Jesus
vis meg hvordan.

Fins det et større «ja» enn det svar jeg ga
fins det et enda dypere nei å møte
fins det et enda klarere steg å ta
gi meg det beste, Jesus
vis meg hvordan.

Fins det et enda sannere ord å gi
fins det en enda dypere kjærlighet å møte
fins det en enda renere bønn å be
gi meg det beste, Jesus
vis meg hvordan.

Hvis ikke hvetekornet faller og dør
dypt i jorden, dypt i det stille mørket
blir det et ensomt korn, men hvis det dør,
fødes det på nytt i Jesus
helt i hans lys.

Dypest sett var valget aldri ditt sier han
og den smaleste veien er mine krav
om at du skal forstå at intet er ditt
gi meg ditt beste, mitt barn
du skal forstå
gi meg ditt beste, mitt barn
du skal forstå

hvis ikke hvetekornet faller og dør
dypt i jorden, dypt i det stille mørket
blir det et ensomt korn, men hvis det dør
fødes det på nytt i Jesus
helt i hans lys.

Luther Forlag 1974: «På marken»

Publisert i Dikt, kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Det beste i livet VIII

  • Å være omtrent ferdig innflyttet i et hjem som forhåpentlig kan være en god og trygg base i mange år etter å ha bodd i et hus som skal rives
  • Å ha ferie og tid til å være ute i sola midt på dagen
  • Å ha en god familie
  • Å ha fast inntekt
  • Å ha frysen full av rørt jordbærsyltetøy
  • Å vente venner på besøk og glede seg
  • Å få svar fra Gud i form av et menneske som tilbyr seg å hjelpe med akkurat det du trenger
  • Å kunne bety noe for noen
Publisert i Hverdag, kristendom | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dronningstien

Forrige helg var jeg på jentetur til Hardanger for å gå Dronningstien. Vi reiste fra Kristiansand fredag morgen og var fremme i Lofthus på ettermiddagen. Kvelden var lun og vi kunne sitte ute på verandaen.

Neste dag våknet vi til drømmevær. Vi spiste frokost og lagde niste, og så kjørte vi til kaien ved Bunnpris og parkerte der. En lokal skyssmann kom og hentet oss og kjørte oss til Røte der turen begynte, ca. 200 moh. Derfra gikk det traktorvei til Heng på 890 moh. der Dronningstien starter.

Å ha så flott vær på en tur hvor det er fantastisk utsikt nesten hele tiden, var helt magisk. Det var aldri bratt og skummelt langs selve stien, men det var flere utstikkere der man kunne gå ut mot kanten av fjellet og få gode bilder ned mot fjorden.

Vi brukte hele dagen på turen, men man går den greit på 5 – 7 timer. Det tøffeste var nesten å gå nedover. Det kjente man godt i lår og legger, spesielt de neste par dagene.

Har du ei ledig helg i sommer med utsikt til pent vær på Vestlandet, anbefaler jeg Dronningstien! Den er tilgjengelig for store barn og normalt sporty voksne, og går i nydelig og lettgått terreng, og med omgivelser som den beste norgesreklame. Vil du vite mer, legg igjen en kommentar eller se her.

Publisert i Travel, Trim | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Himmel

«La meg få et glimt av himmel» synger Sigvart Dagsland i en sang. I helgen fikk jeg mer enn et glimt av himmel da jeg var på overnatting ute i Bymarka i hengekøye under åpen himmel. Det var ganske flott! Først en vakker solnedgang, så rigge seg til i soveposen med gode liggeunderlag og finne en god stilling. Så bare ligge og bli vugget av vinden og stirre opp på himmelen. Lenge. Så slumre litt, og så igjen ligge og kikke opp på stjernehimmelen. Undre seg litt over at det tok så lang tid før det ble helt mørkt. Og neste gang man gløttet på øynene – se at himmelen allerede var begynt å lysne av dag før klokka var 4.

På Ravneheia i Bymarka.

Det har blitt mange turinnlegg på bloggen i det siste. Det er rett og slett fordi jeg har fått så mange fine turer og at jeg blir så inspirert av å komme meg ut i naturen. Dessuten er jeg skadefri og i god form, så jeg har overskudd til å arrangere turer og faktisk komme meg ut.

Ellers har jeg blitt fortapt i boka «Alt jeg vet om planter». Den passer godt inn i den grønne epoken min. Det er en biografi fra Anne Hope Jahren, en planteforskende amerikaner med norske aner. I tillegg til å ha en utrolig god fortellerpenn hvor hun beskriver en tøff forskerkarriere, får hun frem det fascinerende med planteliv generelt. Og jeg tenker på Martin Luthers ord: «Om verden går under i morgen, vil jeg likevel plante et epletre i dag.» Rundt oss hører vi ganske dystre spådommer om klima og miljø, men samtidig en økende bevissthet om vår avhengighet av naturen og et ønske om å ta vare på den og sikre at neste generasjon kan ta over ei frisk moder jord.

Har du lyst å få mer enn et glimt av en himmel og en flott naturopplevelse, anbefaler jeg ei natt i hengekøye. Få med deg en venn, et barn eller en kollega og gå ut og heng litt! Det er gøy å henge sammen!

«Blir du med ut og henge?»

Publisert i grønn hverdag, Hverdag | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Små turer er også turer

De siste ukene har jeg fått meg noen fine turer. Dagstur til Aalborg med søster, niese og sønn, telttur ved Salvestjønn med mannen, topptur til Linnåsen fra hytta med vennefamilie og langturen «Bymarka rundt» med løpevenninne. Løpeturene alene er også fine turer, men de er trening mer enn tur.

Felles for turene er at de krever lite (Danmarksturen er et unntak), og så lenge man kan bruke beina og følge en sti, kan man få det til. Jeg føler meg utrolig heldig som kan gå, sykle eller kjøre noen få minutter, og så være i skau og turterreng. Og blir man litt lei av ett område, er det bare å begynne på et nytt. Om man kjører 20 minutter i bil, har man nærmest ubegrensede turområder å ta av.

Hvis du trenger turinspirasjon og bor sør i landet, anbefaler jeg Marits turblogg. Hun tar fine bilder og deler opplevelsene både fra nærområdet og utenlandsturer. Ellers fikk jeg noen gode turtips på bloggen til Tursøstre da jeg skulle ha min første overnatting i telt.

Hvorfor være inne når alt håp er ute?

Salvestjønn.

Publisert i Hverdag, Travel, Trim | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar