Forrige helg var jeg på jentetur til Hardanger for å gå Dronningstien. Vi reiste fra Kristiansand fredag morgen og var fremme i Lofthus på ettermiddagen. Kvelden var lun og vi kunne sitte ute på verandaen.
Neste dag våknet vi til drømmevær. Vi spiste frokost og lagde niste, og så kjørte vi til kaien ved Bunnpris og parkerte der. En lokal skyssmann kom og hentet oss og kjørte oss til Røte der turen begynte, ca. 200 moh. Derfra gikk det traktorvei til Heng på 890 moh. der Dronningstien starter.
Å ha så flott vær på en tur hvor det er fantastisk utsikt nesten hele tiden, var helt magisk. Det var aldri bratt og skummelt langs selve stien, men det var flere utstikkere der man kunne gå ut mot kanten av fjellet og få gode bilder ned mot fjorden.
Vi brukte hele dagen på turen, men man går den greit på 5 – 7 timer. Det tøffeste var nesten å gå nedover. Det kjente man godt i lår og legger, spesielt de neste par dagene.
Har du ei ledig helg i sommer med utsikt til pent vær på Vestlandet, anbefaler jeg Dronningstien! Den er tilgjengelig for store barn og normalt sporty voksne, og går i nydelig og lettgått terreng, og med omgivelser som den beste norgesreklame. Vil du vite mer, legg igjen en kommentar eller se her.
«La meg få et glimt av himmel» synger Sigvart Dagsland i en sang. I helgen fikk jeg mer enn et glimt av himmel da jeg var på overnatting ute i Bymarka i hengekøye under åpen himmel. Det var ganske flott! Først en vakker solnedgang, så rigge seg til i soveposen med gode liggeunderlag og finne en god stilling. Så bare ligge og bli vugget av vinden og stirre opp på himmelen. Lenge. Så slumre litt, og så igjen ligge og kikke opp på stjernehimmelen. Undre seg litt over at det tok så lang tid før det ble helt mørkt. Og neste gang man gløttet på øynene – se at himmelen allerede var begynt å lysne av dag før klokka var 4.
Det har blitt mange turinnlegg på bloggen i det siste. Det er rett og slett fordi jeg har fått så mange fine turer og at jeg blir så inspirert av å komme meg ut i naturen. Dessuten er jeg skadefri og i god form, så jeg har overskudd til å arrangere turer og faktisk komme meg ut.
Ellers har jeg blitt fortapt i boka «Alt jeg vet om planter». Den passer godt inn i den grønne epoken min. Det er en biografi fra Anne Hope Jahren, en planteforskende amerikaner med norske aner. I tillegg til å ha en utrolig god fortellerpenn hvor hun beskriver en tøff forskerkarriere, får hun frem det fascinerende med planteliv generelt. Og jeg tenker på Martin Luthers ord: «Om verden går under i morgen, vil jeg likevel plante et epletre i dag.» Rundt oss hører vi ganske dystre spådommer om klima og miljø, men samtidig en økende bevissthet om vår avhengighet av naturen og et ønske om å ta vare på den og sikre at neste generasjon kan ta over ei frisk moder jord.
Har du lyst å få mer enn et glimt av en himmel og en flott naturopplevelse, anbefaler jeg ei natt i hengekøye. Få med deg en venn, et barn eller en kollega og gå ut og heng litt! Det er gøy å henge sammen!
De siste ukene har jeg fått meg noen fine turer. Dagstur til Aalborg med søster, niese og sønn, telttur ved Salvestjønn med mannen, topptur til Linnåsen fra hytta med vennefamilie og langturen «Bymarka rundt» med løpevenninne. Løpeturene alene er også fine turer, men de er trening mer enn tur.
Felles for turene er at de krever lite (Danmarksturen er et unntak), og så lenge man kan bruke beina og følge en sti, kan man få det til. Jeg føler meg utrolig heldig som kan gå, sykle eller kjøre noen få minutter, og så være i skau og turterreng. Og blir man litt lei av ett område, er det bare å begynne på et nytt. Om man kjører 20 minutter i bil, har man nærmest ubegrensede turområder å ta av.
Hvis du trenger turinspirasjon og bor sør i landet, anbefaler jeg Marits turblogg. Hun tar fine bilder og deler opplevelsene både fra nærområdet og utenlandsturer. Ellers fikk jeg noen gode turtips på bloggen til Tursøstre da jeg skulle ha min første overnatting i telt.
Hvorfor være inne når alt håp er ute?
April er et flott måned her på Sørlandet. Det er begynt å bli grønnskjær på trærne, og varmen har kommet forsiktig smygende. Ennå er det dager hvor vinden er bitende kald, og vi har ennå nattefrost inni mellom, men dagene blir stadig varmere når sola får lov å skinne litt.
I formiddag var jeg og en kollega på tur til Skråstadvarden. Vi valgte turløypa som foreslått i boka «32 nærturer i Kristiansand» med start og stopp på Gill, og med løype via Løeknotten opp og via Urdalen ned. Det var en fin tur i nydelig vårvær med blåveis, fuglesang og varme. En slik tur gjør en sliten, men man får så mye energi også, både fra naturopplevelsen og det å dele den med en god venn. Når hverdagen er hektisk og slitsom iblant, er det viktig å bruke helgene til noe som gir energi og løfter en ut av hverdagsmaset.
I kveld var det konsert på programmet – en annen ting som gir energi. En kveld med korsang, allsang og påskesalmer – delt med ei god venninne – er et sikkert kort. Bare synd at konserten er så raskt ferdig! Nå har jeg funnet frem god musikk og sitter og koser meg med korsang på anlegget hjemme.
Ønsker alle lesere ei god uke!
«Det er to måter å få nok på. Den ene er å fortsette å karre til seg mer og mer. Den andre er å ønske seg mindre.
G.K. Chesterton
I morgen begynner fastetiden. Denne tiden på året som mange ikke har noe forhold til, men som likevel blir markert med fastelavnsris og -boller. Jeg er usikker selv på om jeg skal gjøre noe ut av den. Fra ei side har jeg godt av det, for eksempel mindre skjermtid, droppe godteri, unngå shopping. Men på den andre side så blir jeg ofte trigget av det jeg ikke kan eller bør, slik at jeg får dobbelt så lyst på godteri, henger enda mer på Instagram enn normalt eller finner ut at jeg trenger mye nytt.
«Du blir det du gjentar» har jeg lest noen ganger i det siste. Det tror jeg på. Og «Du tenker deg ikke fram til en nye måter å leve på. Du lever deg frem til en ny måte å tenke på». Hvis man starter med en god vane, eksempelvis å sykle til jobben, så blir det etterhvert automatisert slik at jeg ikke hver dag vurderer om jeg skal sykle til jobben eller ikke, jeg bare gjør det. Jeg er aldri innom vurderingen, omtrent som at de fleste av oss ikke vurderer om vi skal pusse tennene eller ta klesvasken, vi bare gjør det. Det krever noe ekstra å lage nye vaner og å bli i dem. 21 dager har jeg hørt. Jeg har prøvd mange ganger å starte med noe som jeg tenker skal vare, men som bare sklir ut i sanden: Re opp sengen like etter at jeg har stått opp, alltid ta ut av oppvaskmaskinen med det samme den er ferdig, rydde matvarene fra butikken HELT på plass og ikke la dem mellomlande på kjøkkenbenken osv. Andre vaner har jeg lykkes med i lange perioder.
Så hva ønsker jeg å oppnå ved en eventuell faste fra noen goder i livet? Kanskje takknemlighet? Frihet fra «avhengighet»? Overskudd til andre rundt meg? Større perspektiver? Slankere kropp?
Fra Bibelens side er det klart hvilke verdier som er viktige:
Er dette den fasten jeg har valgt,
Jesaja 58,5.
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?
6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
7 å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
