Dikt av Stein Mehren

BØNN (IKON)

Vi ber ikke om utskrifter
forklaringer, diagnoser, prosedyrer
Vi ber ikke engang om overbevisninger
Vi ber om å bli sett av en annen
Vi ber om et ansikt

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Verdier

I påsken hadde familien min og jeg det moro med å ta personlighetstester. Vi svarte på spørsmål og plasserte oss selv på en skala for å finne ut hva slags bås vi til slutt ville høre inn i. Ikke uventet ble jeg «konsul», definert som en person som er omsorgsfull, sosial og populær, alltid ivrig etter å hjelpe mennesker. Vel føler jeg meg ikke helt hjemme i beskrivelsen om at jeg og andre konsuler er festens midtpunkt, men på mange av områdene kjente jeg at det stemte, for eksempel at jeg er konfliktsky, liker å ta ansvar og liker å bruke kreftene og tiden på «de nære ting».

I forrige uke var jeg på konferanse med temaet «verdien av arbeid». Her var det ulike innslag, blant annet av grunnleggeren av Stormberg som har ansatt 1/4 av sine ansatte blant mennesker som oftest står utenfor arbeidslivet pga. rus, lovbrudd eller psykiske lidelser. Det var inspirerende å høre ham fortelle hvordan han valgte å stole på sine ansatte selv om ingen tidligere har stolt på dem og hvordan de vokste som mennesker da han ga dem tillit og ansvar. Han har valgt å bygge en bedrift i tråd med sine verdier, og han klarer å skape overskudd uten å kun tenke profitt. Ikke minst gir han mennesker en mulighet til å oppleve mestring og glede ved å ha et arbeid å gå til og tjene sine egne penger.

På samme konferanse hørte jeg også en kvinne som har hatt en karriere som fremdeles er noe uvanlig, med flere jobber som tidligere har vært mannsdominert, og som har vært i posisjoner der hun har måttet tåle mye oppmerksomhet pga. sitt kjønn. Hun oppfordret oss til å si mer «ja», og gjorde litt narr av trenden med å «tørre å si nei». Ved å si ja til ansvar, til verv og til jobber som krever noe ekstra av oss, vil vi få så mye igjen. Det å ta ansvar og kjenne mestring og glede over et godt utført arbeid, var noe som gikk igjen. Og med godt arbeid mente hun det måtte være nok med «godt nok». Ikke perfekt, ikke med så høye krav at man bukker under og gir opp, men godt nok. For henne og for mange gir det mye mening og verdi til livet i å jobbe, og den strukturen over hverdagen og vekslingen mellom arbeid og hvile var noe hun savnet etter å ha blitt pensjonist.

I mange sammenhenger kan man høre at om man lever etter sine verdier, vil man ha det godt, selv om livet butter imot og ikke alltid er like behagelig. I personlighetstesten fikk jeg bekreftelse på at det jeg driver med i det vanlige faktisk er noe som passer meg godt, selv om jeg ikke tenker at jeg alltid skal gjøre det jeg til nå har gjort. Jeg tror at det er viktig å søke utfordringer på ulike plan og å trø litt ut i det ukjente, å si ja til noe man kan mestre «godt nok» og å stille seg spørsmålet av og til: Lever jeg i tråd med mine verdier? Hvis familie er viktig for meg – tar jeg vare på dem slik jeg ønsker? Hvis trofasthet er viktig for meg – er jeg tro mot det/de jeg bør være trofast mot? Hvis åndelige verdier er viktige for meg – lar jeg det få den plassen jeg ønsker i livet mitt? Hvis tilstedeværelse er viktig for meg – velger jeg bort oppmerksomhetstyvene som ødelegger for det?

Vi er nå blitt boligkjøpere og jeg utfordres igjen: Hvilken verdi har en bolig for meg? Skal den være et fint sted å vise frem? Skal den være et godt sted å være sammen med familien? Er det viktig hvilke farger den har, eller er det viktigere at innmaten er ordentlig? Skal vi ofre mye annet for å få en best mulig bolig, eller er det nok at at boligen er «god nok»?

Jeg vet ikke alt, men jeg vet noe om hva som er viktig for meg. Og om plutselig livet mitt skulle svingt inn på et sidespor, vet jeg at jeg ikke hadde angret på at jeg hadde gjort lite husarbeid og oppussing eller brukt mye tid på de som betyr noe for meg, tvert imot.

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Noen ganger

Noen ganger
gjør jeg alt annet
enn det jeg hadde tenkt

Noen ganger
er det viktige
helt uviktig

Noen ganger
er det viktigste
det du ikke gjorde.

Publisert i Dikt | Merket med , , | 1 kommentar

Dikt av Stein Mehren

BØNN
Alt som er skadet i oss
blir så lett forvandlet til hat
alt som er gått i stykker
gjør oss ofte mindre enn det minste stykket

Så ta da alt som er knust i meg
som et bevis på min styrke
Ta mine drepte drømmer
mine sammenknyttede lengsler
og fold dem ut
til et åpent ja til livet

Denne lukkete hånd som slår
er kanskje drømmen jeg ikke våget drømme
eller håpet som plutselig brast
Å, Herre, ta min hånd, åpne den og før meg frem.

Publisert i Dikt, kristendom | Legg igjen en kommentar

Det beste i livet VI

  • Barn som kommer hjem på påskeferie
  • Påskemarsipan til halv pris
  • Lyse vårkvelder
  • Varmen fra sola når du går fra jobb
  • Gode kolleger som blir glade for å se deg
  • Vaskemaskinen som tar unna klesvasken
  • Ei god seng som omfavner deg etter en lang dag
  • Bøker som får deg til å se hva som er det beste i livet
  • En krimserie som gjør deg takknemlig for de menneskene du har rundt deg
  • En kropp og to føtter som virker
  • En god kopp kaffe og en skravl med ei venninne

 

 

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Vårlengt

Etter vinterferien pleier min vårlengt å slå til for fullt. Jeg tillater meg å begynne å vente da. For før det er det tross alt vinter, snø eller ei. Men i år har jeg måttet vente lenge. Vi er ei drøy uke unna april, og vinteren har ennå et hardt grep om oss. Riktignok har snøen smeltet litt og dagen blitt mye lysere og lengre, men kulda gjør at det stadig er glatt og stadig isete føre. Jeg lengter mot varm og tørr asfalt, sykkelføre og sol!

I år som i fjor har jeg ufrivillig løpepause. Plantarfascitt er noe dritt, rett og slett! Jeg lenger etter å kunne løpe, etter å være ute, etter å være sprek(ere). Styrketreningen har blitt gjort kun fordi jeg håper det skal få meg tilbake i løpeskoene, og selv om jeg utsetter det og sliter med motivasjonen, har jeg fått til to styrketreningsøkter hver uke siden jeg fikk diagnosen. Jeg håper virkelig at jeg blir friskmeldt hos fysioterapeuten like over påske!

Jeg lengter etter tynne klær og lette sko. Etter kaffe på verandaen, sol i øynene og lukten av skog. Er du her snart, vår? Kommer du i år også?

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Skam

Nei, jeg tenker ikke på tv-serien som er blitt kritikerrost og eksportert til hele verden og sett av en generasjon ungdommer. Jeg tenker på skammen som man gjemmer innerst i de mørkeste krokene av livet hvor man håper at ingen lys slipper inn og åpenbarer hva som finnes der. Skammen som ikke handler om hva man gjør eller ikke gjør, men hvem man er eller ikke er. Skammen som får en til å føle seg så liten og så lite verdt.

Thorvald Steen skriver om blant annet skam i boka «Det hvite badehuset». Boka handler om egenopplevd skam over å være slik han er, med en muskelsykdom som gjør at han gradvis mister førlighet og kontroll over kroppen. Den handler også om en familie som skammer seg over sine egne familiemedlemmer på grunn av sykdommen, og derfor velger å fortie sannheten for neste generasjon.

Jeg tror at i dag er sykdom og svakhet skambelagt for mange. I dagens samfunn med vellykkethet og kontrollbehov er det nærliggende å føle skam når man ikke mestrer livet på samme måte som flertallet. Når idealet er å være sterk og fri med alle verdens muligheter for sine føtter, vil den som av ulike grunner settes på sidelinjen lett kunne kjenne på skammen over å være «feil».

Den beste medisin mot skammens ensomhet er å dele den med en venn. Skammen er som trollet – den forsvinner når den kommer ut i lyset, eller om man sier det motsatt vei: «There is a crack in everything, that´s where the light gets in». Slipp skammen fri! Skammer du deg over å være for tykk? For tynn? Over å være arbeidsledig? Over å være hjemmeværende? Over å være dårlig forelder? Over å ikke tilfredsstille andres forventninger til deg? Over å være kronisk syk? Over dårlig status? Over å velge tradisjonelt? Over å miste kontrollen? Over å ikke strekke til? Du er ikke alene. Vi har alle noe vi skammer oss over. Om vi slipper skammen fri, er jeg overbevist om at vi får et  rausere og mer inkluderende samfunn. Og vi får relasjoner som tåler en trøkk.

Publisert i Hverdag, Litteratur, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar