Leve enklere

«Dette er den store gjerning i vårt liv: å godta oss selv som en gave av Guds uendelige godhet». Karl Rahner

«Jeg beundrer dere kristne for at dere gir til de fattige og besøker de innsatte i fengslene. Dere tar dere av de svake. Men jeg har aldri forstått hvorfor dere ikke aksepterer svakheten og fattigdommen i dere selv». Carl Gustav Jung

«Kan min svakhet være et vindu mot Gud?» Barbro Raen Thomassen

Fra boka «Som liljene på marken – om å leve enklere» av Barbro Raen Thomassen

Publisert i kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Halvmaraton i Mandal

Etter to pandemi-år uten store, organiserte løp, valgte jeg tidligere i sommer å melde meg på halvmaraton i Mandal denne sesongen. Det er en flott opplevelse å delta i løp, og så var det praktisk at det var i nabobyen og kort reisevei. Mandal er også ganske flat, med Furulunden som en del av løypetraseen, så det fristet.

I dag var dagen kommet. Jeg hadde gjennom sommeren vært veldig i tvil både om det var mulig og om det var forsvarlig å løpe, etter vondt i hoften gjennom hele juli. Men etter å ha fått god behandling av fysioterapeuten og forsikret meg at det ikke ville ødelegge noe å delta, bestemte jeg meg for å løpe, uten for store tidsmål. Jeg håpet jeg ville klare å holde et tempo på ca. 6 min/km, for da ville jeg komme i mål på 2 timer og 6 minutter. Om det ville gå noe tregere, var det helt greit. Halvmaratonen var lagt opp med 2 like runder på 10 km, og så en ekstra sløyfe første runde for å nå 21,1 km.

Allerede før vi la ut fra start, på oppvarmingen, skjønte jeg at det ville bli en kamp mot varmen. Det var sol fra nesten skyfri himmel og ca. 23 grader, og kl. 11 var det allerede ganske trykkende i Mandal sentrum. Men starten gikk greit og vi var alle ved godt mot der vi løp ut i god fart. Det er alltid krevende å holde igjen i starten når alle er ivrige, men jeg fant en fin rytme like under 6 min/km. Jeg hadde delt opp løpet i 4 deler: Første 5 km skulle jeg ha fokus på etablere en fart jeg kunne tåle og holde, neste 5 km skulle jeg bruke til å bevare farten og ha fokus på omgivelsene, neste 5 km skulle jeg jobbe og siste 5 km skulle jeg forvente å slite. De første 5 km gikk greit. Jeg hadde litt sting, men ikke verre enn at jeg opplevde at kroppen tålte det fint. Jeg hadde ikke spist på flere timer, men var heller litt sulten ved start, slik det skal være på løp. Jeg tok en ørliten pause og fikk i meg litt vann på første drikkestasjon, men innså like etterpå at jeg burde drukket mer. Det var så varmt i solen, og flere partier var uten skygge. De neste 5 km var varme, men gikk ganske bra. Jeg fokuserte på hva jeg skulle gjøre, og gledet meg til drikkestasjon rundt 10 km. Der tok jeg både sportsdrikk og vann, det var helt nødvendig.

Da vi var rundt 11 km uti løpet, løp vi gjennom sentrum der start-og målområdet var. Der ble navnene våre ropt opp da vi passerte, og masse folk og liv ga energi til å løpe på. Dessverre løp jeg litt for hardt der, for da vi kom ut til Furulunden ca. 12 km, var jeg nær ved å gi opp. Pulsen var altfor høy, og jeg hadde skikkelig sting. Sånne knip som gjør at du bare vil krøke deg sammen. Jeg valgte å gå noen hundre meter, og bestemte meg likevel for at jeg ikke skulle bryte. Jeg er en fullfører! Det ble mange gåpartier frem til neste drikkestasjon på Sjøsanden camping, og der, ved ca. 15 km, tok jeg både banan, vann og sportsdrikk. (Eller var det sterk saft? Det gjorde i alle fall veldig godt!) Så var det siste fjerdedel igjen. Jeg begynte å skjønne at det kom til å gå, bare jeg tok noen gå-«pauser» innimellom. Jeg prøvde å justere tempoet ned og løpe saktere, men beina hadde liksom bare et tempo, og det var litt for raskt. Så da fant jeg ut at jeg bare løp når jeg orket og gikk når jeg måtte. Og så begynte jeg å telle ned mot mål og si til meg selv hvor få km jeg hadde igjen, i stedet for å si hvor mye jeg hadde løpt.

Rundt ca. 18 km satte jeg alt mitt håp på at de privatpersonene som stod med vannslange og tilbød en forsiktig dusj, ennå stod der, og heldigvis gjorde de det! Det var helt utrolig godt å få en liten kalddusj og få kjølt seg ned. Det ga litt energi til å ta fatt på de siste km som var kjedelige langs med E39. Da vi passerte 19 km klarte jeg fremdeles ikke å løpe jevnt, selv om jeg visste at det var kort tid igjen. Så jeg måtte gå i perioder da også. Vi var flere som slet, og vi prøvde å oppmuntre hverandre. Jeg tror jeg løp fra en mann som jeg hadde holdt følge med stort sett hele løpet, da var han helt gåen.

På drikkestasjon like før mål, valgte jeg å ta drikke, for jeg var så aldeles tørr i munnen. Og glad var jeg for det, for da jeg kom i mål, fant jeg ikke hverken drikke, mat eller medalje. Jeg gikk rundt i en tåke, og hørte ikke kolleger som ropte på meg, for kroppen skrek etter drikke. Kollegene viste meg hvor drikken stod, men da jeg kom bort, var det bare en dunk med vann og ingen kopper! Heldigvis fikk jeg en kopp av en kollega som var ferdig, og fikk fylt et par kopper med vann. Så var det over! Så kunne jeg skravle med kollegene og høre deres opplevelser på 10-kilometeren. Og vi kunne klage litt sammen over det som gikk dårlig og være fornøyde med det som gikk bra. Kiosken ved kaia fikk god omsetning på brus, og jeg måtte også innom for å få i meg sukker og væske.

Så var det å rusle tilbake til bilen ved Mandalshallen for å få på seg noe tørt tøy og få av seg skoene og kjøre hjem. Jeg var sliten, men ikke lengre utslitt. Hjemme var det godt å få seg en dusj, legge ut litt bilder på sosiale medier og få i seg enda mer drikke og litt mat. Og kjase litt med mannen som også hadde hatt langtur i dag, dog ikke konkurranse, og på sykkel. Men de hadde kjent på den slitsomme varmen, de også.

Speakeren i målområdet takket Vårherre som ga oss så bra vær i dag, men jeg takket Vårherre for skyer og vind 🙂 På sånne løp er sola en negativ faktor som gjør en sliten både i kropp og hode, selv med caps som beskyttelse.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg løper langt når jeg hadde det så vondt og tungt? Her har du mine viktigste grunner:
– Fordi jeg kan! Mange har ikke mulighet eller helse, men jeg har det. Jeg kan!
– Fordi det er fint å ha et mål med den daglige treningen. Det er litt vanskeligere å droppe den løpeturen i dårlig vær når du vet at du bør ta den for å holde deg i form eller komme i form til et løp der fremme.
– Fordi det gir en enorm mestringsfølelse og mental trening å stå i det vonde og fullføre noe som krever en ekstra innsats både for kropp og sinn. Å jobbe med tankene når du aller helst vil bryte, tror jeg bare er sunt og kan tas med inn i andre sammenhenger med motgang i livet.
– Fordi løp gir løpsglede som du deler med andre! Jeg løp på en måte alene i dag, ingen venninner eller andre kjente var der på samme distanse, men jeg pratet med andre før mål, pratet med de som løp samme tempo underveis, og vi var et fellesskap som jobbet oss gjennom fra start til mål. I tillegg får du musikk, heiarop og oppmuntring underveis fra et entusiastisk publikum.
– Fordi løping gir god helse og overskudd i hverdagen. Å løpe langt (og heller litt tregt) gir muligens mindre risiko for skade enn rask løping, i alle fall når en er voksen og har født flere barn når man starter «karrieren».

Neste planlagte løp er i Skagen i starten av oktober, så det er bare å forberede seg mentalt på det og få noen gode fartsøkter for å øke kondisjonen. Bare løp!

Publisert i Løping, Trim | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Gå glipp

Sommeren er lesetid. Nylig leste jeg boka «Gå glipp» av Svend Brinkmann – «Begrensningens kunst i en grenseløs tid». Han argumenter fra ulike vinkler hvorfor man bør gå glipp av mer i livet, og viser det med politiske, eksistensielle, etiske, psykologiske og estetiske argumenter.

Jeg synes det er interessant å lese hans betraktninger rundt det å ta mindre enn vi har krav på, å øve seg i å være tilfreds med det man har og å bevisst gå glipp av goder. Samtidig krever det at samfunnet rundt oss er innrettet slik at vi på individnivå kan velge bort. Hvis vi bor i en by hvor det både er natur og kultur, trenger vi ikke alle eie en stor have og kjøpe alle bøker, men bruke naturen, parkene, bibliotekene og den offentlige transporten. Frihet til å lese er kanskje en undervurdert gave?

Søren Kierkegaard blir sitert fra sine «Oppbyggelige taler i forskjellig aand» fra 1847 at «Hjertets reenhed er at ville Ett. Skal det være ulikt, at et Menneske kan ville Ett, da Maa han ville det Gode». Hva skal vi bry oss om her i livet? Hva er viktig for oss? Er det godt? Er det verdt å bry seg så mye om noe at man faktisk velger bort mye annet – som også kan være godt? Hva er det ene, gode?

Så bet jeg meg merke i avsnittet om måtehold, en dyd som kanskje ikke får så stor oppmerksomhet for tiden. Brinkmann skriver at selv måtehold kan overdrives, og bli hellig, puritansk og uutholdelig, så vi bør være måteholdne med måteholdet!

Rådene fra psykologen Barry Schwartz som siteres i boka, vil jeg gjenta her. De handler om valg, og at vi med så mange valgmuligheter i ulike situasjoner som vi har i dag, står i fare for å bli mer ulykkelige. Her er hans 5 råd:
1) Det ville være bedre for oss om vi påla oss selv noen begrensninger av valgfriheten, i stedet for å gjøre oppgjør mot begrensninger.
2) Det ville være bedre for oss å strebe etter «godt nok» i stedet for å alltid skulle ønske seg det beste.
3) Det ville være bedre for oss om vi ikke hadde så store forventninger til resultatene fra våre beslutninger. Vi tror nemlig at vi har mer kontroll over tilværelsen enn det vi faktisk har.
4) Det ville være bedre for oss om de beslutningene vi tok, ikke kunne endres. Da kunne vi slippe å hele tiden gruble på om vi valgte riktig.
5) Det ville være bedre for oss om vi ikke var så opptatt av hvordan andre mennesker oppfører seg.

Jeg fikk også noe ut av avsnittet om røtter og ritualer. Å slå rot er et viktig menneskelig behov. Og ifølge Simone Weil blir vi rotløse hvis vi er i et landskap (altså et samfunn/en kultur) der det ikke er mulig å slå røtter. Dermed bør vi sette pris på ritualer, på gjentakelser, på det som gjenbrukes, det som holder seg over tid. Man trenger ikke å gjøre alt nytt. Ofte kan det gamle være like godt og gjøre like godt.

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sommer

God sommer til deg. Akkurat deg. Du som synes livet er topp og blomstrer når det er sommer, og du som synes livet er tøft og har det verre når tilsynelatende alle andre har det bra. God sommer til deg – midt i alt som er. Jeg synes naturen kommer tettere på om sommeren, og jeg legger mer merke til ulike fugleslag, lukten av en blomstrende hekk og fargene i blåbærene langs veien. Jeg synes menneskene kommer tettere på om sommeren, først og fremst de nærmeste, og jeg legger mer merke til både det gode og det litt slitsomme med menneskene rundt meg. Jeg kommer tettere på meg selv, og er mer oppmerksom på meg selv, og synes at det gode er endre bedre og det vanskeligere kan være enda kjipere om sommeren. Sommeren blir et slags forstørrelsesglass.

Det beste med sommeren er at det er flere muligheter til å kjenne seg levende. Gjøre litt mer utav ting, komme seg ut av komfortsonen, være litt rausere og mer spontan og oppleve noe annet enn i hverdagen. Se ei hegre med store, langsomme vingeslag, beundre skjønnheten i ei nyperose, stikke innom til naboen du ikke treffer så ofte eller sitte ute til langt på natt. Eller aller helst stå opp tidlig og padle en rolig tur på rolig sjø, nesten helt alene, og kjenne at her hører jeg til. På denne blå planeten, med sjø og hav på alle kanter. Og vite at jeg har en plass her, i sommeren, på sjøen, i slekt med alle andre, og med en Far som er min «øy i havet

Publisert i Hverdag | Merket med , , | 1 kommentar

Mental sminke

Jeg kom over et sitat av Abraham Heschel som jeg vil dele med leserne:

Vi har alle så mye mental sminke.
Vi har nesten mistet vårt ansikt.
Men troen kommer bare når vi står ansikt til ansikt
– det uutsigelige i oss
overfor det uutsigelse utenfor oss –
tillater oss selv i å bli sett,
å samtale,
å motta en stråle og gjenspeile den.

Publisert i kristendom, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Å føle seg levende

Jeg leser boka «Radikal ro» av Kathrine Vigdel. Den leses ikke fra perm til perm, for den er litt gjentagende og noen ganger litt selvsagt, men jeg plukker med meg noen korn her og der. Et av spørsmålene hun stiller leseren er: «Når føler du deg mest levende»?

Hennes svar er ikke det samme som ditt eller mitt. Hennes svar er å leve saktere, senke tempoet, rydde kalenderen og redusere prestasjonsjaget. Blant annet. Noe av det finner gjenklang hos meg, noe ikke.

Når føler du deg mest levende?

…….

Når føler jeg meg mest levende?

  • når jeg har en god samtale med et medmenneske
  • når jeg løper rolig langtur i «evighetstempoet» mitt
  • når jeg synger sammen med andre
  • når jeg er sammen med småbarn
  • når jeg padler
  • når jeg er med på å løse utfordringer på jobb
  • når jeg ser utover havet
  • når jeg sover ute i naturen
  • når jeg er i et trosfellesskap med andre
  • når jeg går for å gå, ikke for å rekke noe

I boken «Radikal ro» siteres forfatter, professor og menneskerettighetsforkjemper Howard Thurman som skriver: «Spør ikke hva verden trenger. Spør hva som får de til å føle deg levende, og gjør mer av det. For det verden trenger, er mennesker som er levende».

Nå er det snart sommerferie, og det gir ekstra muligheter til å gjøre mer av det som får oss til å føle oss levende. Kanskje å bade i sommerkaldt sjøvann også bør med på listen over? Og kanskje det skal være noe jeg skal gjøre mer av akkurat denne sommeren?

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , | 1 kommentar

Dikt/bønn/salme av Holger Lissner

Gå gjennom byens lange, rette gater,
du sommerlyse Helligånd.
Stryk ømt henover slitte, grå fasader,
og rør de trette smilebånd,
så troen gror
og håpet bor,
der dørene blir åpnet for de andre.

Lås porter opp når kveldene blir sene,
septembermilde kjærlighet.
Ja, syng om Gud for dem som er alene,
og dem som kjenner bitterhet,
så triste ler,
og blinde ser
at livet stadig vekk er verd å leve.

Blås ny luft over byens torg og plasser,
du vinterklare sannhets Ånd.
Treng inn i maktens grå kontorpalasser,
og tenn oss med Guds milde hånd,
så denne by
med lys på ny
kan smykke seg i glede til Hans komme.

Kom til oss når vi frykter andres dommer,
du vårens yre skapermakt.
Forkynn at Jesus Kristus, når han kommer,
vil gi oss liv, slik han har sagt!
Så går vi ut
i tro til Gud
og lever uten frykt i nådens sommer.

Diktet er tonesatt av Erik Sommer, og teksten er oversatt fra dansk til norsk av Eyvind Skeie. Hør den her.

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Rolf Jacobsen

NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene våre står vakt da og det
er en dis over hvelvene
noen timer da ingen
skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre i denne stund
da hjertene er som halvt åpne blomster.

Ord som gylne bier
skulle trenge inn der.
Gud lær meg søvnens språk.

Fra «Hemmelig liv», Gyldendal 1954

Publisert i Dikt | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Mai

Det nærmer seg allerede slutten av mai, og som stort sett hver eneste vår, blir dagene liksom borte mellom fingrene. På denne tiden får jeg ofte et behov for å trykke «pause» på livet, på dagene, for at ikke våren skal fare så raskt forbi. Det være nydelig med fridager fra jobb midt i uka med ekstra tid til familie og venner, men ukene flyr likevel så fort at jeg har lyst å stoppe tiden et øyeblikk!

Mai er også ofte preget av frister, av begivenheter, av små mål. Når bare bemanningsplanen er ferdig, eksamenen er over, når bare konfirmasjonen er «unnagjort», – da! Så jeg prøver å stoppe opp disse dagene, og se det gode i hver enkelt dag, uten å skynde meg til neste mål, men jeg lykkes ikke alltid. Det føles som tankene går på høygir og at hvilepulsen er vanskeligere å finne. Likevel, – jeg har hatt muligheten til å sove middagslur i sola, padle en morgentur så langt jeg ønsker og løse sudoku i fleng, så jeg er ikke bare travel. Men jeg har ikke hatt ro til å lese, til å strikke eller til å tenke langsomme tanker. Det er noe annet som bruker opp det meste av hjernekapasiteten, heldigvis stort sett fine og gode ting.

I morgen er en av milepælene nådd for min del: en eksamen som skal gi meg mulighet til å ta videreutdanning på universitetet. Jeg er ganske trygg på at jeg kommer til å få stå-karakter, men dagen i dag skal brukes til å forberede meg så godt som mulig. Det er også en stor familiebegivenhet neste måned som jeg gleder meg veldig til, så da er det bare å glede seg over og glede seg til det som kommer!

Jeg ønsker deg som leser en god forsommer med et vers av den nydelige salmen «Så grønn en drakt» med tekst av Carl David af Wirsén. Hør den på svensk: her med The Real Group

Så grønn en drakt, så rik en duft
har smykket dal og enger!
Nu strykes ømt av lys og luft
de fagre urtesenger.
Hør lundens sus og bekkens brus
forkynne hva som kommer:
Omsider blir det sommer!

Publisert i Dikt, Hverdag | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Hans Børli

EI VÅRNATT ALEINE

Hør, går du med tongsinte tanker
og reddes for dagenes sår,
da søk i de susende skoger
et møte med natt og vår.
For der vil du alltid finne
den freden du aldri fant
der hatet, den harde høker,
tok hjertene grisk i pant.

Ja, kvil dine dagtrøtte tanker
ved nyingens flakkende skinn,
og skognatta viser deg vegen
til freden i sjel og sinn.
For natta ho står ved ditt leie
av angende, vårgønt bar
og gir dine redde spørsmål
sitt susende, milde svar.

Og da skal du føle dette
at Herren er stor og nær,
og var du en tviler i verda,
du lærer at Herren er.
Du hører han går gjennom ødet
med sålaupen full av frø, –
Han tenner med veldige hender
Et vårhåp som aldri kan dø.

Fra «Tyrielden», 1945 

Publisert i Dikt | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar