Salme av Leif Rasmussen

Spænd over os dit himmelsejl.
Rør jorden med din finger.
Lad himmelbuen være spejl
for lyset, som du bringer.
Sæt fredens bue som et skjold
mod mørke, død og krigens vold –
du himmelbuens Herre.

Skænk os det klare kildevæld,
som skaber liv i strømmen.
Vi finder ikke kilden selv,
så hold os fast på drømmen:
At du er livets kilde, som
får blinde til at se sig om –
du underfulde Herre.

Vær sol på vores mælkevej,
og varm os i din sfære.
Lad Hellig-ilden brede sig,
så vi får mod at bære
vor klode som en blomstereng,
et liv i broget sammenhæng –
du fællesskabets Herre.

Den Danske Salmebok nr 29

…så vi får mod at bære vor klode som en blomstereng….
Publisert i Dikt, kristendom | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Tur i Skråstadheia

I dag var det turdag igjen. Det ble en ordentlig trimtur med mye stigning og rask gange. Jeg synes det er best å enten gå rundtur eller fra A til B, og i dag ble det A til B-tur. Bilen ble parkert ved Grostøl, og så gikk jeg – via omveier – hjem igjen til Eidet. (Mannen kjørte bilen hjem.)

Turen gikk langs Postveien fra Grostøl, opp Kollingskaret, over Buheia, ned Budalen, over til Urdalen, opp deler av den, over til Salvesdalen og Salvestjønn, til Omvendte båt, ned til Sødalsmyra, via Stitjønn til nedre Gill og hjem.

Det er ennå lite farge i skogen, men hvitveis var kommet enkelte steder, og gåsunger skinte i sølv og gult. Svarttrosten sang litt for meg, og beveren hadde lagt igjen visittkortet – noen avgnagde stammer – ved Sødalsmyra.

Publisert i Trim, Tur | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Salme av Anne Kristin Aasmundtveit

La våren vokse i meg, Gud,
la frø som ligger gjemt
få spirekraft og bryte fram
fra kimer skjult og glemt.

La våren vokse rundt meg, Gud,
la fanger bli satt fri,
gi sultne brød og nakne klær,
Gud, bruk min hånd og tid.

La våren vokse med meg, Gud,
la hjertet bli en brønn
der nåden senkes langsomt ned
og pusten blir til bønn.

Gi dunst og damp fra fuktig jord,
la hestehov få gro,
så våren vokser i meg, Gud,
og livet skaper tro.

Fra «Alle år har du sett meg», Verbum forlag 2017

Publisert i Dikt, kristendom | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Frihet

«Fridom er ferskvare», skrev Esther Moe på Twitter i dag. Utsagnet ga umiddelbart gjenklang hos meg. Spesielt nå som smittevernreglene endrer seg fra den ene dagen til den andre. Friheten vi tok for gitt i går, er ingen selvfølge i dag. Pengene som ga deg frihet i går, er kanskje borte i dag. Tilværelsen som ga deg frihet tidligere, er kanskje bundet i morgen. Dagen i dag er alt vi har.

Frihet er ferskvare. Det betyr for meg at jeg må ta vare på og være takknemlig for det jeg har frihet og mulighet til i dag: Jeg hadde blant annet frihet til å stå opp frisk, til å sykle til jobb, til å jobbe, til å få tannpleie, til å handle, til å spise meg mer enn mett, til å jobbe videre hjemme og til å slappe av. I morgen vil kanskje noen av disse frihetene være borte. Arbeid, helse og fritid er ikke selvfølgeligheter.

Som kristen har jeg åndelig frihet – gitt av nåde. Den åndelige friheten kan ingen ta fra meg. «I Ham (Jesus) er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene». Denne friheten er ikke ferskvare. Den varer evig.

Blomster er også ferskvare. Sett pris på dem mens du kan!
Publisert i kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Tur til Skråstadvarden og Omvendte båt

I dag ble det en fin dag til Skråstadvarden og Omvendte båt med min kjære. Vi gikk fra Gill og opp Urdalen til Skråstadvarden. Derfra tok vi den ytre veien til Omvendte Båt og Oddersjå, før vi gikk nedover til Sødalsmyra/Kyrtjønn og Gill. (Vi var faktisk ikke helt bortom Omvendte Båt hvis du ser nøyere etter.) Det var en del glatte partier, så vi brukte ca. 1 time opp til Skråstadvarden og nesten 1 time derfra til Oddersjå. Turen ned gikk som normalt bortsett fra at det var mer folk og litt tendenser til kø…

Dessverre har jeg litt problemer med å få lastet opp bildene fra minnekortet på kamera, så det får bli til siden. Her ser du hvor turen gikk: https://www.relive.cc/view/v8qkj5AXQK6

Publisert i Tur | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Å forstå andre mennesker

«Jeg er ikke sikker på om vi på alvor prøver å forstå andre mennesker – anstrenger vi oss virkelig for å gjøre det? Prøver vi ikke tert imot, og til stadighet, hele vårt liv, å la andre se verden slik vi ser den? Er det ikke det som er våre store ulykke? …..

…. Prøver vi, eller bryr vi oss for eksempel om å forstå dem som er annerledes, som på en eller annen måte skiller seg ut, for det er klart at det er mye lettere å fordømme andre enn å prøve å forstå dem. Vi gjør livet vårt enklere ved å si, denne oppførselen eller denne tankegangen er ikke naturlig, jeg fordømmer den! Nesten som om ens eget liv blir enklere ved at man fordømmer andres – har du lagt merke til det?»

Ordene er hentet fra en dialog mellom Tryggvi og Oddur i boka «Fiskene har ingen føtter» av Jón Kalman Stefansson, etter at Oddurs kone litt tidligere har fosset ut i iskaldt hav med en baby på armen, i et desperat forsøk på å få hvile – i dødens kalde vann.

Jeg kjenner meg igjen i ordene. I stedet for å prøve å forstå andre, å sette seg inn i den andres situasjon, så tolker vi andres handlinger, ord og væremåter inn i vår egen kontekst, og skaper avstand mellom hverandre i stedet for nærhet. Noen ganger kan jeg kjenne jeg skammer meg over hvordan jeg tidligere reagerte da venner fortalte meg om sine problemer, og jeg ikke evnet å ta deres perspektiv, fordi jeg da måtte tåle deres vonde følelser. Vonde følelser er noe jeg ubevisst har prøvd å unngå, og å prøve å forstå andres vonde følelser, har jeg bare til en viss grad evnet. I barneoppdragelsen har jeg nok også prøvd å hjelpe barna forbi de vonde følelsene, mer enn å tåle dem, være i det vonde sammen med dem og hjelpe dem å håndtere dem.

De siste årene har jeg vært så heldig å få kursing i kommunikasjon ifm frivillig arbeid. Og jeg har lært så mye når det gjelder å prøve å forstå andre: Å tåle det vonde og å være en venn, mer enn å løse den andres problem. Å vise empati i stedet for sympati. Det er to forskjellige verdener! Her forklares det på en visuell og enkel måte:

Til en viss grad kan en vel aldri helt forstå et annet menneske. Men vi kan prøve, vi kan gå veien et stykke sammen, og vi kan trosse forskjellighet og annerledeshet og øve oss i å være åpen og imøtekommende. Når noen tør å dele vanskelige følelser, bør jeg tørre å lytte og prøve å forstå. Å komme den andre i møte, uten å blande inn sine egne erfaringer, krever en bevisstgjøring, men vil være en døråpner i forholdet mennesker i mellom.

Som hovedpersonen Bjørnar i Helga Flatlands «Vingebelastning» sier: «Det eneste jeg ønsker meg er at noen er der og forstår, at noen spør og at de anerkjenner.» Og er det ikke det vi alle ønsker? Å bli forstått? Å bli møtt? Å bli tålt?

Publisert i Barn, Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Mot lyset

Hjertet
vil ikke
ut i kulde,
men
kroppen vil
ut i lyset

Jeg er en skjør spire
strekker hals
mot lyset

Lukker øynene
folder ut
hver pore
i ansiktets hud

lader
venter

som et batteri
lader dårlig
i kulde

gi meg
bare litt
varme
mens jeg venter

i lyset



Publisert i Dikt, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Velkommen, 2021

Så var 2020 historie. Et år som vil bli husket for ulike ting av ulike mennesker. Men pandemien vil være med i minnet for de aller, aller fleste menneskene på jorda.

Så er det nye året begynt. Og likevel er det bare en ny dag etter den andre, og vi er nesten de samme menneskene som før, bare litt eldre. Ett år rikere – og kanskje ett år klokere?

Jeg synes januar kan være en kjip måned. Ikke er jeg glad i kulde og mørke, og det krever såpass mye ekstra å komme seg på ski at det er sjelden jeg får gjort det. Som regel har jeg prøvd å være ekstra sosial i januar, for det gir meg humør og overskudd. I år er denne muligheten borte. Tvert imot bør vi være mindre sosiale enn normalt, spesielt etter jule- og nyttårsfeiring med flere nærkontakter enn ellers. I dag har jeg derfor tatt grep og kjøpt nytt garn til gøye strikkeprosjekter og lånt flere bøker enn normalt på biblioteket, slik at jeg har litt å velge mellom de neste helgene. Jeg har også som mål å se flere – forhåpentlig gode – filmer.

Og midt i den mørkeste måneden kan det komme gode overraskelser og opplevelser. Som i går da jeg oppdaget et album til koret «SKRUK» som virkelig falt i smak, med både musikk og tekst.

As I enter the cathedral
the Dome of my Town
the world is spinning, spinning
There are soldiers and angels
sorrows and graces 
and I am in the middle 
I hear kings and fools 
speakers and seekers
and I am in the middle
I see daemons and diamonds
dreamers and weavers 
and I am in the middle

This is where I see you
where I see who you are
This is where we are one
this is where we are one

Kirsti Dahl Johansen

Noen år har jeg jobbet litt med å finne et «ord for året». I 2019 var ordet mitt «glede» og i 2020 «trøst». Ordet mitt for 2021 er «tro». Tro som hvile i Gud. Tro som trygghet i Gud. Tro som ankeret og fokus utenfor meg selv. Tro som fremtidshåp. Tro som tilgivelse. Tro som å gå i sporene til de som har gått veien før meg; som vandring frem mot et godt mål. Noen ganger vaklende, noen ganger i grøfta, noen ganger i seierstog. Tro som et sted å feste blikket. Tro som et mål for takknemligheten.

Tro. Ikke som å anta, men som å vite. Tro som fra det norrøne ordet som betyr «opptråkket sted». Tro som et sted å høre hjemme.

Publisert i kristendom, Musikk, Oppmuntring | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Finn Bjørnseth

Det skjedde ikke

Det skjedde ikke i Betlehem
mens Kvirinius var landshøvding i Syria
det var i et lite blåmalt
svært alminnelig rom
en seng et bord og en hvit stol
det var ingen hyrder eller
engler
men en tynn lysstråle
trengte gjennom huden
og ribbenene og inn i hjertet
– plutselig visste jeg alt det
jeg før bare hadde prøvd å
forstå
og barnet sa:
slik er jeg født
gang på gang
årtusen etter årtusen
jeg er alt i alle
Ordet Sannheten Veien
og Livet
den som tar imot meg
her og nå
er blitt en del av evigheten

Fra Logos, J.W. Cappelens Forlag 1972

Publisert i Dikt, kristendom | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Sang av Anne Grete Preus

Det skinte av engler
Og hyrder på marken
Av konger og folk der
En far og en mor
Det skinte av barnet
Som kom hit med håpet
Om å forbinde
Himmel og jord

Det skinner av henne
Som står på et hjørne
I altfor tynn kjole
Og fryser seg blå
Av gutten på åtte
Som ber gode makter
Sikre ham gaven
Han håper å få

Alt det som skinner
Er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
For alt det vi er
For alt vi har hatt
Skinner som stjerner
En Betlehemsnatt

Det skinner av han som
Vil feire alene
Og synes det gjør godt med
Litt høytid iblant
Og henne som synger
Mens tårene triller
Deilig er jorden
Selv om det ikke kjennes sant

Det skinner i blokker
Og hus i desember
Av blankpusset glede
For alt som skal skje
Av ivrige hender
Og alt som skal rekkes
Før klokkene ringer
Og folk setter seg ned

Det skinner av han i
En juletom gate
Og i minnenes land
Nå med høytid og fryd
Av henne som har sin
Første jul i Norge
Av det vi har fått
Og det vi fikk gitt

Publisert i Dikt, Musikk | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar