Advent

Velkommen advent med lys og sang
du la i meg en kirketrang
å synge «gjør døren høy og porten vid»
er tradisjon i adventstid

Velkommen advent med lys og sang
du la i meg en kirketrang
å synge «gjør døren høy og porten vid»
er tradisjon i adventstid.

En iskald søndag vi samles i varmen
de fleste gamle, med stokken på armen.
En ungdom her og der, et par ganske små
er fellesskapet som samles nå.

Hver eneste søndag ei åpen dør
du finner i landet fra nord til sør.
Et sted å komme uansett hvem du er
Du er velkommen, vær gjerne her.

En tale om Jesus som kom og som kommer
til deg og til meg – så mye det rommer.
Ja, kom til meg Jesus, og bo du i meg,
og la meg få leve i trygghet hos deg.

Publisert i Dikt, kristendom | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

En rygghistorie

Det kom plutselig da minstemann var et par år. Jeg hadde båret mye på ham, både på hoftene og i bæresele. Jeg satt på bakken en kald vårdag, og da jeg skulle reise meg, hadde kulden satt seg i ryggmuskulaturen og jeg hadde blitt ganske stiv. Såpass vondt var det at jeg etter noen dager måtte til fysioterapi og få teipet ryggen for å avlaste. Jeg måtte hvile, bevege meg forsiktig og gjøre noen øvelser. Jeg ble langsomt bedre. Men jeg fikk en svakhet og opplevde flere ganger at muskulaturen ble stiv når jeg ble kald, og etter en bilferie med mye stillesitting for noen år siden ble jeg skikkelig klein en periode.

Etter at jeg begynte å løpe i 2012, trodde jeg at jeg skulle bli bedre i ryggen. Jeg var ikke veldig plaget, men stadig vekk litt stiv og vond, spesielt om morgenen. Løpingen gjorde ikke ryggen bedre, men heller ikke verre. Etterhvert begynte jeg bare å akseptere at jeg hadde en svak og stiv rygg, og at det var sånn det skulle være. Jeg syntes ikke det var ille nok til å gå til noe langvarig behandling.

I fjor på denne tiden var jeg ferdig med behandling hos min faste fysioterapeut for løpeskader. Jeg har hatt «runners knee» ei gang og plantarfascitt to ganger, og begge gangene har han hjulpet meg til å bli god igjen. Etter sist runde spurte jeg halvt i spøk om han kunne kurere rygge også. Det kunne han ikke love, men han ga meg et treningsprogram/tøyeprogram som jeg skulle gjøre 4-5 ganger ukentlig for å se. Det ble for heftig, og jeg tålte det ikke. Jeg ble rett og slett verre. Så jeg kuttet ned til 2 ganger pr. uke i samråd med ham, og gjorde tøyeøvelser samtidig som jeg gjorde styrketrening for å tåle løpinga.

Det fungerte fint. Jeg trente og tøyde, tøyde og trente. Og merket lite forskjell. Etter 3 – 4 måneder merket jeg plutselig at jeg kunne stå på et ben og ta på meg sokkene om morgenen, noe jeg ikke hadde kunnet på lenge. Dessuten, når jeg tenkte meg om, kunne jeg ligge lengre i senga i helgene uten å få vondt og ligge urolig. Jeg fortsatte med tøyingen, og i sommer ble jeg ikke plaget av den litt vonde madrassen på hytta.

Så konklusjonen er: Det nytter! 3 sett med 25 repetisjoner – tøying virker! Ja, det er kjedelig. Ja, det tar tid. Ja, det ser dumt ut. Men tross alt – det virker og det er verdt det! Jeg tror at jeg i all fremtid vil måtte fortsette med denne treningen, spesielt siden jeg har en stillesittende kontorjobb. Men jeg er villig til det. Det å kunne bevege seg fritt uten å bli hemmet, er virkelig verd den kjedelige treningen.

Har du muskelplager i rygg, skuldre eller nakke, er det mulig å gjøre noe med det. Men det nytter ikke å tro at en behandler skal gjøre deg frisk. Jobben må du gjøre selv. De beste behandlerne er de som ikke vil ha deg på så mange timer, men som gir deg gode øvelser som på sikt vil gjøre deg bedre og som følger deg opp og sjekker at du gjør dem riktig. Vær tålmodig – det nytter, selv om det ikke føles sånn i starten. En god rygg skal kunne holde deg oppreist i et helt liv – stell pent med den og beveg deg så mye du kan!

Publisert i Hverdag, Løping, Trim | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Førjulstid fri for stress

Om ei uke er det 1. desember og 1. søndag i advent. Om om 5 dager er det visstnok en sort fredag. Jeg synes dagene er mørke for tiden, ingen tvil om det, men at fredagen skal bli helt sort, nekter jeg å tro.

I år, som tidligere år, har jeg et mål om å ikke stresse før jul. I fjor ble jeg intervjuet av avisen Dagen om akkurat dette, og reportasjen ble hetende «Vi hygger oss slitne før jul«. Når venner, klasser, lag og foreninger alle skal ha ekstra sosialt samvær inn i førjulstiden, blir det fort for mye. «Juleavslutning» – smak på ordet. Vi skal vel ikke avslutte julen før den har begynt?

Her får du mine råd til en førjulstid fri for stress:

  • Unngå reklame og ikke kjøp noe du ikke på forhånd hadde bestemt deg for. Overfylte butikker og handlesentre er ofte fulle av stress. Unngå dem så langt det er mulig.
  • Skriv liste over gavene du skal kjøpe til jul og hold deg til planen. Du trenger ikke kjøpe en ekstra gave hvis du allerede har kjøpt en. Kjøp eventuelt noe på nett (hvis du ikke blir stresset av innlogging med bank-id og elektroniske handlekurver) og ta det meste av handlingen på et tidspunkt der du er mett, opplagt og ikke alle andre er i butikken. Støtt gjerne nærbutikkene som du vil skal overleve.
  • Si nei! Sier du ja til alt du blir invitert med på, sier du antakelig ja til stress. En overfylt kalender er det siste du trenger. Ved å si nei til noe, sier du ja til ro og overskudd.
  • Fortsett å være aktiv. Om du ikke er aktiv fra før, så vent til januar, men har du gode vaner, så hold deg til dem også i desember. Se hvorfor i innlegget «november«.
  • Bruk bena, sykkel eller buss om du kan. I desember er bulkskader på bil på sitt hyppigste, og det er det siste du trenger.
  • Bruk om igjen. Bruk klærne du brukte i fjor og julepynten du hadde i fjor. Spør barna, de vil helst se det samme som sist, og du vil ikke bidra til et dårlig klima?
  • Løft blikket og se dem som er rundt deg! Skru av sosiale medier om nødvendig og vær tilstede. Legg mobilen på en bord litt bortenfor og ta 5 dype knebøy og 5 dype innpust hver gang du absolutt sjekke noe.
  • Spør deg selv hva som er viktig i forkant av jula og prioriter det i god tid. Hvis det er viktig for deg at huset er striglet og frysen er velfylt, så begynn i dag og gjør litt om gangen. Hvis det er viktig å skape hygge for dem du er glad i, så prioriter å bruke tid hjemme uten å skape for høye forventninger til samværet.
  • Jobb når du jobber og hvil når du hviler. Mye arbeid er ikke det samme som mye stress. Det du får gjort, blir du ikke stresset av. Lag liste og jobb når du skal jobbe, og pass på å ta pauser så du ikke sliter deg ut. Hva som er for mye, er det bare du som vet. Stopp i tide, det er ingen skam å senke forventningene til deg selv.
  • Gled deg til jul! Ikke la førjulstida ta fra deg gleden. Spar det beste til jul slik at julen blir høytid og hverdagene før forblir hverdager.

Jeg ønsker deg en god og stressfri førjulstid!

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Arnhild Lauveng

UNYTTIG SOM EN ROSE

Jeg traff deg
på postkontoret i går.
Lang kø, mye stress,
og der lå du i vogna di og pludret,
unyttig som en rose.

Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus.
Veik og tander er du,
uten evne til å ta vare på andre, eller på deg selv.
Ingen verdens nytte gjør du,
du bare ligger der,
som en rose en altfor tidlig morgen.
Og du fikk meg til å smile til deg.

Etterpå tenkte jeg,
når smilte jeg sist,
i køen på posten,
torsdag ettermiddag, i regnvær?

Og jeg ble så glad
for alt det unyttige som finnes.
Som roser.
Og babyer.
Og smil.

Fra boken «Unyttig som en rose», Cappelen forlag.

Publisert i Dikt, Litteratur, Oppmuntring | Merket med | Legg igjen en kommentar

November

Det er fristende å gå i hi i november. Stenge seg inne i ei varm hule av et hus, skalke alle luker, legge seg til å sove og ikke våkne opp før til våren. Om ikke helt bokstavelig, så i alle fall roe litt ned, være mer inne og ha det komfortabelt. Det er fristende å bruke bilen mer, sitte mer i sofaen og være mindre sosial.

Min erfaring er at det ikke så smart. Humør og helse har ikke godt av et komfortabelt inneliv. Tvert imot – å komme seg ut og være aktiv, treffe venner og familie og fortsette å sykle der man kan, på tross av dårlig vær, gjør at november ikke føles så grå og trist likevel . Å være aktiv er for meg den beste medisin mot den lammende trøttheten som kommer av mye innesitting.

Å være aktiv gir overskudd, det er jeg helt overbevist om. Og all forskning tilsier også det. I boka «Hjernesterk» viser forfatteren Anders Hansen til forskning som konkluderer med at fysisk aktivitet motvirker stress, reduserer angst og depresjon, gir bedre hukommelse og kreativitet, reduserer aldring og i det hele tatt styrker og endrer hjernen i positiv retning. Å gå raskt, løpe eller sykle, helst over 30 minutter om dagen, gir gode resultater. Noen kortsiktige som velvære og godt humør, andre langsiktige som redusert stressnivå og bedre hukommelse. Er du aktiv i dag, så fortsett! Aldri slutt! Og er du det ikke, så begynn med å gå. Gå 10 minutter om du er helt utrent, øk med 5 minutter hver uke og snart går du raskt 30 minutter om dagen. Gå til butikken, sykle til jobb eller finn andre måter å være aktiv på. Gjerne sammen med en venn, det øker sjansen for å ikke trekke seg og det gir dobbel glede å være aktiv sammen med noen.

Det var ikke særlig lystbetont å sykle hjem fra jobb i dag i 1 +grad som føltes som -5 pga. motvind. Spesielt ikke etter ei hard intervalløkt etter jobb med løpegruppa. Jeg innrømmer gjerne det. Men du verden for en godfølelse det gir når man da kommer hjem og får dusjet, spist og kan slappe av – med verdens beste samvittighet. Jeg er heldig som har helse og kropp som kan både gå, løpe og sykle. Alle kan ikke det, men de fleste kan gjøre noe. Litt er veldig mye bedre enn ingenting!

Publisert i Hverdag, Løping, Trim | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Dikt av Kristian Bergquist

jeg vet om deg

om ingen forstår
du ikke føler deg
som en av dem
du er gått ifra
og du har fått nok
og de andre vet ikke
hvordan du har det
hvordan det er å
være deg
inni
ingen skjønner
hva du snakker om
hvil deg med
at jeg vet
om lysningene
og de vakre fjellsidene
som du har
innerst i deg
de helt åpne markene
og de omringende elvene
for en utsikt

Publisert i Dikt | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Halvmaraton i Skagen

Forrige helg løp jeg halvmaraton i Skagen sammen med ca. 3000 andre mennesker. Det var et flott løp i vakre omgivelser. Vi fikk se både Den Tilsandede Kirke, Vippefyret og Det Grå Fyr, og fikk løpt både i skog, på klittene og midt i byen.

Partiene på brostein i byen og ut mot Grenen på myk bunn var tøffest, mens asfalten var min beste venn i kampen mot klokka. Ja, for kamp ble det da jeg etter 3-4 km bestemte meg for å prøve å komme meg i mål på under 2 timer. Det har jeg hatt som et langsiktig mål, men siden jeg ikke hadde trent noe særlig fart og heller ikke mer mengde enn normalt, trodde jeg ikke det skulle være et mål denne gangen. Men siden været og forholdene var bra, og kroppen kjentes bra, valgte jeg å satse. Jeg tror kanskje det er styrketreningen som ga resultater, at jeg løp litt mer «økonomisk», for kondisen er omtrent slik den har vært tidligere på løp.

De første kilometrene gikk bra, selv om man måtte «krangle» seg litt forbi de som løp tregere enn en selv, siden alle startet i ei pulje. Men de første 8-9 km var bare en ren fornøyelse. Da vi kom inn i byen var det som nevnt litt tøffere på brosteinene, men da vi kom oss ut av byen igjen gikk det fint. Frem til ca. 15 – 16 km holdt jeg greit farten, ca. 5:40 min pr km, mens fra 17 km og ut måtte jeg virkelig grave dypt, både for å holde fart og motivasjon på topp. Jeg visste at da vi rundet 17 km var det aldeles flatt inn mot mål, men de slettene ble så uhorvelig lange og slitsomme. Heldigvis var det en løypevakt som forsikret oss om at vi hadde sol i fjeset og vind i ryggen hele veien inn til mål, og det var herlig.

Hodet jobber ikke spesielt godt mot slutten av et 2-timers løp, men jeg klarte å regne ut at hvis jeg hadde 1:48 på klokka da vi passerte 19 km, hadde jeg noen ekstra sekunder på de siste 2 km. Men da jeg passerte 19 km var klokka nærmere 1:49, og jeg måtte presse og presse for å være sikker på å nå inn i tide. Da jeg stoppet klokka like over målstreken, viste den 1:49:46, og offisiell tid ble 1:49:40, fattige 20 sekunders margin. Jeg var utrolig lettet og stolt da jeg kom i mål, og måtte straks fortelle det til to av mine sprekere kolleger som kom i mål noen minutter før meg. Like bortenfor traff jeg min mann som også løp, og han var superfornøyd med sin prestasjon, noe han hadde all grunn til, sprek som han er.

Alt i alt ble det en flott opplevelse og ei god helg sammen med flere andre løpekolleger fra jobb. Har du lyst på et flatt halvmaraton i fine omgivelser, anbefaler jeg Skagen. De har også andre distanser, både 5 km, 10km, Grenen rundt og helmaraton. Blide danske løypevakter var plassert alle viktige steder, og i mål får man medalje, frukt og drikke – og selvfølgelig en ekte dansk flødebolle!

Publisert i Løping, Travel, Trim | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar