Ikkje ein Filosofi lærde Meisteren oss, men ein Livskunst.
Han kom kje med Nytt til dei forvitne,
men med Lækjedom til dei sjuke;
og han stifta ikkje ei Sekt, men viste oss ein Veg.
Fra «Den bortkomne Faderen»
Jeg hører litt på podcast, spesielt når jeg løper. Favoritten er stadig «Pia og psyken» fordi jeg opplever at jeg lærer noe, det er interessante tema som tas opp og det er overraskende ofte relevante problemstillinger som jeg synes er spennende. I dag hørte jeg en podcast fra årsskiftet hvor det var en «lykkeforsker» som ble intervjuet. Hun oppsummerte episoden med å gi oss lyttere en verktøykasse for bedre livskvalitet (det er bedre å jobbe for å få bedre livskvalitet enn for å bli lykkeligere!) der man har 5 verktøy man kan bruke som hjelp for å ha det bedre:
Kombinasjonen av flere er også fin: Å være fysisk aktiv sammen med noen, eller å jobbe dugnad i et lag gir dobbelt opp.
Jeg har en følelse av at vi er mer selvsentrerte i dag, og at mange av oss stadig går og lurer på om livet vårt er godt nok, om vi er så lykkelige som vi kan bli og om ikke vi kommer litt til kort når det gjelder å skape seg et godt liv. For noen kan denne sammenlikningen med en altfor høy standard gjøre at man stadig føler seg mislykket og ikke mestrer «prosjekt lykkelig». I podcasten ble det poengtert at man blir ikke lykkelig av å jage etter lykken eller å sammenlikne seg med andre. I stedet bør man gjøre bruk av verktøy som bedrer livskvaliteten, og så kan lykken komme på overraskende visitt.
Det er snart slutt på januar, den lange mørke vintermåneden når jula er over og det er lenge til vår. Heldigvis har det vært mye klarvær og fint, så jeg har fått utnyttet dagslyset i helgene, noe jeg vet har mye å si for humør og energinivå. Denne vinteren har jeg også vært skadefri, og jeg har fått vært så aktiv som jeg har ønsket med stort sett 3 rolige løpeøkter i uka. Denne helga kom det masse snø, så da blir det verre med løpinga. Kanskje det blir ei økt eller to innendørs på mølle, og så blir det kanskje kjørt skiløyper i nærområdet? I tilfelle skal jeg sørge for å få noen økter på ski. Det kan være fint som en avveksling.
Ellers har jeg tatt opp igjen pianospilling nå som et slags nyttårsforsett. Jeg har spilt lite de siste årene, og spesielt lite klassisk etter noter, det som jeg er flinkest til. Derfor har jeg bestemt at jeg skal spille mer, og kanskje lære meg noen av favorittene utenat. Det gir glede for meg og forhåpentlig noen flere med levende musikk!
Utenom jobb og plikter er det strikking og lesing som er hobbyaktivitetene mine om dagen. Mest strikking. Jeg har nettopp ferdigstilt bestillingsstrikk, og mottakeren var godt fornøyd med «Team Ingebrigtsen»-genseren. Nå er det egostrikk som gjelder, etter å ha fått ny strikkebok til jul. Votter og sjal stod først på lista, og så blir det nok en ny genser etterhvert.
I morgen starter jeg forresten opp i ny jobb – vikariat som HR-rådgiver på samme arbeidsplass. Det gleder jeg meg til. Det blir nok en bratt læringskurve, men med gode kolleger skal det nok gå. Frem til det er kommet vikar for meg, skal jeg fremdeles jobbe 50% i min faste stilling.
Det er litt tidlig å vente på våren, men jeg gleder meg over at det stadig blir lysere ute og at februar som siste vintermåned er rett rundt hjørnet. Litt sent – men godt nytt år til alle lesere!
Det angår deg
at lyset skinner
Det angår deg at mennesker lever,
at ingen kveler ilden i hjertene.
2018 er snart over, og dagene rundt nyttår får meg ofte til å reflektere litt over hvordan året er gått, og tenke gjennom om jeg ønsker endringer i det nye året for meg selv og familien.
Når jeg ser tilbake på året som er gått, er det preget av gode hverdager, og få store begivenheter. Jeg har lest mange bøker, strikket flere gensere og likevel hatt tid til å trene jevnt gjennom året. Så dermed har jeg mer eller mindre gitt opp de forrige års mål om å redusere mobilbruken. Kanskje jeg ikke bruker mobilen mer enn jeg «bør»? For hvor mye er greit? Går det ut over noen andre? Får jeg tid til det jeg ønsker å ha tid til, og går mobiltiden kun ut over tv-tiden som er redusert til et minimum? Det eneste jeg nå kan huske å ha sett på tv, er den gode serien «Le Bureau» som min mann og jeg har pløyet oss gjennom, hele 4 sesonger nå i høst. Den anbefales og er verd å bruke skjermtid på!
Gjennom året har jeg vært på noen reiser; noen små og noen store. Vi hadde en lang vinter, men ikke vinterferie. I påsken var vi på hytta ved sjøen, og så utover i mai ble det en eneste lang sommer. Fantastisk! Jeg hadde tidlig ferie, så i den første ferieuka fikk jeg en flott tur til Gaustatoppen sammen med de to eldste jentene. Siste del av ferien var jeg på sydenferie for første gang, med mann og minstemann og søster med familie. Det var en utrolig deilig og fin ferie, og jeg drar gjerne til Kreta igjen.
I høst har jeg også fartet litt. Først Århus i høstferien, så Gdansk med vennepar og så London med yngstejenta like før jul. Så nå er min grønne miljøsamvittighet ganske sort, og jeg har bestemt meg for å ikke fly neste halvår, med mindre det kreves i jobben.
Året har med andre ord gitt mange gode opplevelser, både hjemme og ute, og de beste stundene har nok vært de gangene jeg har hatt alle barna rundt meg og vi har hatt god mat og gode samtaler. Det er så godt å se at de voksne barna klarer seg så greit i studentlivet, men jeg savner dem og synes det er herlig når vi kan treffes alle sammen. Men også den lange skogsturen som jeg har ønsket å gjøre så lenge, fra Stemmen til Kjerrane med to gode venninner, var en flott tur som jeg setter stor pris på å ha i «minnebanken».
I dag skal vi på tur igjen, denne gang i Bymarka, nærmere bestemt til Ravneheia. Både mann og barn skal være med, og noen vennefamilier. Det er ren lykke å komme seg ut i naturen og være omgitt av mennesker som betyr noe for meg.
Ordene fra desember 2014 gjenbrukes i år:
Desember er et lyst innslag i den ellers mørke vinteren. Vi har ikke fått snø i sør, men heldigvis noen dager med klarvær mellom alle regnværsdagene. Men vi har lys! Vi har lys ute og inne, lys i hver en krok og lykt. Og vi har kaker. Småkaker som er bakt får i dette huset lov til å bli spist i løpet av desember. Det er ikke så farlig om det ikke er så mange igjen til jul, de smaker aller best nå disse førjulsdagene. Og i desember har vi gode og varme drikker. Både kaffe og te, men også gløgg og chili-kakao. Er det noe vi er gode på, så er det å kose seg!
I desember har man musikk. Julemusikken som bare høres denne ene måneden i året, gir en spesiell stemning og har et budskap som overgår det meste av annen musikk. Vi har konserter i hopetall, så det er bare å komme seg til nærmeste kirke eller konsertsal så har du korsang og glede. Og vi kan synge med! Jeg innrømmer gjerne at jeg synger både høyt og glad når vi får mulighet til allsang på julekonsertene. Finnes det noe bedre enn å stå i den flotte konsertsalen i Kilden og synge «Deilig er jorden» sammen med 1050 andre mennesker?
I desember har vi hverandre. På godt og vondt, kanskje. Men mest godt. Vi er sammen på besøk, vi treffer hverandre oftere, eller vi treffer dem vi ikke treffer ellers i det hele tatt. Det finnes ikke noe bedre i mørketiden enn å være sammen med mennesker som man har det godt med.
I desember har vi Jesus. Vi har ham ellers i året også, men i desember er det liksom litt ekstra lov å synge og snakke om ham. Ham som er grunnen for vår julefeiring.
«Himmel på jord, en nåde så stor, jeg er ikke alene her jeg bor.»
Jan Vincents Johannessen
Første søndag i advent ble en god søndag med barnas gudstjeneste på formiddagen og Thomasmesse på kvelden. Thomasmessen gir rom for stillhet, noe jeg som en utålmodig sjel har nytte og glede av.
Vær stille
for håpets skyld
vær stille
Han som tier bak dørene vet hva du trenger
Vær stille
for stillhet er din føde
Og du skal ikke sulte.
Arnold Eidslott
