Sommeren er lesetid. Nylig leste jeg boka «Gå glipp» av Svend Brinkmann – «Begrensningens kunst i en grenseløs tid». Han argumenter fra ulike vinkler hvorfor man bør gå glipp av mer i livet, og viser det med politiske, eksistensielle, etiske, psykologiske og estetiske argumenter.
Jeg synes det er interessant å lese hans betraktninger rundt det å ta mindre enn vi har krav på, å øve seg i å være tilfreds med det man har og å bevisst gå glipp av goder. Samtidig krever det at samfunnet rundt oss er innrettet slik at vi på individnivå kan velge bort. Hvis vi bor i en by hvor det både er natur og kultur, trenger vi ikke alle eie en stor have og kjøpe alle bøker, men bruke naturen, parkene, bibliotekene og den offentlige transporten. Frihet til å lese er kanskje en undervurdert gave?
Søren Kierkegaard blir sitert fra sine «Oppbyggelige taler i forskjellig aand» fra 1847 at «Hjertets reenhed er at ville Ett. Skal det være ulikt, at et Menneske kan ville Ett, da Maa han ville det Gode». Hva skal vi bry oss om her i livet? Hva er viktig for oss? Er det godt? Er det verdt å bry seg så mye om noe at man faktisk velger bort mye annet – som også kan være godt? Hva er det ene, gode?
Så bet jeg meg merke i avsnittet om måtehold, en dyd som kanskje ikke får så stor oppmerksomhet for tiden. Brinkmann skriver at selv måtehold kan overdrives, og bli hellig, puritansk og uutholdelig, så vi bør være måteholdne med måteholdet!
Rådene fra psykologen Barry Schwartz som siteres i boka, vil jeg gjenta her. De handler om valg, og at vi med så mange valgmuligheter i ulike situasjoner som vi har i dag, står i fare for å bli mer ulykkelige. Her er hans 5 råd:
1) Det ville være bedre for oss om vi påla oss selv noen begrensninger av valgfriheten, i stedet for å gjøre oppgjør mot begrensninger.
2) Det ville være bedre for oss å strebe etter «godt nok» i stedet for å alltid skulle ønske seg det beste.
3) Det ville være bedre for oss om vi ikke hadde så store forventninger til resultatene fra våre beslutninger. Vi tror nemlig at vi har mer kontroll over tilværelsen enn det vi faktisk har.
4) Det ville være bedre for oss om de beslutningene vi tok, ikke kunne endres. Da kunne vi slippe å hele tiden gruble på om vi valgte riktig.
5) Det ville være bedre for oss om vi ikke var så opptatt av hvordan andre mennesker oppfører seg.
Jeg fikk også noe ut av avsnittet om røtter og ritualer. Å slå rot er et viktig menneskelig behov. Og ifølge Simone Weil blir vi rotløse hvis vi er i et landskap (altså et samfunn/en kultur) der det ikke er mulig å slå røtter. Dermed bør vi sette pris på ritualer, på gjentakelser, på det som gjenbrukes, det som holder seg over tid. Man trenger ikke å gjøre alt nytt. Ofte kan det gamle være like godt og gjøre like godt.
Ord om ord 