Prosess versus produkt

For en tid tilbake filosoferte jeg over om jeg egentlig liker å strikke, eller om jeg bare liker å få ferdig et strikkeprosjekt. Ikke ante jeg at det fantes en måte å definere dette på før jeg tilfeldigvis dumpet over det på en instagramkonto. Jeg fant det bare på utenlandske strikkenettsider, som her, men jeg fant fort ut at jeg er definitivt en produkt-strikker! Jeg liker å strikke, det vet jeg, men jeg blir ofte utålmodig mot slutten, og strikker for å bli ferdig, ikke for å nyte strikkeprosessen. Jeg foretrekker å strikke på litt tykke pinner så det ikke tar så lang tid, og jeg blir lei meg hvis ikke produktet svarer til forventningene. Og ikke minst – jeg hater å rekke opp. Kanskje de to motsetningene kan hjelpe meg til å velge neste strikkeprosjekt? Prosjekter på tynne pinner som tar lang tid er nok ikke noe spesielt godt valg, spesielt ikke hvis jeg ikke er ordentlig interessert i produktet selv, men bare synes det ser så fint ut på andre.

Og kanskje det sier noe om meg som type også på andre områder? Noen liker for eksempel å gjøre rent, å jobbe seg gjennom rommene og kjenne at det gir energi å gå over de skitne flatene og etterlate det rent og pent. Andre gjør rent kun for resultatet sin skyld, kun for produktet. Jeg hører absolutt til de sistnevnte.

Og hva med trening? Jeg innbiller meg at de som driver med yoga nyter prosessen underveis, mens de som driver med høyintensiv trening – hardest mulig på kortest mulig tid – drives av produktet, en sprek kropp (og alle de andre gode effektene av trening). Her er jeg nok ikke så mye i en ytterkant. Jeg liker å løpe, og jeg elsker når jeg kommer i flyt-sonen og føler at jeg kan bare løpe og løpe og løpe. Å være underveis og la tankene komme og gå, å la kroppen drives fremover i jevnt og godt sig, det er like verdifullt som følelsen etterpå. Styrketrening derimot har bare en produktverdi og gir ingen glede underveis i prosessen. Derfor strever jeg også med motivasjonen der.

Finnes denne «vektstangen» med prosess og produkt på hver sin side i en eller annen form på norsk? Jeg tenker ikke først og fremst på strikking – men på andre områder i livet? Har det et navn? En teori? En modell? Når jeg tenker meg om, ser jeg at jeg som mennesketype stort sett er en «doer» (engelsk), en som liker å få ting gjort, huke av på listen, sluttføre ting. Jeg liker ikke å pusse opp, men jeg liker et ferdig oppusset rom. Jeg liker ikke lange prosesser med diskusjoner i bølger frem og tilbake, jeg liker å bli enige om et sluttprodukt og jobbe for det.

Hva med deg? Gleder du deg mest over prosessene eller produktene?

 

Publisert i Hverdag | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sommer

Sommerferien min er på hell, og i morgen må jeg tilbake til jobbhverdagen. Det har vært en fantastisk ferie: Først 3 uker på hytta og så ei uke på Kreta. Flott sommervær 4 uker i strekk, det tror jeg ikke jeg kan huske jeg har hatt før! Jeg har blitt brun både på for- og bakside, har fått spist god mat og sett nydelig natur på Kreta, vært på Gaustatoppen i nydelig vær og hatt god tid til å treffe venner når de har vært hjemme. Så energitanken er fylt opp, og jeg er klar til å gyve løs på jobb. Og ennå er det sommer 🙂

IMG_0013IMG_0023 (1)IMG_0098IMG_0006IMG_1708

Publisert i Hverdag | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Snart sommerferie

Det er fredag og helg. Og det er snart sommerferie. Denne herlige forsommertiden går så utrolig fort, fylt av fine aktiviteter og gjøremål. I år har vi hatt 3 uker med ordentlig sommervarme, varmere enn på mange år. Det har jeg satt stor pris på og prøvd å benytte meg av når jeg har kunnet.

I sommer håper jeg å få god tid til å strikke, lese og sole meg. Jeg håper å holde meg skadefri slik at jeg kan løpe når jeg har lyst. Jeg håper å treffe mange venner og kjente, og å få gode opplevelser med mann og barn. Jeg håper å spise god gresk mat på Kreta og bli brun også på baksiden. Jeg ønsker meg klarvær på Gaustatoppen og varme på hytta.

Jeg ønsker deg en god sommerferie!

Publisert i Hverdag | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Make the ordinary come alive

Do not ask your children
to strive for extraordinary lives.
Such striving may seem admirable,
but it is the way of foolishness.
Help them instead to find the wonder
and the marvel of an ordinary life.
Show them the joy of tasting
tomatoes, apples and pears.
Show them how to cry
when pets and people die.
Show them the infinite pleasure
in the touch of a hand.
And make the ordinary come alive for them.
The extraordinary will take care of itself.

William Martin

Publisert i Dikt, Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Mai-sommer

Vi har tidlig sommer i sør. De siste 3-4 ukene har vi hatt sol og temperaturer vi i hele fjor sommer ikke var i nærheten av. Natta som var og natta som kommer er like i nærheten av kategorien «tropenatt». Det er utrolig deilig å kunne gå ut om morgenen og vite at hele dagen blir fin, og om jeg ikke får benyttet været til å være ute i dag, så kommer det en ny sjanse i morgen. Luksus! Selv har jeg badet i sjøen to ganger allerede, og det har ikke skjedd så tidlig på mange år.

Mye tid ute betyr lite tid til inneaktiviteter som tv-titting, lesing og blogging. Forresten har vi sett serien «Heimebane» etter oppfordring fra flere, og den er virkelig å anbefale, også om du ikke liker fotball!

Mai i år er myggstikk, muligheter, morgenidyll, mengdestrikk, mye-å-gjøre-på-jobb, massasjepute, musikkorps og møll.

Publisert i Hverdag | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Stein Mehren

BØNN (IKON)

Vi ber ikke om utskrifter
forklaringer, diagnoser, prosedyrer
Vi ber ikke engang om overbevisninger
Vi ber om å bli sett av en annen
Vi ber om et ansikt

Publisert i Dikt | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Verdier

I påsken hadde familien min og jeg det moro med å ta personlighetstester. Vi svarte på spørsmål og plasserte oss selv på en skala for å finne ut hva slags bås vi til slutt ville høre inn i. Ikke uventet ble jeg «konsul», definert som en person som er omsorgsfull, sosial og populær, alltid ivrig etter å hjelpe mennesker. Vel føler jeg meg ikke helt hjemme i beskrivelsen om at jeg og andre konsuler er festens midtpunkt, men på mange av områdene kjente jeg at det stemte, for eksempel at jeg er konfliktsky, liker å ta ansvar og liker å bruke kreftene og tiden på «de nære ting».

I forrige uke var jeg på konferanse med temaet «verdien av arbeid». Her var det ulike innslag, blant annet av grunnleggeren av Stormberg som har ansatt 1/4 av sine ansatte blant mennesker som oftest står utenfor arbeidslivet pga. rus, lovbrudd eller psykiske lidelser. Det var inspirerende å høre ham fortelle hvordan han valgte å stole på sine ansatte selv om ingen tidligere har stolt på dem og hvordan de vokste som mennesker da han ga dem tillit og ansvar. Han har valgt å bygge en bedrift i tråd med sine verdier, og han klarer å skape overskudd uten å kun tenke profitt. Ikke minst gir han mennesker en mulighet til å oppleve mestring og glede ved å ha et arbeid å gå til og tjene sine egne penger.

På samme konferanse hørte jeg også en kvinne som har hatt en karriere som fremdeles er noe uvanlig, med flere jobber som tidligere har vært mannsdominert, og som har vært i posisjoner der hun har måttet tåle mye oppmerksomhet pga. sitt kjønn. Hun oppfordret oss til å si mer «ja», og gjorde litt narr av trenden med å «tørre å si nei». Ved å si ja til ansvar, til verv og til jobber som krever noe ekstra av oss, vil vi få så mye igjen. Det å ta ansvar og kjenne mestring og glede over et godt utført arbeid, var noe som gikk igjen. Og med godt arbeid mente hun det måtte være nok med «godt nok». Ikke perfekt, ikke med så høye krav at man bukker under og gir opp, men godt nok. For henne og for mange gir det mye mening og verdi til livet i å jobbe, og den strukturen over hverdagen og vekslingen mellom arbeid og hvile var noe hun savnet etter å ha blitt pensjonist.

I mange sammenhenger kan man høre at om man lever etter sine verdier, vil man ha det godt, selv om livet butter imot og ikke alltid er like behagelig. I personlighetstesten fikk jeg bekreftelse på at det jeg driver med i det vanlige faktisk er noe som passer meg godt, selv om jeg ikke tenker at jeg alltid skal gjøre det jeg til nå har gjort. Jeg tror at det er viktig å søke utfordringer på ulike plan og å trø litt ut i det ukjente, å si ja til noe man kan mestre «godt nok» og å stille seg spørsmålet av og til: Lever jeg i tråd med mine verdier? Hvis familie er viktig for meg – tar jeg vare på dem slik jeg ønsker? Hvis trofasthet er viktig for meg – er jeg tro mot det/de jeg bør være trofast mot? Hvis åndelige verdier er viktige for meg – lar jeg det få den plassen jeg ønsker i livet mitt? Hvis tilstedeværelse er viktig for meg – velger jeg bort oppmerksomhetstyvene som ødelegger for det?

Vi er nå blitt boligkjøpere og jeg utfordres igjen: Hvilken verdi har en bolig for meg? Skal den være et fint sted å vise frem? Skal den være et godt sted å være sammen med familien? Er det viktig hvilke farger den har, eller er det viktigere at innmaten er ordentlig? Skal vi ofre mye annet for å få en best mulig bolig, eller er det nok at at boligen er «god nok»?

Jeg vet ikke alt, men jeg vet noe om hva som er viktig for meg. Og om plutselig livet mitt skulle svingt inn på et sidespor, vet jeg at jeg ikke hadde angret på at jeg hadde gjort lite husarbeid og oppussing eller brukt mye tid på de som betyr noe for meg, tvert imot.

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar