Navnet

Skrevet november 28, 2010 av annegretekaspersen

I vår kultur her sør i landet er vi ikke spesielt gode på å oppmuntre hverandre og rose hverandre. Mulig de ikke er så mye bedre andre steder heller, men innflyttere til landsdelen påstår at vi er spesielt dårlige til det her på Sørlandet.

Men jeg har lagt merke til en ting: Når noen gir meg en positiv tilbakemelding og så bruker navnet mitt samtidig, er det som om tilbakemeldingen er dobbel så god! Det er stor forskjell på: «Bra jobba!» og «Bra jobba, Anne-Grete!» Kanskje det er motsatt også; om man får kritikk? At kritikken er dobbel så vanskelig? Jeg tenker da f.eks. på Marikken i Astrid Lindgrens bøker. Hun hette egentlig Margareta, men det navnet brukte bare moren eller lærerinnen når de skulle kjefte på henne. Jeg tipper hun foretrakk å bli kalt Marikken 🙂

Jeg kjenner ikke alle mine lesere på bloggen, men: Hyggelig at du liker det jeg skriver, Per! Og takk for kommentarer, Emma! Jeg setter alltid pris på din ærlighet, Åse!

Det er en annen som vet å bruke navnet vårt, og det er Herren selv: «Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min». (Jesaja 43,1)

Publisert i Kristendom, Litteratur | Merket med , , | 1 kommentar

Se og bli sett

Skrevet november 20, 2010 av annegretekaspersen

Den mellommenneskelige kontakten handler mye om å se og bli sett. Et menneske som ikke blir sett, er et ensomt menneske. En del barn, spesielt innadvendte jenter, sliter med det. De går på skole i en stor og uoversiktlig klasse og blir nesten glemt iblant andre høyrøstede og aktive barn.

Nrk har satt i gang en kampanje kalt «BlimE». http://nrksuper.no/super/blime/hva-er-blime/ De oppfordrer barn til å se hverandre, be andre barn med på laget, dele med de som står utenfor og å bidra til et varmere samfunn. Det synes jeg er utrolig positivt. De oppfordrer direkte: «Du kan gjøre en forskjell. Du kan se andre.”

Er det ikke det det handler mye om også på sosiale medier? Du kan se og bekrefte andre, og selv bli sett. Kanskje de som er dårlige på sosialt samspill i det virkelige liv kan ha ekstra nytte og glede av sosiale medier?

Er vi blant dem som ikke så ofte blir sett av mennesker, kan vi som kristne i alle fall trøste oss med at vi har en Gud som ser: «Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg her virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?» (1. mosebok 16,13) Vi har en Gud som ikke er likegyldig til oss og til våre liv, vi kan ikke bli gjemt og glemt av ham, for han er en GUD SOM SER.

Publisert i Barn, Kristendom, Medier | Merket med , , , , | 1 kommentar

Fasadefiksing

Skrevet november 12, 2010 av annegretekaspersen

Jeg er ganske god på fasadefiksing. Ikke akkurat på huset, det trenger nok litt fasadefiksing både her og der, men sånn på livet generelt. Man tørker støv og pusser litt både her og der, mens det innvendige blir det så som så med. Man vil gjerne fremstå som vellykket og som en som «fikser livet», og å be om hjelp er ikke det første man gjør. Hvorfor? Hvorfor er det så vanskelig å slippe andre til?

Jeg var på et fint møte på onsdag i forbindelse med grunnskolens uke. Foreldrerådets arbeidsutvalg hadde valgt å invitere to foredragsholdere; ei fra barnevernet og ei fra sykehuset. Den ene dama fortalte om hvor stolt hun nå var over at hun ble lagt inn på psykiatrisk sykehus da fasaden slo sprekker, at hun var villig til å ta imot hjelp. Det var et tankekors.

Det samme temaet datt ned i innboksen fra en blogg jeg abonnerer på.  http://www.lindseynobles.com/2010/11/helping-others-help-you/ Jeg likte tittelen hennes som på norsk blir noe sånn som: «hjelpe-andre-hjelpe-deg». Hun beskrev hvor vanskelig det kan være å be andre om hjelp. For hvis man er typen som alltid fikser ting selv, går man glipp av både kjærlighet, velvilje og omtanke fra de som har lyst å vise det til en.

Hvis man ønsker å bidra til et åpnere samfunn med færre tabuer, må man vel begynne å være ærlig overfor seg selv og andre, også på de områdene hvor en sliter. Og jeg lurer på: Bidrar de sosiale mediene til å bryte tabuer eller fikser vi enda mer iherdig på fasaden der?

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Legg igjen en kommentar

Perfeksjonisme? Nei takk!

Skrevet november 6, 2010 av annegretekaspersen

Hva er det som gjør at vi på mange områder ikke er fornøyd før det er perfekt? Hva er det som gjør at vi gir blaffen i alt, bare fordi vi mislykkes i en liten ting? Hvorfor blir det så ofte alt eller ingenting? Enten det handler om å spise sunt, leve miljøvennlig, gjøre rent huset eller sende penger til nødhjelp?

Jeg innbiller meg at dette først og fremst er et kvinnefenomen. Hvor ofte har du hørt dine medsøstre kose seg med usunn mat uten å kommentere at de ikke burde ha spist det? Hvor ofte hører man ikke damer klage på at huset ikke er rent nok? Og for ikke å snakke om – klage på at andre roter og griser i huset? Og hvorfor skal man gidde å ta noen miljøbevisste valg når så mange andre ikke gjør det? Er det virkelig alt eller ingenting?

Den nylig avdøde politikeren Kjell Landmark hadde et godt dikt om dette: «En alene kan ingenting gjøre. Det sier hundretusener».

Jeg mener det går an å snu trenden. Jeg har laget meg mitt eget slagord. Det heter: «Litt er mye bedre enn ingenting!»

  • – Litt husarbeid er mye bedre enn ingenting.
  • – Litt trim er mye bedre enn ingenting.
  • – Litt nødhjelp er mye bedre enn ingenting. Man kan ikke hjelpe alle, men den ene man hjelper betyr det alt for.
  • – Litt miljøvennlige valg er mye bedre enn ingen. Hvis du og jeg og flere andre enkeltmennesker begynte å kjøpe fair-trade kaffe, kunne man bedret situasjonen for hundrevis av kaffebønder. Og hvis du og jeg og noen til jekker forbruket ned et hakk eller tre, ville klimautslippene stupe bektraktelig.

Hvis vi kunne blitt kvitt perfeksjonismen, kunne verden blitt et bedre sted. I stedet for superstressede kvinner som går til de stuper i førjulstiden for at alt skal være perfekt, kunne vi hatt lykkelige familier som hadde tid til å nyte den gode tida. I stedet for dårlig samvittighet for alt man ikke får gjort, kunne man gjort litt og vært fornøyd med seg selv. I stedet for å pese for en perfekt kropp, kunne man spise litt mer av det som er bra for kroppen og bevege seg litt mer og oppnå både god helse og godt humør.

På hvilke områder sliter du med perfeksjonisme?

Publisert i Dikt, Grønn hverdag | Merket med , | 1 kommentar

Dikt

Skrevet november 4, 2010 av annegretekaspersen

Diktene jeg har hatt på mitt gamle space, har mistet verseformen i det nye formatet her på WordPress. Jeg kommer neppe til å gå inn og endre på det, men jeg skal sørge for at det kommer noen nye iblant med ordentlige verselinjer. Her har du ett fint et:

HØST

Et
gyllent
blad
daler
sakte
nedover
mot marken
det
har hatt
sin tid
og faller
til hvile
på
myk
jordbunn
også
menneskene
har
sin tid
og dør
i sin høst
ferdige
ikke til
søvn
men til
Livet
som
springer ut
av
døden
porten
til Frelserens
glede
Fra boka «Spor i et hjerte» av Tove Houck
Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Hjemmelaget mat

Skrevet november 2, 2010 av annegretekaspersen

Innholdsfortegnelse: Sukker, sukker, fargestoff, sukker..

Jeg setter stor pris på god mat; og som oftest er hjemmelaget mat bedre enn ferdiglaget. Og i dag fant jeg et herlig sitat som underbygger det: «Kjøp mat med kort innholdsfortegnelse. Helst bare èn ting.» Sagt av Andreas Viestad. Og jeg lurer: Hvilke matvarer som har innholdsfortegnelse inneholder bare èn ting? Rams opp; jeg vil ha ei lang liste med forslag!

Publisert i Mat | 2 kommentarer

Hva leser du?

Skrevet oktober 31, 2010 av annegretekaspersen

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er». Et kjent ordtak, det der. Ofte når jeg er på biblioteket, tenker jeg: Si meg hvilke bøker du leser, og jeg skal si deg hvem du er. Jeg innbiller meg at jeg er vanskelig å putte i bås på bakgrunn av hvilke bøker jeg leser. Jeg er ganske altetende på det området. Men er jeg blitt voksen nok til å innrømme at alle bøker fortjener ikke å bli lest ferdig. Jeg låner mange som jeg bare begynner på.

I går kom jeg hjem med disse bøkene:

Jeg forelsket meg aldeles i den til høyre; nemlig «Damenes detektivbyrå nr. 1» http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1456079 av Alexander McCall Smith. Da jeg nevnte det for ei venninne, tipset hun om at den også fantes som tv-serie. Det må jeg sjekke ut.

Jeg har også pløyet gjennom den til venstre i helga, http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbokhandel/Boker/Kultur%20og%20samfunn/Uten-at-dere-blir-som-barn.aspx og den var fin, men ganske dyster og ikke akkurat ei bok jeg vil anbefale til alle. Den handler om tvilen til en prest, om Gud virkelig finnes.

Boka med det «tøffe» omslagsbildet, er ei typisk amerikansk bok, den handler om par-forhold i kristent lys. Kommer nok til å blade i den, men kanskje ikke lese den fra perm til perm.

Så er det ei igjen, og den er av den forfatteren som skrev «Sjokolade», Joanne Harris, boka som ble filmatisert med Johnny Depp og Juliette Binoche i hovedrollene.

Hva leser du om dagen?

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Ja til…

Skrevet oktober 30, 2010 av annegretekaspersen

Jeg ble inspirert av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe som hadde en fin spalte i avisen Fædrelandsvennen i dag. Hun – som er opptatt av grønn framtid – sier nei til mye som forårsaker dårlig miljø, men hun sier dermed ja til så mye annet. Jeg kjente meg litt igjen. Jeg – som er opptatt av fornyelse i menigheten – har blitt oppfattet som veldig negativ til mye av det som i dag skjer i menigheten. Men jeg ønsker ikke å bli oppfattet som negativ til alt – selvfølgelig. Så nå vil jeg – som spaltisten i Fædrelandsvennen, liste opp noen av sakene jeg sier ja til:

Ja til barnevennlige gudstjenester. Jeg ønsker kortere prekener, gladere salmer og enklere ord.

Ja til levende trosliv. Jeg ønsker at det skal være rom for Guds ord ikke bare i gudstjenesten, men også i aktivitetene våre.

Ja til den alminnelige kirke. Jeg ønsker å høre til en menighet som er evangelisk-luthersk og som tror at det kan finnes kristne mennesker i alle kristne menigheter.

Og så kan jeg ikke unngå å assosiere ordet «ja» med bibelspråket: «For i ham (Jesus Kristus) har alle Guds løfter fått sitt ja.» 2. kor. 1,20.

Publisert i Grønn hverdag, Kristendom | Merket med , , | 5 kommentarer

God planlegging gir grønn glede

Skrevet oktober 26, 2010 av annegretekaspersen

På Grønn hverdags sider på nettet kan du lese gode tips om hvordan kaste mindre mat. http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Mat-og-drikke/Tips/Slik-kaster-du-mindre-mat Mange av tipsene er gode, men et av de beste synes jeg er tipset om å planlegge innkjøp av mat. Lager man handleliste og sjekker kjøleskapet før man går på butikken, unngår man lettere å handle for mye. Jeg må virkelig slå et slag for ukeslista med middager. Det er litt pes å få ned 7 middager på papiret ei gang i uka, men når du har lista der er det så utrolig deilig! Maten lager seg nesten selv når lista er klar og matvarene er handlet inn! Og ikke minst er det deilig å handle på en ukedag og slippe køer og pes på butikken i helga. Vil du ha et forslag?

Mandag: Spaghetti og kjøttdeig

Tirsdag: Fisk i fløtesaus med purre og paprika

Onsdag: Middagspølse med potet/potetmos og kokte grønnsaker

Torsdag: Grillet kylling med ris og salat

Fredag: Stekt laks

Lørdag: Wok med svinekjøtt

Søndag: Koteletter i rødvinssaus

Vil du dele din liste her?

Egg - god kilde til proteiner!

Publisert i Grønn hverdag | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Substans

Skrevet oktober 22, 2010 av annegretekaspersen

For et flott ord: Substans. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok betyr det «emne», «stoff», «indre kjerne». Jeg liker mennesker med substans. Mennesker som har en indre kjerne, som har mål, mot og meninger. I motsetninger til mennesker som bare er en kopi av andre, som dilter etter andre, prøver å likne på andre, prøver å tiltrekke seg andre.

Jeg liker mat med substans. Mat som ikke er en grøtet masse, men som gir tyggemotstand, som gir jobb for tennene.

Jeg liker kristendom med substans. Kristendom med innhold, og ikke bare en glanset overflate. Overflaten kan være så som så, men den er heller ikke det viktigste.

Hva forbinder du med substans?

Publisert i Kristendom | Legg igjen en kommentar