Den mellommenneskelige kontakten handler mye om å se og bli sett. Et menneske som ikke blir sett, er et ensomt menneske. En del barn, spesielt innadvendte jenter, sliter med det. De går på skole i en stor og uoversiktlig klasse og blir nesten glemt iblant andre høyrøstede og aktive barn.

Nrk har satt i gang en kampanje kalt «BlimE». http://nrksuper.no/super/blime/hva-er-blime/ De oppfordrer barn til å se hverandre, be andre barn med på laget, dele med de som står utenfor og å bidra til et varmere samfunn. Det synes jeg er utrolig positivt. De oppfordrer direkte: «Du kan gjøre en forskjell. Du kan se andre.”

Er det ikke det det handler mye om også på sosiale medier? Du kan se og bekrefte andre, og selv bli sett. Kanskje de som er dårlige på sosialt samspill i det virkelige liv kan ha ekstra nytte og glede av sosiale medier?

Er vi blant dem som ikke så ofte blir sett av mennesker, kan vi som kristne i alle fall trøste oss med at vi har en Gud som ser: «Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg her virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?» (1. mosebok 16,13) Vi har en Gud som ikke er likegyldig til oss og til våre liv, vi kan ikke bli gjemt og glemt av ham, for han er en GUD SOM SER.