I vår kultur her sør i landet er vi ikke spesielt gode på å oppmuntre hverandre og rose hverandre. Mulig de ikke er så mye bedre andre steder heller, men innflyttere til landsdelen påstår at vi er spesielt dårlige til det her på Sørlandet.

Men jeg har lagt merke til en ting: Når noen gir meg en positiv tilbakemelding og så bruker navnet mitt samtidig, er det som om tilbakemeldingen er dobbel så god! Det er stor forskjell på: «Bra jobba!» og «Bra jobba, Anne-Grete!» Kanskje det er motsatt også; om man får kritikk? At kritikken er dobbel så vanskelig? Jeg tenker da f.eks. på Marikken i Astrid Lindgrens bøker. Hun hette egentlig Margareta, men det navnet brukte bare moren eller lærerinnen når de skulle kjefte på henne. Jeg tipper hun foretrakk å bli kalt Marikken 🙂

Jeg kjenner ikke alle mine lesere på bloggen, men: Hyggelig at du liker det jeg skriver, Per! Og takk for kommentarer, Emma! Jeg setter alltid pris på din ærlighet, Åse!

Det er en annen som vet å bruke navnet vårt, og det er Herren selv: «Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min». (Jesaja 43,1)