For et flott ord: Substans. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok betyr det «emne», «stoff», «indre kjerne». Jeg liker mennesker med substans. Mennesker som har en indre kjerne, som har mål, mot og meninger. I motsetninger til mennesker som bare er en kopi av andre, som dilter etter andre, prøver å likne på andre, prøver å tiltrekke seg andre.

Jeg liker mat med substans. Mat som ikke er en grøtet masse, men som gir tyggemotstand, som gir jobb for tennene.

Jeg liker kristendom med substans. Kristendom med innhold, og ikke bare en glanset overflate. Overflaten kan være så som så, men den er heller ikke det viktigste.

Hva forbinder du med substans?