Ord om ord

Kort fortalt i dag, jeg satt og skrev en lang epistel i stad, men ved et tastetrykk feil forsvant alt for meg. Men kvelden endte god; jeg slo Merete i ordspill! Men rett skal være rett, hun slo meg ei gang også. Men jeg ligger dårligere ranket, så nå kom jeg meg litt oppover på rankingen. 5 fattige poeng. 

 Vi kjøpte oss en baguette hver, og en kopp traktekaffe. (Jeg savner faktisk traktekaffe, her går det bare i instant coffee. )

Etterpå spaserte vi ned til byen, og vi var innom turistkontoret, først og fremst for å kjøpe vann. Ja, for jeg har sett etter Malvern water overalt på supermarkeder og kafèer, men ikke funnet noe. Men de hadde på turistkontoret, så da måtte jeg jo ha ei flaske som souvenir. Malvern, the original english water. 

I dag dro vi forholdsvis tidlig til Birmingham og Sea Life Senter http://www.sealife.co.uk/ Det var en stor suksess fra forste oyeblikk. Vi hadde bestilt billetter paa nettet paa forhaand, dvs. Phillip hadde gjort det, og for aa faa det til maatte han installere en skriver, installere skriver-driver og diverse. Han er god! Saa da vi kom frem kunne vi bare gaa rett inn. Ved forste bassenget var Mathias fra seg av begeistring! Virkelig fine, lyse basseng med glass-klart vann og nydelige skapninger. Hoydepunktet for jentene var likevel 4-D-Filmen om Svampe-Bob og Planet-Earth-filmen om hvaler og delfiner. Det kom lukt og lyd og vibrering og pisking paa beina og dytting i ryggen, nesten for virkelig til aa vaere sant! Mathias ble redd, saa jeg maatte gaa ut med ham paa den forste visningen. Den andre visningen gikk greit, for da tok han av 3-D-brillene, og det ble mindre skummelt.

 

Det var graatt i dag, saa etter litt leting etter en is-kiosk, bestemte vi oss for aa faa noe aa spise uansett hva det var, og havnet paa en pakistansk etterligning av McDonalds. Slitt sted med Bollywood-film paa tv. Men vi fikk da noe mat, noe junk-food med pommes frites, baatpoteter og nuggets.

 

Etterpaa valgte vi aa ta en kanalbaattur. Vet dere folkens at det er mer kanaler i Birmingham enn i Venezia? Det kostet litt, og jeg ble litt skuffet. Vi saa bare kanaler, ingenting av selve byen. Jo, vi saa jo byen, men det foltes som vi bare saa baksiden av den. Lange grafittimurer og fraflyttede fabrikker og lite pene steder. En droy times tur ble en ganske trottende opplevelse. Men vi fikk naa hvilt beina. Og vi fikk en liten forstaaelse av hva slags betydning kanalene hadde i gamle dager som ferdselsaarer.

 

Det var deilig aa komme hjem igjen, bilturen tok en time hver vei, og det gikk greit. Mathias sier om og om igjen "det var skummelt med Svampe-Bob", "du grinte litt, du lei seg". Men saa fikk han se litt av filmen med alle fiskene, og saa husket han alt det goye. Naa har vi hatt sondagskaffe med hjemmelagede muffins. Kjokkenet her er helt utrolig, de har bl.a. en usedvanlig solid stekeovn; EverHot, som er varm konstant! Saa naar man vil ha en pizza eller kake, saa er det rett i varm ovn. Og kokeplaten er ogsaa varm hele tiden, en stor kvadratisk plate som er veldig varm, og en sideplate som er mindre varm. De dekker hele toppen av komfyren. Det hadde vaert noe for mange husmodre, vil jeg tro!

 

 

Mathias blir virkelig lagt merke til her med det lyse, nesten hvite håret. En gammel mann kommenterte oppi gata her: "He looks like a scandinavian"! Da måtte jo mora fortelle at "actually, he is a scandinavian". Så pratet vi i 3 minutter, og spaserte videre. Da vi tok en ettermiddagstur opp til en annen nydelig topp her, British camp (det har vært et festningsverk her), var det flere eldre som pekte og kikket på ham. Han var dessverre litt uheldig i dag, han ramlet først ei gang, og så like etter snublet han og havnet i et kratt med brennesler og bjørnebærbusk-torner. Han har vært litt sutrete i dag, men da vi dro ut på tur, kviknet han til som en ny gutt. Han stortrives i Malvern Hills!

I dag satte vi kursen sydover til Gloucester, var bare en halvtime aa kjore. Spaserte rett til kirka, som er ganske kjent i disse traktene, og det var en flott opplevelse. Vi betalte 5 £ i depostitum, og saa fikk barna en sekk med oppgaver, kikkert, kompass, forstorrelsesglass, blyant og linjal. Disse hjelpemidlene maatte brukes for aa lose oppgavene. De gikk inn for det med liv og lyst, og et kirkebesok blir ikke det samme igjen etter dette 🙂 Tror vi holdt paa i to timer, og da var det egentlig bare Mathias som var litt lei. Etter en liten tur innom souvenirbutikken i tilknytning til kirka, spaserte vi til gaagata og fant McDonalds, og det passet bra, for alle var knallsultne.

 

Vi spaserte saa til The Docks, et omraade hvor det var dokker, ja (eller heter det dokk i flertall ogsaa?) og her skulle vi paa National Waterways Museum. Her var det altsaa elvelop med masse baater og maaker. Jeg oppdaget nok en gang hvor mye kysten betyr for meg, for jeg ble glad da jeg saa maaker, det finnes jo ikke her ute paa landet. Dessverre stengte museet ganske tidlig, men vi gikk inn og fikk en spennende time. Barna kunne lese smaa plakater laget spesielt for barn, og det var ikke vanskeligere engelsk enn at baade Andrea og Nina skjonte det meste. Emma fikk litt hjelp. Inne var det masse ting aa utforske, og Mathias gikk naermest amok i sluseanlegget med lekebaater og masse vann. Han var klissvaat da vi gikk derfra! I tillegg kunne de teste ut hvor tungt det blir aa lofte tunge lastesekker med forskjellige taljer, og lage strom til aa drive slusene med. Klosser til aa bygge broer var det, og baater baade inne og ute. En ordentlig fin souvenirbutikk var det her, og barna ble litt snurt da de maatte skynde seg her fordi museet stengte! Men de fikk handlet med seg noe de hadde sett seg ut, saa de var egentlig veldig fornoyde. Paa hjemveien stakk vi innom noen faa butikker, og saa var det heldigvis bare en kort kjoretur hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skulle egentlig bli stygt vaer i dag, men det eneste vi har merket er en 2-minutters regnskur da vi kom hjem.

 

Mathias er utrolig lett aa ha med aa gjore i aar, han fryder seg over aa lope og leke der han kan det, og finner stadig nye leker og kosedyr her i huset. I hagen hopper han paa trampoline, men nekter stadig aa prove runsene. Han faar ha sutten paa bilturene, da blir det saa godt som ingen sutring der.

 

Det ligger en offentlig lekepark like over gata, men barna har ennaa ikke hatt behov for aa utvide horisonten.

 

Det eneste kjedelige er at jeg ikke har lyst aa kjore bil her, og for aa handle paa supermarked maa vi bruke bil, 10 minutter ca. Saa naa som Mathias er i seng, maa Phillip bli med paa handletur. Faar ta litt store kvanta, saa kan vi smaahandle paa den lille landsbybutikken like oppi gata her. Det gaar litt mat og ikke minst drikke (naar man ikke drikker vann fra krana) til en stor familie!

I dag kjorte vi til Cardiff, hovedstaden i Wales. Det er en forholdsvis stor by med 300.000 innbyggere, og det var masse liv i gaagata. Vi parkerte greit, og gikk rett paa Marks & Spencer, for barna hadde lyst aa se om de kunne finne noe aa bruke pengene paa. Det fant de ikke, saa vi trasket litt videre. Barna kjopte litte granne, og vi fikk kjopt noen souvenirer og kort. Vi snudde da vi kom til Cardiff castle, den var virkelig flott, men barna ble fort lei, saa vi gikk ikke inn der. Vi fikk sett et par flotte kirker, sett naturen i Wales – som ikke er saa ulik den norske – og sett skilter med de mest underlige bokstavkombinasjoner. Alt i alt en grei dag, men veldig godt aa komme "hjem" i kveldinga da Mathias begynte aa bli trott. Det eneste kjedelige i dag var at vi ikke fant noe glutenfri mat, saa Nina maatte ta til takke med kjeks som jeg hadde i reserve i bilen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Satt og tenkte paa om jeg noen gang senere kommer til aa dra til Wales, og jeg tror nok ikke det er veldig sannsynlig. Men hvem vet? Hadde noen spurt meg for et aar siden, hadde jeg neppe tenkt at jeg i det hele tatt skulle dra dit. Naa har jeg vaert der!