I dag fikk jeg opplevd kafèen og stedet St. Ann`s Well som jeg hadde sett på internett før vi reiste. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde så veldig lyst til å se det, bare at det var liksom min ting som jeg hadde funnet på forhånd, og det så veldig sjarmerende ut. Det var sjarmerende! En liten kafè langt oppi åsen ovenfor byen, med så bratte bakker at man måtte ta pustepauser for hvert 10. skritt, i alle fall hvis man skudde vogna i tillegg. Jentene ville bare være hjemme og leke i dag, så det var Phillip, Mathias og jeg som gikk opp. Vi parkerte helt i bunnen av byen, så høydeforskjellen ble en del da vi var oppe på toppen. Litt annerledes enn hjemme; man går tur på stier langt oppover fjellsiden, og så plutselig ligger det en kafè der. Og det var folk der som kom og gikk, hele tiden. Det var gammeldags på alle måter, baguettene ble smørt mens man ventet, og de to som ekspederte gjorde alt selv. I inngangsrommmet stod kilden som var opphavet til stedet, en kilde med helsebringende vann, vann som har gitt opphav til byen Malvern som kursted.

Vi kjøpte oss en baguette hver, og en kopp traktekaffe. (Jeg savner faktisk traktekaffe, her går det bare i instant coffee. )
Etterpå spaserte vi ned til byen, og vi var innom turistkontoret, først og fremst for å kjøpe vann. Ja, for jeg har sett etter Malvern water overalt på supermarkeder og kafèer, men ikke funnet noe. Men de hadde på turistkontoret, så da måtte jeg jo ha ei flaske som souvenir. Malvern, the original english water.