DE ENKLESTE ORDENE
De enkleste ordene
de fattigslige
de foraktede…
dem som man tar i munnen hver eneste dag
halvlunkne
forslitte
så tamme i smaken
som skorpefri gaudaost.
Dem som man fort glemmer
hvordan de så ut,
bindeordene,
de kjedelige, trivielle
som ingenting er,
som ikke kan fly
men ikke kryper heller.
Hjerte
og smerte
kommer til å bestå
når all finkultur er blåst bort
og all debatt om originalitet
er avgått ved døden.
I et av de forrige numrene av bladet «Kamille», ble det skrevet om hvordan man kunne finne og bevare hverdagslykken. Et av tipsene var å skrive takknemlighetsdagbok for å bli bevisst på hva og hvor mye man har å være takknemlig for. Det er en god idè. Og jeg tenker at det ikke trenger å være ei bok i vanlig format, det kan vel så gjerne være en elektronisk form for dagbok. En blogg for eksempel 😉
Bilde fra lapastor.com
Her om dagen kom yngstedattera hjem med 3 fine oppskrifts- og inspirasjonshefter fra Godfisk. De jobber for å få flere til å spise fisk, og da spesielt barn og unge. I heftet fant vi mye spennende, og planen «En ny fiskerett hver uke» begynte å ta form. Vi startet likegodt neste dag med første rett, nemlig thai-laks. Kjempegod og lett å like for både store og små! Oppskriften finner du her.
Laks med rød curry paste og kokosmelk.
Senere på dagen ramlet jeg tilfeldig over bloggen Enestående mat, en blogg jeg har prøvd flere oppskrifter fra. Da måtte jeg jo bare prøve de «Ganske sunne blåbærmuffinsene«. Suksess igjen! Saftige (kanskje enda bedre neste dag?), superenkle å lage og ikke minst naturlig fri for gluten om man bruker glutenfrie havregryn. Anbefales!
Ganske sunne blåbærmuffins!
LIDINGSTIMEN
I lidingstimen
flyt vi sakte opp frå botnane
og opnar våre andlet
som bleike liljer mot natta.
I lidingstimen
stig vi mot vår ytterste grense,
fylte av stor einsemd
og eit lys vi ikkje veit om.
I lidingstimen
går Gud langs sine mørke strender
og leitar oss opp,
ein etter ein,
i vår lysande smertestund.
Jeg har snakket med et par mennesker i det siste som har imponert meg kraftig når det gjelder å være fornøyd med slik de har det. Mennesker som man kunne tro ville ha blitt deprimert, klagete og misfornøyd på grunn av omstendighetene de er i, er tvert imot fornøyde, takknemlige og glade. Det gjør inntrykk!
Vi hadde ei kald men flott påske nettopp, og jeg fikk sol i hjerte og sol i sinn og sannelig litt sol på nesa også. Og da jeg hørte denne sangen på trimturen i dag, synes jeg ordene passet perfekt for tankene mine:
It`s not having what you want
It`s wanting what you`ve got.
I’m gonna soak up the sun
I’m gonna tell everyone
To lighten up
I’m gonna tell ’em that
I’ve got no one to blame
For every time I feel lame
I’m looking up
I’m gonna soak up the sun
Det har vært lite lese-bok-i-en-sleng-lesing denne våren, men litt lesing nå og da har gitt fine opplevelser det også. Jeg er en leser som foretrekker å ta store jafs av gangen, da får man boken mer under huden. Tidlig i vår leste jeg den kritikerroste boken av Per Petterson «Jeg nekter«. Jeg likte språket, skildringene og spenningene mellom personene i boka, men pga. en særdeles skuffende avslutning, anbefaler jeg ikke boka veldig sterkt. Jeg ble nesten sint da boka sluttet uten å gi noen «løsning» på hovedpoenget i boka.
På turen til Roma leste jeg Lori Lansens bok «Reisen hjem«. Det var en slukebok som man virkelig måtte lese videre i, og da jeg landet på rullebanen på i hjembyen, fikk jeg akkurat lest siste setning. En typisk 2013-dame-bok med veksling mellom nåtid og fortid, beskrivelser av skammens svøpe for et par generasjoner siden og et barns sårbarhet med foreldre som ikke bryr seg. Anbefales!
Siste boka leste jeg ut for et par dager siden, «Æresord» av Ann Tatlock. Denne boka etterlot seg ikke noen kraftige spor hos meg. Den var fin, lettlest og hadde et godt driv i fortellingen, men den var litt for «snill» og hadde ikke den motstanden i seg som gjør at du som leser må jobbe litt. Skal du ha en avslappende og trygg nattbordbok, kan du absolutt lese denne.
Da var påsken omtrent over, og jeg fikk ikke skrevet noen reiseskildring verken fra Roma eller fra hytta. Romaturen var flott, 4 solrike dager i en historisk og vakker by uten andre uhell enn forsinket bagasje. Herlig med noen dager fri, og herlig med litt kjærestetid med mannen. Og gøy å oppleve en ny by full av liv og historie!
Fra onsdag til i dag har vi vært på hytta i Søgne, og dagene har flydd. Sola har skint fra skyfri himmel, og på tross av kuldegrader om nettene har det vært fint på verandaen flere dager, når ikke vinden har stått på. Gode dager med mye familietid gjør godt. Så er det litt hverdag før det snart er helg igjen.
God arbeidsuke til alle som jobber, lønnet eller ulønnet! Og god vår til dere alle, snart kommer varmen, og da blir det nesten straks sommer 🙂
Rønningholmen sett fra hytta.
Det er en liten stund siden jeg har delt musikk, så her kommer et nytt bidrag en sen kveldstime. Et vakkert bidrag, fremført av mitt favorittkor Via Vitae. De har en fantastisk klang og utnytter de vakre stemmene på en unik måte. Er du som meg i Kristiansand i påsken, kan du få med deg konsert på langfredag med dette koret, se korets hjemmeside.
Det er mandag igjen, med klær som skal vaskes, jobb som skal gjøres, leker som skal ryddes. Det er hverdag med trivialiteter, med godhet og med irritasjon. Litt av hvert, godt og vondt. Hos de aller, aller fleste, vil jeg tro. Og selv om bloggene skinner, facebookstatusene lyser «perfekt» og treningsloggene er oppdatert, betyr ikke det at de får det til bedre enn meg. De bare viser det som er bra. Jeg leste et veldig bra innlegg om dette på denne bloggen.
Jeg håper jeg med mine små bidrag på bloggen min kan inspirere til å leve ærlig, ta seg tid til de viktige tingene og la småtingene være småting. Det går an å ha det godt selv om ikke alt er godt! Og som journalisten på siste side av Fædrelandsvennen minnet på i dag: Husk å være takknemlig for dagen i dag!
Bilde lånt fra http://www.pinterest.com
