Det er mulig dette innlegget er for spesielt interesserte. Men jeg har en bakgrunn som gjør at jeg er spesielt interessert i kristendom, og trenger å skrive litt for å klargjøre for meg selv (og for de av dere lesere som finner det spennende) ulike sider ved kristendommen.
For meg står pliktkristendom og nådekristendom som to motsetninger. Det er to måter å leve kristenlivet på, og det er to ulike Gudsbilder. Pliktkristendom er for meg det å hele tiden ta seg sammen, hele tiden prøve å bli bedre, stadig å komme til kort og stadig streve og prøve å gjøre Gud og andre til lags. Det er en form for kristendom som handler mer om å «gjøre» enn å «være». Selv om man vet at man blir frelst ved tro og ikke ved gjerninger, blir til og med det å tro en ting som skal «gjøres», måles og vurderes, om man tror nok, tror rett, tror virkelig. Troen blir redusert til en prestasjon, en ting man må få til.
Nådekristendom er det motsatte. Totalt motsatte. Nådekristendom er ikke å ta seg sammen, men å ta imot. Det er å hvile. Det er å stole på at de løftene Gud gir i Bibelen gjelder for meg; at det Jesus gjorde, gjorde han for meg. Nådekristendom er å stadig bli bedre kjent med Guds godhet og kjærlighet, å høre om alle de fantastiske tingene han har gjort og gjør for oss, hvilken grenseløs kjærlighet han har til oss mennesker. Det er en kristendom som verdsetter å være som et barn i Guds fang, og vite at man har en far som har kontroll på alt, en Bror som redder oss gjennom alt og en Ånd som hjelper overalt. Det er en kristendom som brenner etter å fortelle dette til andre, som ønsker at alle blir en del av Guds familie.
«Å være en kristen er ikke å ta seg sammen, men å ta imot.»
Pliktkristendom gjør at man blir innadvendt, man vurderer seg selv om man er god nok, og finner kanskje ut at andre er verre. Den reduserer menneskene rundt seg til hva de gjør, ikke hva de er. Nådekristendom er utadvendt. Den sprer glede og trygghet og ønsker å hjelpe mennesker som ikke nødvendigvis får alt til. Den løfter mennesker opp i stedet for å trykke ned.
«Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. (Gal. 2,20-21)
Ord om ord 