Denne vinteren har vært lang, synes jeg. Jeg lengter og venter på våren, og her om dagen var den på snarvisitt. Det var varmegrader, sol og smeltevann ute, og jeg frydet meg. Visst skal våren komme! Foreløpig er det iskalde netter, frost i bakken og sur vind, men snart, – snart er det vår.

De siste ukene har jeg vært mer eller mindre sammenhengende forkjølet med tett nese, tette bihuler og kaktushals. Jeg føler meg ikke syk, men orker ikke trimme, og skiturene jeg hadde med 5-åringen var akkurat passe anstrengende. Jeg gleder meg til å bli frisk nok til å ut og løpe – og håper det faller sammen med tørre og bare fortau.

Hver dag jeg går fra jobb, går jeg forbi en flott plakat som reklamerer med konsert i Kilden med nettopp «Visst skal våren komme» – et korverk av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit. Jeg har bare hørt deler av verket, men med den tekstforfatteren og den komponisten, kan det ikke være annet enn verd å høre.

Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,
visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,
visst skal noen danse, visst skal noen le,
visst skal barna klatre høyt i livets tre!