Dikt av Torgeir Rebolledo Pedersen

Det er kråker nok

Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner

Fra samlingen «Dikt i utvalg». Oktober 1997
Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s