Denne helga ble det tid både til å se film og leser bøker. Det vil si, jeg var omtrent ferdig med to bøker, var bare slutten igjen. Den ene boka var «Du skal elske lyset» av Margaret Skjelbred. Ei litt dyster bok, spesielt siden deler av innholdet er selvopplevd. Likevel, den er vakkert skrevet og likner på de andre bøkene Skjelbred har skrevet, så den kan absolutt anbefales.
Jeg har også lest ferdig «Safariklubben», nok ei bok i serien om Mma Ramotswe, Botswanas eneste kvinnelige privatdetektiv. Godteri i bokform!
Filmen vi så i går var «Road to Perdition», en krimfilm regissert av Sam Mendes. Den har 15-årsgrense, og det er mye skyting, så ikke noe for sarte sjeler. Men utrolig flotte bilder, gode skuespillere og beskrivelse av et far-sønn-forhold som nerve i filmen. Filmen begynner og slutter med spørsmålet til sønnen: Var faren bare ond, eller fantes det også godhet i ham? Jeg er ikke i tvil om svaret etter å ha sett filmen, men se den selv om du vil vite det.
Det er kaldt på Sørlandet, bitende kaldt. Stikker man nesen utenfor døra, er den blåfrosset på 5 minutter. Inne er det fyring og ovner på hele tiden, og lukkede dører til rom som ikke er i bruk. Det har vært fint og klart flere dager, og ja, det er deilig at det ikke kommer nedbør, men det er så – så – ja, så kaldt!
Jeg lengter mot vår, mot varme fra sola, mot bar asfalt og sykling. Jeg lengter mot tur i skogen, mot lyset om morgenen og ettermiddager som varer. Jeg lengter mot hytteturer, verandakos og krokus.
Imens prøver jeg å holde motet oppe med brødbaking, strikking, quiz-spilling, te og jobbing. Det hjelper å være i full jobb i januar. Å dele en kaffekopp blant gode kolleger, å gjøre et godt stykke arbeid som man får ros for, å hjelpe andre så deres arbeid går lettere og å bidra til god pasientbehandling på en direkte og indirekte måte.
Og om en måned eller to kan jeg igjen synge med Ole Brumm i visen av Gustav Lorentzen, fritt gjengitt etter hukommelsen:
«Å, jeg kjenner sola skinne,
nå kan vinteren forsvinne,
og en edderkopp kan spinne sine nett.
Noen turtelduer kurrer,
bekken klukker, vannet snurrer,
skogens honningbier surrer i et sett.
Og som andre honningbier
kan de svært få melodier,
men de surrer og de sier det går bra.
…….. …………
Duer høres ut som kuer,
edderkoppen fanger fluer – og er glad.
Og et gjøke-ko-ko klinger,
røde nyperoser springer,
og en blåklokke kan singe – singeling!
Og en Brum kan spisse øre,
sitte ned og bare høre,
for han trenger ikke gjøre noenting.
Odderøya i vinterlys.
Her er et enkelt men fint innspill til hva som er eller kan være det beste i livet. Og i dag skal jeg gjøre en av tingene som anbefales, hvilken det er forblir hemmelig en stund til.
Jeg falt pladask for omtalen av sangen «Can you here the morning singing» av gruppa Violet Road i Fædrelandsvennen i går. Livsbejaende sang – det måtte jo bare sjekkes ut! Og sannelig – jeg har fått en ny favorittsang og ei ny favorittgruppe. Jeg har ikke rukket å høre meg gjennom alt, men det jeg har hørt har falt i smak hos meg. Kanskje det gjør det hos deg også?
Livsvisdom finnes der du minst venter det. Denne er min favoritt:
Å disse fiolette morgentimer
Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.
Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil
med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.
Vi skriver 2013 og er allerede i gang med hverdager i det nye året. Nyåret kom med mildt vårvær, og det har jeg tatt takknemlig imot. Lange spaserturer og korte løpeturer er mye lettere å få til når det er lyst og mildt ute. Også innendørs føles alt litt lettere når det er vakkert ute. Jeg gleder meg utrolig til våren – i år også!
Og mens jeg venter på våren, er det fint å ha ei god bok i hendene, god kaffe og gjerne et spennende strikketøy. Jeg har nettopp lest ut «Den usynlige broen» av Julie Orringer, og det var ei flott bok. Ei god historie, godt skrevet og med et innhold som man lærer litt av. Men den var lang, tror det var over 750 sider, så det ble den ene jeg fikk lest i løpet av juleferien. Nå har jeg begynt på to nye; den mest spennende blir lest først 🙂
Jeg har et ikke-så-spennende strikketøy nå, fordi jeg manglet inspirasjon da jeg trengte et håndarbeid. Men det blir et deilig teppe når det blir ferdig. Jeg vurderer å strikke denne lua og disse pulsvarmerne etterhvert. Er det noen der ute som har andre små artige strikkeprosjekter på vent?
Og mens vi venter på våren skal jeg være sosial, gå tur, tenne lys og minne meg selv på at dagen allerede har blitt noen minutter lengre siden vintersolhverv!
Fint turmål for en kristiansander!
Det er ikke det mest aktive bloggåret som er gått, men jeg har hatt ganske jevnlige oppdateringer og totalt har det vært 11 000 visninger av ulike innlegg i løpet av 2012. Så det er en del som har vært innom og lest. Håper du fant det du lette etter!
Det er fremdeles google-søk på «dikt av Erik Bye» som sender flest lesere til bloggen min. Men også dikt av Tove Houck og Hans Børli er populære. Og blant innleggene som er helt egenprodusert troner innlegget «Bak fasaden» på topp med 219 visninger.
Med dette vil jeg si takk for kommentarer og innspill til bloggen og ønske alle lesere et riktig godt og velsignet nytt år!
Ord om ord 