Dikt av Astrid Hjertenæs Andersen

Skrevet mai 16, 2013 av annegretekaspersen

HESTENE STÅR I REGNET

Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet.
Vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Rolf Jakobsen

Skrevet mai 16, 2013 av annegretekaspersen

NORD Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord.

Publisert i Dikt | Merket med , , | 1 kommentar

Dikt av Sven Woje

Skrevet mai 12, 2013 av annegretekaspersen

SLIPPE TAKET

OK –
jeg skal tilgi deg
gutten min, sa far
MEN
glemme det
kan jeg ikke
Og alltid har hans
bedrøvede øyne vært
i ditt ansikt, Herre
Vet at du har tilgitt meg
hørt bønnen
men drar allikevel rundt med
en kjerre full av
gamle regnskapsbøker
En dag
vil jeg kanskje våge
slippe taket
rekke deg hendene og
stå plutselig uten
fortid

Fra samlingen «Tårnsvaler», Luther Forlag 1978
Publisert i Dikt, Kristendom | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Ragnar Hovland

Skrevet mai 9, 2013 av annegretekaspersen

VÅRSONG

No kjem den fagre våren.
Den kjem så altfor seint.
No går eg opp til Bård´en
og spør hva som er meint
med at vi stadig går med skjerf
og luer her vi går.
Det er jo mildt i lufta
og er det ikkje vår?

Vi slenger alltid av oss,
spring ganske lett omkring,
snart blir vi voldsomt sjuke,
men det gjer ingenting.
Da får vi liggje heime
og mase litt på mor.
Og er det fleire av oss,
så masar vi i kor:

«Å, gi oss sjokolade
og kjærlighet på pinne!
Brei dyna godt omkring oss
og klapp oss litt på kinnet!
Fortel ei nifs forteljing
og slepp inn hund og katt!
Så blir vi sikkert friske
og kan gå på skulen att!»

Fra «Songfuggel i Karmen», Odd Nordstoga, Samlaget 2007
Publisert i Barn, Dikt | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Å komme hjem

Skrevet mai 6, 2013 av annegretekaspersen

Etter noen dager på hytta, var det godt å komme hjem igjen. Godt å være hjemme der man hører til, sammen med sine der man har alt man trenger. Nå har vi for så vidt det på hytta også, men å være hjemme er alltid noe eget. Og selv om jeg liker å reise og har blitt mer glad i det med årene, er jeg en veldig hjemmekjær type. 

Å komme hjem i litt større betydning kan bety å finne sitt egentlige mål med livet, å høre til et sted, å være trygg. Det kan bety å føle seg elsket slik man er, uten å måtte være sånn eller gjøre sånn. Jeg synes den enkle lille sangen av Gøte Strandsjø sier det fint: 

«Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme. Det var en plass i Guds store rom, en plass som lenge ventet meg. Og jeg kjente : Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem.”  

Jeg er også så glad i diktet «Henta» av Johann Grip. Å få være liten og ha noe å tro på som er større, klokere og sterkere, er noe mange mennesker har behov for. For meg er det selvsagt at dette «noe» er Gud. Det er han som henter eller venter i andre enden når livet en gang tar slutt. Det er han jeg hører til hos, det er han som gjør meg trygg. Og når den dagen kommer at jeg er ferdig med livet her, håper jeg at jeg møtes med ordene  «Velkommen hjem!»

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Konfirmasjonstid

Skrevet april 26, 2013 av annegretekaspersen

Det er vår og konfirmasjon hos oss. I år som i fjor. Som mor vil man at dagen skal bli flott for ungdommen som er i fokus og for alle gjestene som kommer. Derfor blir det litt ekstra pynting, rengjøring, matlaging og handling før den store dagen. Jeg skrev litt i fjor om at det ikke må være perfekt, og jeg har samme mål i år. Jeg har jobbet lange dager i uka som er gått, men nå – ved inngangen til helga – er det bare å cruise på godt forarbeid og glede seg til det som kommer. Jeg har også fått god hjelp til baking, og flere har tilbudt seg annen hjelp. Da er det bare å takke ja og ta imot!

Konfirmasjonen er knyttet til dåpen, og det viktigste for meg er ikke hva konfirmanten bekrefter eller lover, men hva Gud har lovet og fortsatt står ved. Som ungdom og som menneske vet vi at våre lovnader ikke alltid holder stand, vi er ustadige og tror at vi er sterkere enn vi er. Vi husker bibelens Peter, som lovte at han heller ville gå i døden enn å svikte Jesus, men like etter falt dypt og nektet for at han i det hele tatt kjente Jesus.

Men Jesus svikter ikke. Han tok imot Peter og han tar imot oss. Guds løfte i dåpen står fast i alle faser i livet, om man er barn, ungdom eller voksen. Derfor kan konfirmasjon bli en god bekreftelse på Guds løfte til oss i dåpen; det står ved lag gjennom alt.

«Er vi troløse, så er han trofast» (2. Tim. 2,13)

Publisert i Hverdag, Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Å vandre sammen

Skrevet april 19, 2013 av annegretekaspersen

Det var aldri noen musikkfavoritt, sangen til Olav Stedje, med tittel omtrent som i overskriften. Men teksten er fin, og uttrykket å «vandre sammen» er ikke så dumt. I noen sammenhenger brukes gjerne ordet «medvandrer» om det å være sammen med et menneske over en periode, gjerne gjennom tunge stunder, og å stå løpet ut. Jeg har flere slike medvandrere, venner som jeg vet er der for meg når jeg trenger dem og som vil være der også i tunge dager. Det er jeg takknemlig for.

Om hverdagen er travel, om jobb og plikter krever mye, om man føler seg dratt i alle retninger, da er det godt å ha en medvandrer å være sammen med og kanskje gå sammen med. Vandre sammen helt bokstavelig. Eller være stille sammen med. Helt stille.

chuckandsnoopy_1024x7681

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Dikt av Jan Magnus Bruheim

Skrevet april 17, 2013 av annegretekaspersen

Um å bera

Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm er den glede
som du vil ha åleine.

Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn – –

Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.

 

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Tid til ingenting

Skrevet april 14, 2013 av annegretekaspersen

Helga går mot slutten og det er snart hverdag og full rulle. Det er godt når helgene er små oaser med tid, tanker og samvær. Med barna som kommer hjem fra tur, med storfamilien og med min egen lille, store familie. Det er sunt å gjøre ingenting iblant, å leve langsomheten. Å ha tid og ro til å lytte når minstemann forteller om fine ting han opplevde for et par dager siden, tid til å spille kort med de store og ro til å ta innover seg ting man har hatt i bakhodet en stund. Sånn som i diktet «Tida di«. God arbeidsuke til alle lesere!

 

Publisert i Hverdag | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Daglig brød

Skrevet april 12, 2013 av annegretekaspersen

Etter at den voldsomme lavkarboepidimien har lagt seg litt, er det litt mer stuerent å snakke om brød. Jeg er glad i brød, i godt brød. Brød med god skorpe, god struktur og som metter frem til neste måltid. Derfor tar jeg meg ofte tid til å bake brød selv, det er en av hverdagsgledene, både å bake og å smake.

Eltefritt brød eller «ikke-rør-brød» er det en stund siden jeg har bakt, men nå måtte jeg ha en ny dose av dette brødet. Deigen skal heve i et halvt døgn, men det er så enkelt å lage at det eneste virkelige arbeidet er å vaske bollen etterpå. Denne gangen ble det småbrød, ciabatta, og alle damene rundt bordet som smakte på det, syntes det var godt. Se oppskrift på bloggen Mat på bordet. 

For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud. (Fork. 3,13)

«Gi oss i dag vårt daglige brød», ber vi i Fadervår. Og Jesus lærer oss: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». Har du smakt på den åndelige maten i dag? Hvis ikke, anbefaler jeg ressursen «Ladepunkt«. Her er det lagt opp til en åndelig matstasjon, et sted å få mat som varer, ikke bare for dette livet, men for alltid.

«Smak og se at Herren er god!» (Salme 34,9)

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar