LIDINGSTIMEN
I lidingstimen
flyt vi sakte opp frå botnane
og opnar våre andlet
som bleike liljer mot natta.
I lidingstimen
stig vi mot vår ytterste grense,
fylte av stor einsemd
og eit lys vi ikkje veit om.
I lidingstimen
går Gud langs sine mørke strender
og leitar oss opp,
ein etter ein,
i vår lysande smertestund.
Jeg har snakket med et par mennesker i det siste som har imponert meg kraftig når det gjelder å være fornøyd med slik de har det. Mennesker som man kunne tro ville ha blitt deprimert, klagete og misfornøyd på grunn av omstendighetene de er i, er tvert imot fornøyde, takknemlige og glade. Det gjør inntrykk!
Vi hadde ei kald men flott påske nettopp, og jeg fikk sol i hjerte og sol i sinn og sannelig litt sol på nesa også. Og da jeg hørte denne sangen på trimturen i dag, synes jeg ordene passet perfekt for tankene mine:
It`s not having what you want
It`s wanting what you`ve got.
I’m gonna soak up the sun
I’m gonna tell everyone
To lighten up
I’m gonna tell ’em that
I’ve got no one to blame
For every time I feel lame
I’m looking up
I’m gonna soak up the sun
Det har vært lite lese-bok-i-en-sleng-lesing denne våren, men litt lesing nå og da har gitt fine opplevelser det også. Jeg er en leser som foretrekker å ta store jafs av gangen, da får man boken mer under huden. Tidlig i vår leste jeg den kritikerroste boken av Per Petterson «Jeg nekter«. Jeg likte språket, skildringene og spenningene mellom personene i boka, men pga. en særdeles skuffende avslutning, anbefaler jeg ikke boka veldig sterkt. Jeg ble nesten sint da boka sluttet uten å gi noen «løsning» på hovedpoenget i boka.
På turen til Roma leste jeg Lori Lansens bok «Reisen hjem«. Det var en slukebok som man virkelig måtte lese videre i, og da jeg landet på rullebanen på i hjembyen, fikk jeg akkurat lest siste setning. En typisk 2013-dame-bok med veksling mellom nåtid og fortid, beskrivelser av skammens svøpe for et par generasjoner siden og et barns sårbarhet med foreldre som ikke bryr seg. Anbefales!
Siste boka leste jeg ut for et par dager siden, «Æresord» av Ann Tatlock. Denne boka etterlot seg ikke noen kraftige spor hos meg. Den var fin, lettlest og hadde et godt driv i fortellingen, men den var litt for «snill» og hadde ikke den motstanden i seg som gjør at du som leser må jobbe litt. Skal du ha en avslappende og trygg nattbordbok, kan du absolutt lese denne.
Da var påsken omtrent over, og jeg fikk ikke skrevet noen reiseskildring verken fra Roma eller fra hytta. Romaturen var flott, 4 solrike dager i en historisk og vakker by uten andre uhell enn forsinket bagasje. Herlig med noen dager fri, og herlig med litt kjærestetid med mannen. Og gøy å oppleve en ny by full av liv og historie!
Fra onsdag til i dag har vi vært på hytta i Søgne, og dagene har flydd. Sola har skint fra skyfri himmel, og på tross av kuldegrader om nettene har det vært fint på verandaen flere dager, når ikke vinden har stått på. Gode dager med mye familietid gjør godt. Så er det litt hverdag før det snart er helg igjen.
God arbeidsuke til alle som jobber, lønnet eller ulønnet! Og god vår til dere alle, snart kommer varmen, og da blir det nesten straks sommer 🙂
Rønningholmen sett fra hytta.
Det er en liten stund siden jeg har delt musikk, så her kommer et nytt bidrag en sen kveldstime. Et vakkert bidrag, fremført av mitt favorittkor Via Vitae. De har en fantastisk klang og utnytter de vakre stemmene på en unik måte. Er du som meg i Kristiansand i påsken, kan du få med deg konsert på langfredag med dette koret, se korets hjemmeside.
Det er mandag igjen, med klær som skal vaskes, jobb som skal gjøres, leker som skal ryddes. Det er hverdag med trivialiteter, med godhet og med irritasjon. Litt av hvert, godt og vondt. Hos de aller, aller fleste, vil jeg tro. Og selv om bloggene skinner, facebookstatusene lyser «perfekt» og treningsloggene er oppdatert, betyr ikke det at de får det til bedre enn meg. De bare viser det som er bra. Jeg leste et veldig bra innlegg om dette på denne bloggen.
Jeg håper jeg med mine små bidrag på bloggen min kan inspirere til å leve ærlig, ta seg tid til de viktige tingene og la småtingene være småting. Det går an å ha det godt selv om ikke alt er godt! Og som journalisten på siste side av Fædrelandsvennen minnet på i dag: Husk å være takknemlig for dagen i dag!
Bilde lånt fra http://www.pinterest.com
Det er vår og lysere tider her sør. Det er nydelig å våkne opp til dagslys om morgenen og ha dagslys igjen når man kommer hjem fra jobb. Overskuddet kommer og dagene kan utnyttes bedre. Men så kaldt det ennå er! Et par grader over null, og en bitende vind. Byturen ble en bibliotektur, for det var der vi kunne holde varmen!
Det er herlig med lørdager uten planer, med tid til strikketøy, bibliotekbøker og byturer. Snart er det hyttesesong, og jeg gleder meg til påske da vi skal være der flere dager i strekk. Håper på sol OG varme!
Vårkveld i mars
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.
Bølger av nederlag og savn.
-Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.
Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.
Vi er omgitt av ord overalt. Vi oversvømmes av informasjon. Vi snakker og chatter og skriver meldinger. Vi henger opp skilt på veggen med fine ord, og vi pynter med ord i bokhylla. Og likevel – det kan være langt mellom de virkelige gode ordene. Ordene som oppmuntrer, som gir nytt mot, som gir deg den ekstra energien du trenger for å gå videre. Ord sagt i kjærlighet, ord med mening.
Jeg liker små sitater og gullkorn, gjerne skrevet med fine bokstaver på søte bakgrunner. Men de har en tendens til å bli oversett når man har hatt dem der ei stund. Så da må de skiftes ut, eller sees på med undring og bevissthet. Men jeg har mange ganger lurt på: Hvorfor klinger mange slike ord bedre på engelsk enn på norsk? Her er et fint ord, uttalt av den kloke Gandhi:
«De vennlige ordene som sies i dag, kan bære frukt i morgen»
Har du sådd noen gode ord i dag?
Ord om ord 