Koma ein kveld ?
Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –
Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.
Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.
Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –
ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.
Jeg fikk boka «Hornsmeden og andre barnerim» av Bruheim av min far da jeg var lita. Jeg elsket den boka. Jeg vet ikke om jeg har den lenger, men jeg håper den er på loftet et sted! Boka åpnet døra til poesiens verden for meg og bidro til at jeg aldri helt syntes at nynorsk var så forferdelig på skolen.(Selv om jeg tror vi hadde lært mer av å lese fine tekster enn vi gjorde av å terpe gramatikk.)
Artig, jeg kjenner ikke særlig til Bruheim, men likte diktet umiddelbart da jeg kom over det. Håper du finner boka!