Ord om ord

I dag satte vi kursen sydover til Gloucester, var bare en halvtime aa kjore. Spaserte rett til kirka, som er ganske kjent i disse traktene, og det var en flott opplevelse. Vi betalte 5 £ i depostitum, og saa fikk barna en sekk med oppgaver, kikkert, kompass, forstorrelsesglass, blyant og linjal. Disse hjelpemidlene maatte brukes for aa lose oppgavene. De gikk inn for det med liv og lyst, og et kirkebesok blir ikke det samme igjen etter dette 🙂 Tror vi holdt paa i to timer, og da var det egentlig bare Mathias som var litt lei. Etter en liten tur innom souvenirbutikken i tilknytning til kirka, spaserte vi til gaagata og fant McDonalds, og det passet bra, for alle var knallsultne.

 

Vi spaserte saa til The Docks, et omraade hvor det var dokker, ja (eller heter det dokk i flertall ogsaa?) og her skulle vi paa National Waterways Museum. Her var det altsaa elvelop med masse baater og maaker. Jeg oppdaget nok en gang hvor mye kysten betyr for meg, for jeg ble glad da jeg saa maaker, det finnes jo ikke her ute paa landet. Dessverre stengte museet ganske tidlig, men vi gikk inn og fikk en spennende time. Barna kunne lese smaa plakater laget spesielt for barn, og det var ikke vanskeligere engelsk enn at baade Andrea og Nina skjonte det meste. Emma fikk litt hjelp. Inne var det masse ting aa utforske, og Mathias gikk naermest amok i sluseanlegget med lekebaater og masse vann. Han var klissvaat da vi gikk derfra! I tillegg kunne de teste ut hvor tungt det blir aa lofte tunge lastesekker med forskjellige taljer, og lage strom til aa drive slusene med. Klosser til aa bygge broer var det, og baater baade inne og ute. En ordentlig fin souvenirbutikk var det her, og barna ble litt snurt da de maatte skynde seg her fordi museet stengte! Men de fikk handlet med seg noe de hadde sett seg ut, saa de var egentlig veldig fornoyde. Paa hjemveien stakk vi innom noen faa butikker, og saa var det heldigvis bare en kort kjoretur hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skulle egentlig bli stygt vaer i dag, men det eneste vi har merket er en 2-minutters regnskur da vi kom hjem.

 

Mathias er utrolig lett aa ha med aa gjore i aar, han fryder seg over aa lope og leke der han kan det, og finner stadig nye leker og kosedyr her i huset. I hagen hopper han paa trampoline, men nekter stadig aa prove runsene. Han faar ha sutten paa bilturene, da blir det saa godt som ingen sutring der.

 

Det ligger en offentlig lekepark like over gata, men barna har ennaa ikke hatt behov for aa utvide horisonten.

 

Det eneste kjedelige er at jeg ikke har lyst aa kjore bil her, og for aa handle paa supermarked maa vi bruke bil, 10 minutter ca. Saa naa som Mathias er i seng, maa Phillip bli med paa handletur. Faar ta litt store kvanta, saa kan vi smaahandle paa den lille landsbybutikken like oppi gata her. Det gaar litt mat og ikke minst drikke (naar man ikke drikker vann fra krana) til en stor familie!

I dag kjorte vi til Cardiff, hovedstaden i Wales. Det er en forholdsvis stor by med 300.000 innbyggere, og det var masse liv i gaagata. Vi parkerte greit, og gikk rett paa Marks & Spencer, for barna hadde lyst aa se om de kunne finne noe aa bruke pengene paa. Det fant de ikke, saa vi trasket litt videre. Barna kjopte litte granne, og vi fikk kjopt noen souvenirer og kort. Vi snudde da vi kom til Cardiff castle, den var virkelig flott, men barna ble fort lei, saa vi gikk ikke inn der. Vi fikk sett et par flotte kirker, sett naturen i Wales – som ikke er saa ulik den norske – og sett skilter med de mest underlige bokstavkombinasjoner. Alt i alt en grei dag, men veldig godt aa komme "hjem" i kveldinga da Mathias begynte aa bli trott. Det eneste kjedelige i dag var at vi ikke fant noe glutenfri mat, saa Nina maatte ta til takke med kjeks som jeg hadde i reserve i bilen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Satt og tenkte paa om jeg noen gang senere kommer til aa dra til Wales, og jeg tror nok ikke det er veldig sannsynlig. Men hvem vet? Hadde noen spurt meg for et aar siden, hadde jeg neppe tenkt at jeg i det hele tatt skulle dra dit. Naa har jeg vaert der!