Jeg lånte ei bok i dag som heter «Vekst og endring» av John Berglund som handler om hvordan gjøre de grepene i livet som er nødvendige for å leve best mulig sammen med sine medmennsker. Noen av setningene og avsnittene har jeg notert ned for meg selv, men kanskje andre også vil finne det interessant:

«Å gi seg selv «lov til å være» betyr at jeg tar meg selv på alvor.»

» Å kun gjøre det forventede, kan nok gjøre at du blir akseptert, men kan frata deg livskvalitet og ødelegge ditt selvbilde.»

«Hvis noen kaller deg dum, betyr det bare at vedkommende delte med deg sin mening, oppfatning og vurdering. «

«Hvis en gud eller religion blir gjennomhullet og skadet ved at noen skriver eller sier sine egne opponerende tanker og meninger, blir det ikke mye attraktivt igjen å tro på. «

«Når motivasjonen for våre valg flyttes fra egne verdier til frykt for andres reaksjoner, har vi sviktet både oss selv og andre.»

«Du trenger ikke terrorister for å sabotere og ødelegge, en nedsettende holdning til oss selv kan gjøre samme jobben.»