Ord om ord

Ja, da gjorde vi unna siste tur før London. I dag har vi vært i Stratford og Bourton, begge byene var idylliske og fine og oversvømmet av turister. Vi har liksom gått rundt og følt oss veldig beæret her, for vi har nærmest vært de eneste turistene på mils omkrets, men i dag var vi bare 6 av mange tusen. Det var flest engelskmenn, i Bouton var det minst 10 engelske turistbusser "laina" opp på samme parkeringsplass som oss, men det var også ganske mange japanere. Og vi var nesten som japanere i dag, vi hadde 1-times parkering i Stratford, og gjorde ferdig besøket på så kort tid. Vi så huset der han ble født, kjøpte noen souvenirer, spiste litt og dro videre.

Bourton er den mest populære av byene i Cotswolds, som ifølge Wikipedia er: The Cotswolds is a range of hills in west-central England,
sometimes called the "Heart of England", an area 25 miles (40 km)
across and 90 miles (145 km) long. The area has been designated as the
Cotswold Area of Outstanding Natural Beauty. The highest point in the Cotswolds range is Cleeve Hill at 1,083 ft (330 m), 2.5 miles (4 km) to the north of Cheltenham. The name Cotswold means either "sheep enclosure in rolling hillsides"^[1] or it comes from the term "wold" meaning hills.

Vi var først i Birdland, en fuglepark som var akkurat passe stor, og veldig oversiktlig. Mathias likte seg kjempegodt her, og vi andre også. Vi fikk med oss pingvinforing, og det var gøy å se de små pingvinene fare gjennom vannet etter fisk. De hadde også store keiserpingviner. Ellers var det lekepark og mange forskjellige fuglesorter, tror det var 300 arter.

Så spaserte vi bort til sentrum av byen. Den er ikke stor, det var liksom ei gate med elv i midten som var byen. Men det var sånne bitte, bitte små broer over elva, og gress på begge sider, og alle husene var i mur, i en honningfarge som visstnok er veldig typisk her. Men det var kaldt! Det blåste gjennom marg og ben. Så vi småhandlet litt, jentene kjøpte noen gaver til noen venninner, og så kjørte vi hjem.

Hm… Får ikke til bilde i dag heller. Lurer på om det er Mozilla Firefox som hindrer meg. Da får vi ta en link: http://www.bourtoninfo.com/

Det er fint i dag, kom litt duskregn da vi var avsted, men det blåser. Og det er ikke særlig varme. Men håndklærne på snora tørker godt!

Jeg skrev tidligere en dag at vi skulle undersøke togtider og -priser til London herfra. Det var utrolig dyrt! Kanskje et sted mellom 2000 og 3000 kroner for familien vår, og da hadde vi fått max 5 – 6 timer i London. Det er jo et stykke herfra. Så dermed undersøkte min kjære mann overnattingsmuligheter, og fant et hotell hvor vi kunne få to rom til £ 90, altså rundt regnet 900 kroner. Så det vil vi heller! Hotellet ligger like ved Gatwick, så da trenger vi bare reise der en vei, for vi skal jo hjem dagen etter. Så vi kjører inn søndag morgen, tar ca. 3 timer i bil, og så er vi ferdig med reisingen. Derfra blir det tog eller undergrund eller buss inn til sentrum.

I dag skal vi til Shakespeares fødeby, does somebody know? Og så skal vi til en annen by med et festlig navn: Bourton-on-the-water. Håper å finne et bilde fra det senere i dag, skal visst være særs idyllisk. Flott vær nå, så dette blir nok en alle tiders dag .

Øs pøs ute, derfor i svømmehall inne. Badetøyet brukt første og antakelig eneste gang i England for denne gang. Jentene har lekt med Polly i 3 timer, og de spilte monopol og koste seg og lærte mora hennes litt norsk. 

I dag fikk jeg opplevd kafèen og stedet St. Ann`s Well som jeg hadde sett på internett før vi reiste. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde så veldig lyst til å se det, bare at det var liksom min ting som jeg hadde funnet på forhånd, og det så veldig sjarmerende ut. Det var sjarmerende! En liten kafè langt oppi åsen ovenfor byen, med så bratte bakker at man måtte ta pustepauser for hvert 10. skritt, i alle fall hvis man skudde vogna i tillegg. Jentene ville bare være hjemme og leke i dag, så det var Phillip, Mathias og jeg som gikk opp. Vi parkerte helt i bunnen av byen, så høydeforskjellen ble en del da vi var oppe på toppen. Litt annerledes enn hjemme; man går tur på stier langt oppover fjellsiden, og så plutselig ligger det en kafè der. Og det var folk der som kom og gikk, hele tiden. Det var gammeldags på alle måter, baguettene ble smørt mens man ventet, og de to som ekspederte gjorde alt selv. I inngangsrommmet stod kilden som var opphavet til stedet, en kilde med helsebringende vann, vann som har gitt opphav til byen Malvern som kursted. 

I dag gikk vi alle, unntatt Mathias, til topps i det høyeste kirketårnet i nærheten her. Vi var i byen Worcester, en by med halvannen gang flere innbyggere enn Kristiansand. Katedralen der var den største severdigheten i bysentrum, så da det var mulig å ta turen til toppen, gjorde vi selvsagt det. Det var nøyaktig 235 trappetrinn, de 150 siste var så trange at du ikke kunne passere mennesker som skulle andre veien, så de holdt telling med oss når vi var halvveis, når vi var kommet opp og da vi var nede igjen. Var en fantastisk utsikt fra toppen der, vi så byen "vår", Great Malvern, ligge så fint oppetter åsen i det fjerne, og vi så hele Worchester med fabrikken der de lager den berømte sausen og elva Severn. England har virkelig mange brune hus! Det var brune murhus så langt øye kunne se Men de er fine, i alle fall de aller fleste, teglstein holder seg like fint i – jeg vet ikke hvor mange år. 

I dag var det en hviledag. Vi har hatt supert vær, tipper det har vært et par-og-tyve grader, og en sky i ny og ne. Har fått frisket litt på brunfargen, og barna "badet" med vannslangen. Vi oppdaget at de har mer enn frimerker på postkontoret opp i gata her, de hadde bl.a. noen sjarmerende produkter signert Edward Monkton, en ukjent tegner og inspirator, men fristende som bare det. I tillegg kjøpte vi lørdagsgodt på den lokale matbutikken, og det var gøy å se barnas fryd da de oppdaget hvor mye de fikk for pengene 🙂 Fra utsiden så det ut til at de hadde minimal plass, men da man kom inn var det helt utrolig å se hvor mye de hadde fått presset inn. Butikkmannen kjaste i vei, og jentene smilte og sa "thanks".