Bare en liten kveldshilsen til mine lesere. Ble plutselig minnet på en artist jeg hørte mye på for et par år siden, Carrie Newcomer. Hun har så vakre tekster om de hverdagslige øyeblikkene, hør bare her:
Unknowingly we slow our pace
In the shade of unexpected grace
With grateful smiles and sad lament
As holy as a day is spent
Strikkeprosjektene mine er fremdeles små og overkommelige, og det må de være nå i den varme årstiden. Jeg strikket et par votter fra boka «Varme hender» av Ágústa Thóra Jónsdóttir for noen uker siden, men med mitt garn og min strikkefasthet ble de for store for mine hender. Jeg bestemte meg derfor for å lage min egen votteoppskrift tilpasset mine hender, og så enkel at den nesten kan strikkes i blinde i sommersola. Her kommer den:
Pinner: Strømpepinner 2,5 og 3
Garn: Smart fra Sandnes
Legg opp 40 m på pinne 2,5.
Strikk vrangbord 2 rett, 2 vrang i 24 omg.
Øk 4 m jevnt fordelt til 44 m og bytt samtidig til pinne nr 3.
Strikk 21 omg glattstrikk.
Gjør klar til tommel ved å strikke 8 masker med en løs tråd, sett de tilbake på venstre pinne og strikk dem en gang til med den vanlige tråden.
Strikk 24 omg.
Fell slik:
1. pinne: Strikk 1 m, ta 1 m løs av, strikk 1 m, ta den løse masken over den strikkede. Strikk ut pinnen.
2. pinne: Strikk til 3 m gjenstår på pinnen, strikk 2 m rett sammen, 1 rett.
3. pinne: Som 1. pinne.
4. pinne: Som 2. pinne.
Strikk 3 omg uten felling.
Fell på samme måte som tidligere.
Strikk 2 omg uten felling.
Fell på samme måte som tidligere hver pinne til du har 3 m igjen på hver pinne, trekk så tråd gjennom alle maskene.
Tommel:
Løsne tråden og slipp maskene fri, fordel dem på to pinner. Plukk opp m i sidene slik at du har tilsammen 20 m. Strikk 16 omg. Fell på samme måte som på votten. Etter første omg med felling, strikkes 1 omg uten felling. Deretter felle på hver runde til det er 2 m igjen på hver pinne. Trekk tråden gjennom alle maskene.
PS: Husk å ta tommel på motsatt side når du strikker vott nr 2, og hvis du bruker flere farger som jeg, bør du ta tommel på 3. pinne (på baksiden i forhold til omgangens start). Ellers blir skjøten veldig synlig. Nå har jeg gjort feilen, så slipper du 😉
Det har vært forholdsvis stille dager på bloggen de siste ukene. Jeg har rett og slett gått litt tom for ord. Jeg har mange mer eller mindre fornuftige tanker i hodet, men de finner ikke noen god vei ut. Så de gangene jeg har satt meg ned for å skrive litt, har jeg blitt sittende uten å få ned noe. Og da kan det heller vente. Ordene kommer etterhvert.
Jeg kunne skrevet om en flott korkonsert og om at jeg møtte en av sangerne på jobb neste dag som faktisk inviterte meg til å bli med i koret som sang. Jeg kunne skrevet om gleden ved å se minstemann delta på organisert idrett for første gang og se mestringsfølelsen stråle gjennom kroppen. Jeg kunne skrevet om løpeturer med glede over flott sommervær, en frisk kropp og gode naturopplevelser.
Og jeg kunne skrevet om de vanskelige tingene. Om at jeg er i ferd med å ta et valg som gjør at flere mennesker trekker seg unna meg og familien min. Om at det blir snakket om meg bak ryggen min selv om jeg har snakket fritt og invitert til åpenhet. Og om sorgen ved å velge å sette seg på sidelinjen av gruppen man har tilhørt hele livet.
Men det kan vente. Og mens det venter, kan jeg invitere til en stille kveldsstund på trammen. Sammen. Og la Hans Børlis dikt Junikveld hjelpe med å senke skuldrene, være tilstede i øyeblikket og dele en junikveld med en god venn.
Det er en kunst å leve i nuet. Å ikke henge seg opp i fortiden og dvele med det som gikk galt, og å ikke bekymre seg for fremtiden. Den kan man uansett ikke vite hvordan blir. Da har man bare øyeblikket igjen. Dagen i dag. Tiden nå. En sen kveldstime med litt musikk, noen trekk i wordfeud og strikketøyet.
Ole Brumm og en god venn.
«og ingen skal ta gleden fra dere»
Søndagskvelden er en god kveld. Det er ofte mer ro over den kvelden i forhold til de to foregående kveldene i helgen. Og selv om man nesten står med tåa inne i den nye uka med jobb og plikter og hverdag og travelhet, så er søndagen en snill kveld som gir deg lov til å sitte opp litt lenge fordi du er fylt opp av god søvn og ikke har hast med noen ting.
Denne søndagskvelden sitter jeg og smaker på disse ordene som jeg startet med
«og ingen skal ta gleden fra dere»
Det er ord fra Jesus. Ord om glede i hjertet. At ingen skal ta gleden fra oss. Fra meg. Fra deg. Den gleden vi har i Jesus. Det er ord verd å tro på og leve av. De står i kapittel 16 i Johannes` evangelium. Og det er mer der de kommer fra.
Små steg
Små steg
er ofte
meir effektive
enn ukontrollerte
sjumilssteg
Små steg
når kanskje ikkje
hårete mål
Likevel
det er
håp
i små steg.
Salig blanding 2013, L og B forlag
Jeg er så heldig å ha hytte ved havet. Ikke helt i havgapet, men så nærme at jeg kan se åpent hav i horisonten. Det er fantastisk å komme ut der etter en travel dag på jobb for å slappe av og bare sitte og se på sjøen og nyte roen. Høre båter tøffe forbi og vannet klukke nede ved brygga. Og nå fikk vi være der hele 5 dager, en liten ferieuke!
Kan det bli bedre?
I kveld ble jeg «med til havet» med Helene Bøksle. Hun holdt konsert i Ansgarkapellet, et lite kapell på Hånes som jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det passet perfekt med en intimkonsert her under Nupens vakre glassvegger, kun Helene Bøksle og en pianist. Og 80 personer som fikk lytte. Lytte til en blå salme av Erik Bye, Gabriellas song, Fagert er landet, Tir`na noir og mange flere, både kjente og ukjente toner. En av dem som var ny for meg var «Ved havet«.
«Får jeg låne denne stund ved havet,
får jeg hvile her som den jeg er.
Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann.
Alt som jeg vet finnes her og nå.»
Jeg trives godt med havet. Når vi drømmer og kikker etter steder å dra på til sommeren, har jeg ett eneste krav: Det må være i nærheten av havet. Ikke at jeg er den som først hopper i havet, men sommer og sjø er helt uløselig knyttet sammen. Om jeg ikke kan se havet, må det i alle fall ikke være lengre borte enn at jeg kan kjøre til det. Jeg trives nemlig best i «öpna landskap, næra havet vill jag bo».
Det er ikke måte på hva vi stakkkars mennesker skal fikse og klare. Spesielt nå på våren når sollyset åpenbarer støvet som har samlet seg i krokene, malingen som flasser på verandarekka og rotet fra høsten i hagen som du ikke rakk å rydde bort og glemte at fantes. Bilen skal vaskes, huset skal vaskes (på utsiden også!) og bunadskjorta skal vaskes og strykes for å være klar til konfirmasjoner og 17. mai.
Ikke bare skal det vaskes. Det skal også lages mat. Sunn mat, næringsrik mat og mat med lite salt, lite sukker, lite rødt kjøtt. Ikke noe ferdigmat, nei. Her skal det lages mat fra bunnen av. Smoothien som var så sunn en liten stund er nå ikke bare full av syre og skummel for tennene, men også direkte farlig med frosne bær fra utlandet fulle av hepatitt-smitte som kan forårsake alvorlig sykdom. Fisken er forurenset av antibiotika, frukt og grønnsaker av sprøytemidler og kyllingen av hormoner.
Så skal det trimmes. Vi skal være sunne på innsiden og se lekre ut på utsiden. Styrketrening må til, det er ikke nok å være tynn, man må også være sterk. Flere ganger i uka må man til pers, gjerne med personlig trener på et helsestudio, ei økt nå eller da er ikke nok. Man må trene riktig, må vite. Og barna skal på fotball eller håndball eller turn eller aller helst litt av alt, for det er viktig med bredde og allsidighet.
Vi er så lettlurte. Vi tror at alle andre vet bedre hvordan livet vårt skal leves. Vi tror at noen der ute har fasiten og løsningen på hva som vil gjøre oss vellykkede. Vi tror at naboen fikser alt mye bedre enn oss og at venninnene har et mye mer spennende og rikt liv enn oss. Og at lykken finnes der ute et sted mellom den økologiske kyllingsalaten og langhelga i Barcelona.
Jeg tror både du og jeg er gode nok. Gode nok foreldre, gode nok samfunnsborgere og gode nok medmennesker. Ikke feilfrie og perfekte, langt ifra. Men gode nok. Jeg trenger ikke kjøpe avisen som lover deg «den perfekte kropp på 8 uker» eller bladet som anbefaler deg å fornye hele garderoben for å kunne vise seg frem i vårens trender. Jeg er fornøyd med å lage passe sunn mat og holde huset sånn tålig i orden slik at hvem som helst som ringer på døren skal få komme inn. Jeg trenger ikke jobbe livet av meg for å få råd til den perfekte ferien og de siste interiør»must-have»ene. Jeg må ikke stresse hele helga for å hamle opp med alle andres krav som jeg kunne tro også gjaldt meg. I stedet tenker jeg å ta den godt brukte sykkelen til byen og låne boka «Godt nok for de svina» av Anita Krohn Traaseth, legge beina på bordet i kveld og si til mine nærmeste at jeg er veldig glad i dem og at de er gode nok.
Ha ei riktig god helg!
Påska er over, og med den kom herlig vårvær med sol og varme. Ei uke på hytta ved sjøen var en nydelig påskeferie. Det har vært en tendens til mye sofaliv og stillesitting på hytta når ikke det er høysesong, men ikke nå som jeg har en treningsplan å følge! Jeg fikk flere fine turer, og på hver av turene var ei av jentene med. Nå er planen å få seg et kart over turområdene i Søgne, slik at vi får oppleve enda mer av den fantastiske naturen vi har i området.
Ord om ord 