Ferien er over. Disse etterlengtede ukene med tid. Tid til familie, til fellesskap og glede.  Disse ukene som skal fylles med opplevelser som skal gi minner man kan hente frem og varme seg på når kulden kryper under huden midtvinters. Tida som er så lang når du starter, men som renner ut så altfor fort når det nærmer seg slutten.

Men vi har hatt sommer. Sommer på Sørlandet og sommer i Syd-Frankrike. Vi har hatt utekvelder, late morgener, manglende måltidsrytme, gnagsår og ferjekø. Vi har hatt mistralvind, vestavind og motvind. Vi har hatt kortspill og wordfeud, strikketøy og ukeblad. Vi har hatt sand mellom tærne og maling på albuen. Vi har hatt grillet makrell og kokte blåskjell. Og blitt brune på ryggen. Det er ikke så ofte jeg rekker det i løpet av en sommer. Men sola har flommet og fylt oss til randen med farge og overskudd.

Så er det hverdag igjen. Med hjemmelaget brød, tidlige morgener og sykling til jobben. Hverdag med venner, med løpeturer og med lekser. Med veksling mellom ukedag og helg, arbeid og fri. Og det er godt. Jeg er klar. Klar for hverdagsliv, grovbrød og kveldsnytt. Klar for å ta imot det gode livet. Hver dag.