Vi slo det fast
Vi slo det fast.
Gong etter gong.
Heilt til vi
sjølve hang fast
og såg på dei
som slo.
Vi slo det fast
Vi slo det fast.
Gong etter gong.
Heilt til vi
sjølve hang fast
og såg på dei
som slo.
Snart er det påske. Vi hadde tenkt å dra på hytta i dag, men dårlig vær gjorde at vi utsatte det til i morgen. Dermed ble det løpetur hjemmefra, og jeg prøvde å finne ei forholdsvis flat løye. Det klarte jeg sånn omtrent. Jeg løp til Justneshalvøya og tok inn på stien der Palmerittet skal gå. Rundt hele halvøya var det opparbeidet en fin gruslagt tursti, bred nok til både å gå og sykle. Langs første del av stien dukket det opp troll av ulike slag, og området heter visstnok Trollskogen. Et fint område for barnefamilier!
Resten av dagen har vært brukt til strikking, baking og klesvask. En god lørdag uten krav. Utenom mitt eget krav til trening. Jeg er nå i gang med treningsprogrammet som skal ende opp i halvmarathon i september. Det er fortsatt veldig gøy å løpe, og med en del løpetrening tror jeg at jeg fint skal klare å sykle kort løype i Palmerittet. Blir du med?
Noen dager er gode tvers gjennom. De gir deg god tid om morgenen, godt sykkelvær, gode kolleger, god trening, god mat og ei god lillesøster på overraskende kveldsbesøk. En sånn dag fikk jeg i dag.
Ikke alle dager er like gode. Noen slår krøll på seg helt fra vekkerklokka ringer ubarmhjertig om morgenen til du gir deg over sent på kvelden.
Men alle disse dagene som kommer og går er selve livet. Både de gode og de dårlige dagene. Summen av dem blir et liv. Mitt liv. Jeg vil ikke vente på at livet skal bli annerledes. Jeg vil ikke utsette å ha det bra. Jeg vil gjøre det beste ut av det jeg har i dag. Ikke nødvendigvis sånn som andre forventer at jeg skal leve og være, men sånn som er godt for meg og mine. Og som samsvarer med mine verdier.
Noen ganger er det veldig ukomfortabelt. Usikkerheten skyller over deg og du lurer på om du virkelig gjør det riktige. Det er mye enklere å holde seg innenfor komfortsonen. Å gjøre det du alltid har gjort, å reagere slik du alltid har reagert. Men er det best? Er det slik du vil ha det? Er du fornøyd der du er?
«Jag vil kjenne at jag har levd mitt liv».
Vil du lage ei enkel kake som alle liker og tåler? Prøv blondies, en litt blondere variant av brownies. Ganske søt, enkel å lage og kan lett lages glutenfri om du bytter ut hvetemelet med «fin kakemix» fra Toro. Den kan kuttes i biter og puttes i sekken og tas med på tur eller tas med på jobb når du har bursdag (for det har jeg i dag!). Den passer for både store og små, og oppskriften finner du hos Bollefrua her. Jeg lagde den uten smørbukk og hadde ristede hasselnøtter i stedet for macademianøtter, det smakte også veldig godt. (Bollefrua er forresten fin å følge; hun har mange gode oppskrifter og skriver humoristisk og bra!)
Mars måned har vært en fin løpemåned til nå. Rene veier, mindre regnvær og temperaturer på plussiden på Sørlandet. Turene mine ligger gjennomsnittlig på ca. 6 km, noen kortere og harde, noen lengre og roligere. Snart er det april og jeg skal i gang med en treningsplan med halvmarathon i september som mål.
Her er mine tips etter å har gjort noen nye erfaringer de siste ukene med løping:
– Finn en venn å løpe med! Jeg «fant» en løpevenn på Endomondo som jeg så hadde omtrent samme nivå som meg. Vi har fulgt hverandres trening ei stund, men nå har vi begynt å løpe sammen. Gøy!
– Lag avtaler om å løpe og hold dem! Her i byen er vi så heldige å ha Terrengkarusellen som lager gode løyper og bidrar til løpeglede for mange. Bli enig med en kollega eller venn om å løpe ei gang i uka, gjerne gjennom bedriftsidrett om det finnes der du er, og prøv så godt det lar seg å gjøre å holde avtalen!
– Bruk en treningsapp som viser hvor langt du løper og hvilken fart du holder. Den beste drivkraften er å konkurrere med seg selv, og det er inspirerende når du etter litt tid ser fremgang. Jeg har tidligere brukt ca. 7 min pr. km på asfalt, nå nærmer jeg meg 6 min pr. km. Ikke superfort, men klar forbedring!
– Løp ulike løyper! Hvis du har en fast runde for å gjøre det enkelt, løp den motsatt vei! Jeg varierer med å løpe litt i skauen og litt på gangstier, litt flate løyper og noen mer kuperte.
– Vær aktiv ellers i hverdagen! Bruk sykkelen til butikken og til jobb, gå med barn til og fra skole / barnehage og ta trappene i stedet for å bruke heisen. Litt er bedre enn ingenting! Sørg for at sykkelen står lett tilgjengelig og er i orden; hvis den ikke er helt i stand eller det er tungvint å finne den frem, er sjansen større for at du ikke velger den.

Eg møtte veggen
eg prøvde meg
men møtte veggen
eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen
tredje gongen
prøvde veggen seg
han
møtte
berre
meg
Dette diktet fikk jeg i kommentarfeltet for lang tid tilbake. Jeg kjenner ikke hvor det er hentet fra eller hva det heter, men det er et flott dikt som jeg gjerne vil dele med leserne:
En sørlandsfjord. Vi er på tokt i sundet
den femte gull-høysommerdag på rad.
Nu stevner jollen Gouda mot en grunne
som egner seg for nok et morgenbad,
og hun som her ombord er selve «bossen»
min datter Vilde går i land med trossen.
Hun står på stranden. Hvor skal hun fortøye?
Her finnes ingen sten og ingen pæl
og ingen ring av jern… Da får hun øye
på noe som en femårs pikesjel
har tillit til: Det gror et strå her ute.
Om det slår hun en diger kjerringknute.
Du kan den kunst å binde båten, Vilde!
Et strå på bredden her, et spinkelt siv
som feste for vårt fartøy: det er bildet
på troens makt i dette menskeliv.
Så skjørt skal vi fortøye våre joller
i trygg forvisning om at strået holder!
Det er fastetid i kirkeåret. Det er en tid som jeg vanligvis ikke har markert på noen måte, selv om jeg prøvde meg på en godteri-faste for noen år siden, med ikke-så-vellykket resultat. I dag har jeg lært at faste betyr å «holde fast». Fastetiden kan brukes til å reflektere over hva som er verdt å holde fast på, og hva som med fordel kan prioriteres bort. Noen velger å bruke mindre tid på tv, nett og mobil, mens andre har shoppestopp og legger bort kredittkortet for noen uker. Andre velger å legge til side penger for å dele med dem som har mindre.
Om man velger det i fastetiden eller en annen tid er mindre viktig, men vi kan vel alle ha godt av å reflektere litt over hva som er verdt å holde fast på i hverdagen, og bruke litt tid til å tenke over om man bør gjøre en liten kursendring. Når man tar vårrengjøringen i huset (noen av oss gjør kanskje ennå det?), kan det kanskje passe å ta en liten vårrengjøring i tankene og få bort litt skitt som har samlet seg der. Vaske bort litt misunnelse, skure vekk egoismen og rydde plass til litt vennlighet og gjestfrihet. Skifte ut den slitne travelheten og erstatte den med ekte tilstedeværelse.
Når jeg tenker på gudstroen og å «holde fast», er jeg så glad for at troen min og gudsforholdet mitt ikke er avhengig av at jeg holder fast. Når jeg ikke klarte å holde meg unna godteri for noen uker, hvordan skulle jeg da klare å holde fast på Gud og tro på ham gjennom et helt liv? Jeg er et menneske som Peter, som vel kan love å stå opp for Jesus i det ene øyeblikket, men ikke før dagen er over har løftet blitt brutt opptil flere ganger.
Gud er den som holder fast. Han er den som holder når jeg slipper. Han er den som reiser opp når jeg faller. Han er den som kommer meg i møte når jeg har flyktet. Han er den som er trofast når jeg har sveket. Han er den som holder fast.
«..og se, jeg er med dere alle dager, helt til verdens ende». (Matt. 28.20)