Da var siste kvelden her utenfor Montpellier kommet. Det meste er pakket og klart, og som vanlig før hjemreise er det blanding av glede og vemod når man forlater et sted man har bodd halvannen uke. Glede over å ha hatt det fint og å komme hjem til kjente og kjære, og vemod over at ferien er forbi og at det er så lenge til neste gang.

Fredag gikk minstemann med far til Aqarium Mare Nostrum, og der fikk de sett både rokker og haier, noe som minstemann er over middels interessert i. Han forklarte med stor entusiasme om alt han hadde fått sett da han kom hjem, både i akvarier og på 3D-film. Imens tok jentene og jeg en tur til Montpellier sentrum, for vi hadde ikke fått gjort oss så kjent her. Vi fikk både sikret oss glutenfri mat på en Bio (fransk «helsekost»), kjøpt italiensk is (!) og gjort noen små shopping-kupp. Så enkelt å greit å etterpå hoppe på trikken og komme nesten helt til døra hjemme!

På ettermiddagen kom det et heftig tordenvær med regn i strie strømmer, så da ble vi rett og slett hjemme i leiligheten. Men på kvelden klarnet det opp igjen, og da ble det mulighet for en voksenkveld på restaurant. Vi spaserte inn til Montpellier og til det torvet (place) som jeg hadde vært på tidligere. Der fant vi en grei restaurant og spiste tapas og hadde god drikke til, for så å ta trikken hjem. Vi lurte fælt på hvorfor mange kom med glass i hånda, både til restauranten og hjem med trikken, men det fant vi fort ut da vi spurte google. Det er en vinfestival her hver fredag om sommeren hvor man kan smake på 3 ulike produsenters vin for en liten sum penger, og på den måten være sosial, drikke vin og vandre rundt i byen uten å måtte ut på bygda for å smake.

I dag  besøkte vi landsbyen Saint Guilhem le Désert, nok en middelalderby med godt bevart miljø og bygninger og på Unescos verdensarvliste. Den lå bare noen få km ovenfor Pont du Diable som var på tidligere, og vi var ikke de eneste som skulle hit i dag. En flott landsby med masse historie, men det var veldig varmt der og vi vandret ikke så lenge rundt før vi måtte ha både drikkepause og ispause. Det var herlig å sitte i skyggen av platanlønnen på frihetsplassen; treet ble plantet i 1855 og var både gammelt og fint. En av pilgrimsledene går gjennom denne byen. Det mest spennende for minstemann var å gå ned i krypten under kirken og se på lenkene der det hadde vært holdt fanger.

Etter landsbyturen, fristet stranda mer enn noengang, så jeg tok med barna til stranda i Grand Travers igjen, mens mannen tok nok en sykkeltur. Min planlagte løpetur måtte innstilles i dag, det ble rett og slett ikke tid mellom strandtur, pakking og matlaging. Men nå er brødmat til cøliakeren sikret, drikkevann lagt til nedfrysing og det meste klart for 2 dager på europeiske motorveier. Endestasjon i morgen er Meininger hotel i Köln, og vi satser på lite køer og veiarbeid siden det er hviledag i morgen 🙂