I dag startet dagen med en fin treningstur til byen og tilbake, mens resten av dagen gikk med på å se andre trene (=konkurrere) i Tour de France. Vi kjørte til Nimes og fant en fin plass ved gjerdet 300 meter før mål. Vi hadde utstyrt oss med regnjakker, for værvarselet meldte mye nedbør, men det gikk en stund før regnet kom. Men da regnet kom, kom det mye! Vi ble klissvåte på tross av skalljakke og gode sko, og det ble ganske kaldt å være våt til skinnet, selv i Nimes. Vi prøvde å holde varmen ved å danse og hoppe til musikken på høytalerne, men en stund ble vi ganske lei av både venting og regn. Men så – i det verste regnværet kom endelig karavanen med underholdning og reklameeffekter av ulik slag, og plutselig ble det en gøy lek å få tak i mest mulig av det som ble slengt ut. Minstemann lot seg engasjere, og i samarbeid med «nabojenta» fra Nederland fikk de sanket inn diverse skatter.

Ikke lenger etter karavanen var ferdig, fikk vi med oss at rytterne nærmet seg mål. Stemningen steg, og heldigvis tok regnet slutt. Til og med sola tittet frem da syklistene for forbi. Vi dunket på gjerdeplatene og heiet Aleksander Kristoff helt til seier, og da var det stas å være norsk i Nimes! Men da var det også kjedelig å ikke ha norsk flagg! Vi fikk med oss premieutdelingen via storskjerm, for det var ikke mulig å forsere løypene med så mange mennesker i gatene. Våte og kalde som vi var, ble det å finne raskeste vei tilbake til bilen for å få kommet seg hjem og skiftet.

Vi har ikke sett eller hørt andre nordmenn tidligere i ferien, men i Nimes i dag var de lette å se med norske flagg og hatter. Gratulerer til vår norske syklist, Aleksander Kristoff!