Kyst og innland rundt Montpellier

På mandag kjørte vi innover i landet igjen gjennom sjarmerende små landsbyer og flott natur. Mannen ville sykle, og vi andre ville bade og sole oss. Pont du diable tilfredsstilte begge ønskene, men først og fremst var det et naturskjønt sted med spektakulære klipper og grotter og med ei eldgammel bro over elva Herault. Navnet på broen betyr «djevelens bro» og er oppkalt etter en gammel legende. Den ble bygget i år 873, og er en av de eldste i Frankrike. Byggverket står på Unescos verdensarvliste. Like nedenfor var «stranda», med småstein i stedet for sand. Da vi skulle hjem, prøvde vi å komme inn i grotta «De Clamouse», men det var kun tillatt via guidet tur, og med en varighet på over 1 time, kunne vi ikke tenke oss det.

Tirsdag kjørte vi halvannen time til Carcassonne, og der delte vi familien etter ønsker; jentene og mannen fikk med seg starten av den 16. etappen av Tour de France, mens Mathias og jeg gikk rett til Cite de Carcassonne, middelalderbydelen som er bevart. Det var en flott bydel, helt inngjerdet av de gamle festningsmurene. Vi var der så tidlig at vi så da byen våknet til liv, før turistmengdene strømmet på. Folk arbeider og bor her, så det er ikke et museum, men en levende bydel. Fantastisk flott, både gatene, husene og den store St. Nazariusbasilikaen.

I går var siste dagen for eldstejenta her, og det var mye hun ville rekke. Hun og jeg startet med intervalltrening ganske tidlig på morgenen, og det var hardt, men fint. Så var det hjem og steke pannekaker som vi hadde laget røre til forrige kveld. I stedet for å kjøpe crepes som ikke cøliakeren kunne ha, lagde vi to rører hjemme. Dermed ble det pannekakefrokost for hele familien. Deretter delte vi oss igjen. Mannen og to av jentene dro innover i landet til et padlested, mens siste jente, Mathias og jeg dro med trikk til stranda. De andre rakk litt shopping også før vi møttes hjemme og dro sammen til byen for å spise moule frites. Jeg hadde undersøkt på forhånd om det var restauranter som hadde dette som spesialrett, og vi endte opp hos Chez Regis som fikk gode omtaler og hadde en fornuftig pris. Det var ekstra hyggelig at den hadde uteservering og lå på et lite torg, og med god smak og service var det en virkelig suksess.

Siden vi hadde dagspass på trikken fra strandturen, tok mannen og de to yngste trikken hjem. Stor stas for minstemann som elsker å kjøre trikk! Og vi jenter var litt fornøyd som fant veien hjem med bil fra byen, uten bruk av GPS.

Pont du Diable.

Pont du Diable.

Stranda i Carnon.

Stranda i Carnon.

Mathias ved Narbonneporten.

Mathias ved Narbonneporten.

Dette innlegget ble publisert i Travel og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s