Helga går mot slutten og det er snart hverdag og full rulle. Det er godt når helgene er små oaser med tid, tanker og samvær. Med barna som kommer hjem fra tur, med storfamilien og med min egen lille, store familie. Det er sunt å gjøre ingenting iblant, å leve langsomheten. Å ha tid og ro til å lytte når minstemann forteller om fine ting han opplevde for et par dager siden, tid til å spille kort med de store og ro til å ta innover seg ting man har hatt i bakhodet en stund. Sånn som i diktet «Tida di«. God arbeidsuke til alle lesere!