Dikt av Sven Woje

SLIPPE TAKET

OK –
jeg skal tilgi deg
gutten min, sa far
MEN
glemme det
kan jeg ikke
Og alltid har hans
bedrøvede øyne vært
i ditt ansikt, Herre
Vet at du har tilgitt meg
hørt bønnen
men drar allikevel rundt med
en kjerre full av
gamle regnskapsbøker
En dag
vil jeg kanskje våge
slippe taket
rekke deg hendene og
stå plutselig uten
fortid

Fra samlingen «Tårnsvaler», Luther Forlag 1978
Dette innlegget ble publisert i Dikt, kristendom og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s