Noen dager er gode tvers gjennom. De gir deg god tid om morgenen, godt sykkelvær, gode kolleger, god trening, god mat og ei god lillesøster på overraskende kveldsbesøk. En sånn dag fikk jeg i dag.

Ikke alle dager er like gode. Noen slår krøll på seg helt fra vekkerklokka ringer ubarmhjertig om morgenen til du gir deg over sent på kvelden.

Men alle disse dagene som kommer og går er selve livet. Både de gode og de dårlige dagene. Summen av dem blir et liv. Mitt liv. Jeg vil ikke vente på at livet skal bli annerledes. Jeg vil ikke utsette å ha det bra. Jeg vil gjøre det beste ut av det jeg har i dag. Ikke nødvendigvis sånn som andre forventer at jeg skal leve og være, men sånn som er godt for meg og mine. Og som samsvarer med mine verdier.

Noen ganger er det veldig ukomfortabelt. Usikkerheten skyller over deg og du lurer på om du virkelig gjør det riktige. Det er mye enklere å holde seg innenfor komfortsonen. Å gjøre det du alltid har gjort, å reagere slik du alltid har reagert. Men er det best? Er det slik du vil ha det? Er du fornøyd der du er?

«Jag vil kjenne at jag har levd mitt liv».

Gabriellas sång