CRESCENDO
Ville gjerne ha vært der
da den blinde fikk sitt syn
og den døve sine ører åpnet
sin bundne tunge forløst
den uklare tale forvandlet
til befriende crescendo
etter alle disse årene
ville gjerne ha vært der, Herre
da du gikk iblant oss
da du helbredet og forkynte
Jeg kommer, Herre
lysene er tent
vinen funkler i kalken
Fra «Bibeldikt», Verbum 2014
Januar kan være en mørk og trist årstid, og i år intet unntak. Mye gråvær, regn, sludd, slaps og is. Heldigvis har jeg gjort som tidligere år og vært ekstra sosial denne måneden, for da blir den litt lysere. Men nå er det snart februar, og da er det bare å glede seg til
Denne listen er inspirert av februar-listen på Harvest, et nettmagasin jeg gjerne anbefaler!
DETTE GODE HAR
sin innpust
og sin utpust
det er jo anden
i vendinga
no pustar eg inn
eit drag av venskap
eg opnar døra
så pustar eg ut
eit venleg ord
og du kjem inn
Fra diktsamlingen «For deg», Samlaget
På denne tiden i fjor, satte jeg meg noen mål for 2017. Noen konkrete og tydelige, andre litt mer tilfeldige. Et av målene var gjenbrukt fra forrige år, og det har jeg ikke lyktes med noen av årene. Men alle gode ting er tre – så kanskje jeg kan lykkes i 2018? Målet var å bruke mindre tid på mobilen. Dette er fremdeles et mål og et ønske, men jeg glemmer så lett, og det er så enkelt og fristende å ta frem mobilen og surfe rundt, spesielt om kvelden nå jeg er trøtt og ikke orker så mye annet. Fremdeles er det beste virkemiddelet for å unngå å bruke mobilen å legge den fra meg et annet sted enn der jeg sitter, slik at jeg må reise meg for å få tak den. Om kvelden er jeg så lat at det er tiltak å komme seg ut av sofaen, så virkemiddelet fungerer bra når jeg bare gjør det.
Det andre målet jeg hadde, å lese 17 bøker i 2017, klarte jeg heller ikke. Dette var ikke et spesielt viktig mål, men jeg opprettet konto på Goodreads, og laget meg et mål for å følge min egen lesemengde. Jeg tror det er viktigere enn noensinne å lese bøker, for oppmerksomheten vår sløves i vår digitale tidsalder, og alt som tar tid og går langsomt, er under press. Men jeg leste 13 bøker, og det er da noe! Mange sånn passe gode, noen ordentlig gode og noen dårlige. Jeg har innsett at man må lese noen halvgode for å finne de virkelige gode innimellom. Har du noen boktips å dele? Bruk kommentarfeltet!
Det tredje og viktigste målet for fjoråret, å løpe maraton, klarte jeg. Det var en drøm som hadde vokst frem i løpet av årene før, og jeg sa til meg selv at om jeg klarte to halvmaraton i 2016 og ikke fikk noen skader, skulle jeg gå for hel maraton året etter. Det gjorde jeg. Riktignok fikk jeg plantarfascitt i årsskiftet som satte meg ut i flere måneder, men med god hjelp fra fysioterapeuten, kom jeg meg tilbake. Og jeg trente nok til at jeg gjennomførte maraton på en veldig tilfredsstillende måte. Jeg løp jevnt, og jeg nådde målet jeg hadde satt med god margin. For en følelse! Nå som plantarfascitten har vært på ubudent besøk igjen, og jeg ikke har løpt på noen uker, føler jeg meg allerede tung og treg og ikke sprek i det hele tatt. Men jeg skal tilbake til trening og løpeglede igjen, og vet at det bare er å være tålmodig og gjøre de riktige tingene, så løser det seg. Og tross alt er ikke vinteren den verste tiden å ta en liten løpepause på. Jeg har ikke noe konkret løpemål for 2018, bare å beholde løpegleden, komme meg ut i skogen, løpe sammen med venner og å trives med kroppen. Så kan det være det kommer et halvmaraton eller to som jeg blir med på, bare fordi jeg har lyst. Kanskje KRS ultra 21 km, kanskje halvmaraton i København i september eller kanskje i Skagen i oktober.
Ellers er målet for kommende år å fortsette den gode vanen vi begynte med midtveis i fjoråret, – å spise mye grønnsaker, bønner, bær og frukt, og mindre av kjøtt og kjøttprodukter. Det kan anbefales!
Godt nytt år!
I går kom nest eldste datter hjem fra studiested etter å ha reist i august. Aldri har noen av mine barn vært borte så lenge fra meg eller jeg fra dem. Heldigvis har vi hatt jevnlig kontakt på facetime, så jeg har sett og hørt henne, men det er noe helt annet enn å ha henne i nærheten. Så det var utrolig fint å få se henne igjen og være sammen med henne. Og så er jeg utrolig glad for at hun klarer seg aldeles fint alene og har det bra der hun er når hun studerer, jobber og lever sitt liv.
Så julen blir litt annerledes i år. For eldstejenta flyttet også ut i sommer, og når juledagene nå kommer blir hun også boende hjemme og familien er samlet igjen. Det er fint. Jeg ser frem til gode samtaler rundt måltidene, kaffekopp og kjas i sofaen og kanskje en tur i skogen hvis været tillater det. Og så skal vi treffe storfamilien og være sammen med dem, og det gleder jeg meg også til.
På jobb har det vært en god periode med nok tid til å få gjort det som haster mest. Ekstra hyggelig er det da å få gode tilbakemeldinger på jobben man har gjort og å bli satt pris på av de man samarbeider med. Jeg er heldig som har en stor heiagjeng på min avdeling, og jeg er takknemlig for de mulighetene jeg har fått. Jeg håper jeg kan være med å inspirere de menneskene rundt meg og la arbeidsgleden smitte videre. Arbeidsglede er en viktig ingrediens i livet mitt!
Den viktigste hobbyen min er fremdeles løping, men jeg har også fått strikket en del de siste mørke ukene. Det er helt greit å roe ned løpingen litt nå som føre og vær kan variere og gjøre det litt utrygt iblant. Dessverre har jeg kjent litt til plantarfascitten igjen, så jeg håper jeg kan gjøre kompenserende trening og slippe å måtte parkere løpingen i flere uker slik jeg måtte sist vinter. Å ta seg en løpetur og dermed komme seg ut i det lille dagslyset som er nå for tiden, er for meg den beste rekreasjon og gir meg en god følelse for både kropp og sjel.
Så håper jeg å få litt tid til lesing. Jeg har bunkret opp med bøker fra biblioteket, både av kjente forfattere som Levi Henriksen og Lars Mytting, men også noe ukjent. Og så er målet å beholde lese»strekken» (på engelsk «streak») i bibelen, om så det bare blir et vers eller to i løpet av dagen.
Og med dette ønsker jeg alle lesere en riktig god jul. Husk at det gjelder ikke å være best i noen konkurranse, det gjelder ikke å ha det perfekt, og det gjelder ikke å leve opp til andres uuttalte forventninger. Det viktigste er å være seg selv, være god mot andre og være ærlig med de tingene som ikke er så bra. Og å ta imot. Ta imot hjelp, ta imot kjærlighet og ta imot gaver med takknemlighet. Ta imot julens største gave, Jesus! Og så slår jeg et slag for selv-uhøytideligheten, som kan være med på å bryte ned fasader og gi rom for annerledesheten og mangfoldet. Le av deg selv, og ikke vær så stiv og voksen. Bli med på spill og lek som dummer deg ut, så bidrar du til at de rundt deg får en god latter og forhåpentlig et forlenget liv. (Tog du an`?) GOD JUL!
Med litt pause fra saken nevnt i forrige innlegg, har det vært en fin tid de siste dagene. I går fikk jeg en koselig formiddag sammen med to søstre og to nevøer hos mamma som hadde bursdag, og på ettermiddagen tok jeg med 10-åringen og to kamerater og så filmen «Stjernen» på kino. Julefortellingen ble fortalt gjennom dyrene som finnes i historien, og det var eselet til Josef og Maria som var hovedpersonen. Fin film med mye humor, og guttene og jeg koste oss. Om kvelden var det gløgg og hygge med mannen. (Og denne gangen husket jeg å blande ut gløggen!)
I dag er det årsfest for speidergruppen til 10-åringen, og det blir nok fint. Minstemann trives godt på speideren, men det er kanskje helst fordi flere av kameratene går der. Jeg håper han vil trives også pga. innholdet og aktivitetene!
Nå er det skiskyting på TV i bakgrunnen, litt twitterprat, kaffe og klementiner. Snart skal jeg over på streaming av semifinale i volleyball for damer hvor yngstejenta er engasjert. Jeg ønsker alle lesere en fin førjulstid!
Vi står i disse dager midt i en vanskelig prosess. Statens Vegvesen skal lage sykkelekspressvei fra øst til vest i byen, og trasèen som er valgt går tvers gjennom huset og tomten til oss og 5 nabohus. Vi har visst om planene i flere år, og var glade da Statens Vegvesen i høst tok kontakt og sa at de var klare til å kjøpe oss ut, selv om reguleringsplanen ikke var vedtatt ennå. Det er ille å bli fratatt hjemmet, men det er nesten like ille å kanskje bli fratatt hjemmet, og være låst til å bo der uten å vite sikkert om man må flytte, når tid man må flytte eller hvor mye man får for huset.
Nå vet vi mer. Vi vet at den første verdivurderingen var lav. Vi vet at en annen megler vurderte verdien av huset mye høyere. Vi vet at Statens Vegvesen ikke tok hensyn til ny verdivurdering. Vi vet at Statens Vegvesen tilbys oss en sum som er høyere enn første takst, men lavere enn andre takst, og uansett altfor lav til at vi kan kjøpe et hus i området som tilfredsstiller våre behov. Vi vet at Statens Vegvesen ikke er interessert i å lytte til våre behov eller komme oss i møte på våre argumenter.
Så det er tøffe tak. Vi skal få tak over hodet uansett, men det føles urimelig at vi skal få en økonomisk belastning for å skaffe oss en bolig som tilsvarer den vi har i dag, når vi ikke har et valg om å bo her eller ikke. Det føles urimelig at ikke vi skal få lov å fremme våre behov til mennesker som lytter og prøver å forstå. I verste fall vil vi måtte takke nei til tilbud og bli boende i usikkerhet enda lengre.
Tankene kretser rundt denne saken hele tiden og forstyrrer konsentrasjonen både på jobb og hjemme. Men innimellom prøver jeg å fylle dagene med andre og gode ting, som litt juleforberedelser (kanskje siste jul i dette huset, kanskje ikke?), strikking og løping. Og familieliv. Og utendørs saksofonkonsert. Og hyggelig julebord med kolleger. Og korsang. Og juleavslutninger og danseforestilling. Og familiebesøk.
Joda, vi har vært gjennom vanskeligheter før, og vi skal klare oss gjennom dette også. Og jeg skal gjøre mitt for at familien og jeg selv, på tross av dette, skal få en god førjulstid. Det samme ønsker jeg til alle mine lesere.
Og her er favorittjulesalmen min for tida:
Etter en våt og ganske trist oktobermåned, har det vært flott å få fine novemberdager. Spesielt helgene har vært fine med sol og turvær om søndagene.
Odderøya sett fra Bystranda.
Båthavna ved Festninga.
Monumentalt.
Slow Bridge.
Den yndigste rose.
Huset på klippen.
Tak i høstens farger.
Padlere i ettermiddagssol.
Fargerik høst.
Under Lundsbroa.
Tønnefabrikken.
Jeg var på Luther-konsert i anledning reformasjonsjubilèet i år. Konserten var i vakre Søm kirke med Søm Kirkekor. De sang de 13 salmene av Luther som er med i Norsk salmebok, men i tillegg til dem sang de også en nyskrevet salme til reformasjonsjubilèet, signert Eyvind Skeie. Hele salmen kan leses her, men under er de 2 første versene. Skeie er en utrolig produktiv forfatter, uten at det forringer innholdet i det han produserer. Tekstene hans er i dagens språk, og aktuelle, samtidig som de er tro mot klassisk, luthersk bibelforståelse.
Stig frem, Guds folk, på tidens torg,
forkynn at Gud er god,
for ennå gjelder Jesu død
og kraften i hans blod!
Gi opp ditt mismot og din tvil,
du lever under nådens smil
i Jesu Kristi navn.
Om noen spør: Hvor er din Gud?
Da gi dem dette svar:
Vi tror på ham som ble vår bror
og kalte Gud sin Far.
Vi ser Guds ansikt i Guds Sønn
og hilser ham med takk og bønn
i Jesu Kristi navn.
Ord om ord 