På denne tiden i fjor, satte jeg meg noen mål for 2017. Noen konkrete og tydelige, andre litt mer tilfeldige. Et av målene var gjenbrukt fra forrige år, og det har jeg ikke lyktes med noen av årene. Men alle gode ting er tre – så kanskje jeg kan lykkes i 2018?  Målet var å bruke mindre tid på mobilen. Dette er fremdeles et mål og et ønske, men jeg glemmer så lett, og det er så enkelt og fristende å ta frem mobilen og surfe rundt, spesielt om kvelden nå jeg er trøtt og ikke orker så mye annet. Fremdeles er det beste virkemiddelet for å unngå å bruke mobilen å legge den fra meg et annet sted enn der jeg sitter, slik at jeg må reise meg for å få tak den. Om kvelden er jeg så lat at det er tiltak å komme seg ut av sofaen, så virkemiddelet fungerer bra når jeg bare gjør det.

Det andre målet jeg hadde, å lese 17 bøker i 2017, klarte jeg heller ikke. Dette var ikke et spesielt viktig mål, men jeg opprettet konto på Goodreads, og laget meg et mål for å følge min egen lesemengde. Jeg tror det er viktigere enn noensinne å lese bøker, for oppmerksomheten vår sløves i vår digitale tidsalder, og alt som tar tid og går langsomt, er under press. Men jeg leste 13 bøker, og det er da noe! Mange sånn passe gode, noen ordentlig gode og noen dårlige. Jeg har innsett at man må lese noen halvgode for å finne de virkelige gode innimellom. Har du noen boktips å dele? Bruk kommentarfeltet!

Det tredje og viktigste målet for fjoråret, å løpe maraton, klarte jeg. Det var en drøm som hadde vokst frem i løpet av årene før, og jeg sa til meg selv at om jeg klarte to halvmaraton i 2016 og ikke fikk noen skader, skulle jeg gå for hel maraton året etter. Det gjorde jeg. Riktignok fikk jeg plantarfascitt i årsskiftet som satte meg ut i flere måneder, men med god hjelp fra fysioterapeuten, kom jeg meg tilbake. Og jeg trente nok til at jeg gjennomførte maraton på en veldig tilfredsstillende måte. Jeg løp jevnt, og jeg nådde målet jeg hadde satt med god margin. For en følelse! Nå som plantarfascitten har vært på ubudent besøk igjen, og jeg ikke har løpt på noen uker, føler jeg meg allerede tung og treg og ikke sprek i det hele tatt. Men jeg skal tilbake til trening og løpeglede igjen, og vet at det bare er å være tålmodig og gjøre de riktige tingene, så løser det seg. Og tross alt er ikke vinteren den verste tiden å ta en liten løpepause på. Jeg har ikke noe konkret løpemål for 2018, bare å beholde løpegleden, komme meg ut i skogen, løpe sammen med venner og å trives med kroppen. Så kan det være det kommer et halvmaraton eller to som jeg blir med på, bare fordi jeg har lyst. Kanskje KRS ultra 21 km, kanskje halvmaraton i København i september eller kanskje i Skagen i oktober.

Ellers er målet for kommende år å fortsette den gode vanen vi begynte med midtveis i fjoråret, – å spise mye grønnsaker, bønner, bær og frukt, og mindre av kjøtt og kjøttprodukter. Det kan anbefales!

Godt nytt år!