Vi står i disse dager midt i en vanskelig prosess. Statens Vegvesen skal lage sykkelekspressvei fra øst til vest i byen, og trasèen som er valgt går tvers gjennom huset og tomten til oss og 5 nabohus. Vi har visst om planene i flere år, og var glade da Statens Vegvesen i høst tok kontakt og sa at de var klare til å kjøpe oss ut, selv om reguleringsplanen ikke var vedtatt ennå. Det er ille å bli fratatt hjemmet, men det er nesten like ille å kanskje bli fratatt hjemmet, og være låst til å bo der uten å vite sikkert om man må flytte, når tid man må flytte eller hvor mye man får for huset.

Nå vet vi mer. Vi vet at den første verdivurderingen var lav. Vi vet at en annen megler vurderte verdien av huset mye høyere. Vi vet at Statens Vegvesen ikke tok hensyn til ny verdivurdering. Vi vet at Statens Vegvesen tilbys oss en sum som er høyere enn første takst, men lavere enn andre takst, og uansett altfor lav til at vi kan kjøpe et hus i området som tilfredsstiller våre behov. Vi vet at Statens Vegvesen ikke er interessert i å lytte til våre behov eller komme oss i møte på våre argumenter.

Så det er tøffe tak. Vi skal få tak over hodet uansett, men det føles urimelig at vi skal få en økonomisk belastning for å skaffe oss en bolig som tilsvarer den vi har i dag, når vi ikke har et valg om å bo her eller ikke. Det føles urimelig at ikke vi skal få lov å fremme våre behov til mennesker som lytter og prøver å forstå. I verste fall vil vi måtte takke nei til tilbud og bli boende i usikkerhet enda lengre.

Tankene kretser rundt denne saken hele tiden og forstyrrer konsentrasjonen både på jobb og hjemme. Men innimellom prøver jeg å fylle dagene med andre og gode ting, som litt juleforberedelser (kanskje siste jul i dette huset, kanskje ikke?), strikking og løping. Og familieliv. Og utendørs saksofonkonsert. Og hyggelig julebord med kolleger. Og korsang. Og juleavslutninger og danseforestilling. Og familiebesøk.

Joda, vi har vært gjennom vanskeligheter før, og vi skal klare oss gjennom dette også. Og jeg skal gjøre mitt for at familien og jeg selv, på tross av dette, skal få en god førjulstid. Det samme ønsker jeg til alle mine lesere.

Og her er favorittjulesalmen min for tida: