Det er en liten stund siden jeg har delt musikk, så her kommer et nytt bidrag en sen kveldstime. Et vakkert bidrag, fremført av mitt favorittkor Via Vitae. De har en fantastisk klang og utnytter de vakre stemmene på en unik måte. Er du som meg i Kristiansand i påsken, kan du få med deg konsert på langfredag med dette koret, se korets hjemmeside.
Det er mandag igjen, med klær som skal vaskes, jobb som skal gjøres, leker som skal ryddes. Det er hverdag med trivialiteter, med godhet og med irritasjon. Litt av hvert, godt og vondt. Hos de aller, aller fleste, vil jeg tro. Og selv om bloggene skinner, facebookstatusene lyser «perfekt» og treningsloggene er oppdatert, betyr ikke det at de får det til bedre enn meg. De bare viser det som er bra. Jeg leste et veldig bra innlegg om dette på denne bloggen.
Jeg håper jeg med mine små bidrag på bloggen min kan inspirere til å leve ærlig, ta seg tid til de viktige tingene og la småtingene være småting. Det går an å ha det godt selv om ikke alt er godt! Og som journalisten på siste side av Fædrelandsvennen minnet på i dag: Husk å være takknemlig for dagen i dag!
Bilde lånt fra http://www.pinterest.com
Det er vår og lysere tider her sør. Det er nydelig å våkne opp til dagslys om morgenen og ha dagslys igjen når man kommer hjem fra jobb. Overskuddet kommer og dagene kan utnyttes bedre. Men så kaldt det ennå er! Et par grader over null, og en bitende vind. Byturen ble en bibliotektur, for det var der vi kunne holde varmen!
Det er herlig med lørdager uten planer, med tid til strikketøy, bibliotekbøker og byturer. Snart er det hyttesesong, og jeg gleder meg til påske da vi skal være der flere dager i strekk. Håper på sol OG varme!
Vårkveld i mars
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.
Bølger av nederlag og savn.
-Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.
Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.
Vi er omgitt av ord overalt. Vi oversvømmes av informasjon. Vi snakker og chatter og skriver meldinger. Vi henger opp skilt på veggen med fine ord, og vi pynter med ord i bokhylla. Og likevel – det kan være langt mellom de virkelige gode ordene. Ordene som oppmuntrer, som gir nytt mot, som gir deg den ekstra energien du trenger for å gå videre. Ord sagt i kjærlighet, ord med mening.
Jeg liker små sitater og gullkorn, gjerne skrevet med fine bokstaver på søte bakgrunner. Men de har en tendens til å bli oversett når man har hatt dem der ei stund. Så da må de skiftes ut, eller sees på med undring og bevissthet. Men jeg har mange ganger lurt på: Hvorfor klinger mange slike ord bedre på engelsk enn på norsk? Her er et fint ord, uttalt av den kloke Gandhi:
«De vennlige ordene som sies i dag, kan bære frukt i morgen»
Har du sådd noen gode ord i dag?
Denne vinteren har vært lang, synes jeg. Jeg lengter og venter på våren, og her om dagen var den på snarvisitt. Det var varmegrader, sol og smeltevann ute, og jeg frydet meg. Visst skal våren komme! Foreløpig er det iskalde netter, frost i bakken og sur vind, men snart, – snart er det vår.
De siste ukene har jeg vært mer eller mindre sammenhengende forkjølet med tett nese, tette bihuler og kaktushals. Jeg føler meg ikke syk, men orker ikke trimme, og skiturene jeg hadde med 5-åringen var akkurat passe anstrengende. Jeg gleder meg til å bli frisk nok til å ut og løpe – og håper det faller sammen med tørre og bare fortau.
Hver dag jeg går fra jobb, går jeg forbi en flott plakat som reklamerer med konsert i Kilden med nettopp «Visst skal våren komme» – et korverk av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit. Jeg har bare hørt deler av verket, men med den tekstforfatteren og den komponisten, kan det ikke være annet enn verd å høre.
Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,
visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,
visst skal noen danse, visst skal noen le,
visst skal barna klatre høyt i livets tre!
Det er kråker nok
Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner
I dag har vært en god dag med tid til hygge med familie og tid til å kjenne på takknemlighet. Takknemlighet over god helse, en god familie, å ha det trygt, å ha nok av alt som trengs for et godt liv og for friheten til å leve som man ønsker.
Mine tanker går i dag til de som sliter med dårlig helse, strever i vanskelige relasjoner, lever i utrygghet og til de som mangler det daglige brød. Og ikke minst til de som lever med krig og ufrihet. Boka jeg leser på ennå og som jeg har skrevet om her, «Mitt liv, min frihet», minner meg stadig på hvor heldig jeg er som kan leve mitt liv uten å være kuet av andre. Og bloggen til denne kloke damen minner meg stadig om hvor skjørt livet er, og at helse ikke er noe man kan ta for gitt.
Så var både Valentin-dagen og morsdagen passert. Mange la stolt ut bilder på sosiale medier som viste blomstene, kortene og kjærlighetsgavene de hadde fått. Andre harselerte over kommersialismens preg på dagene og mente det var noe stort tull. (Eller var det fordi de selv ikke hadde fått noen kjærlighetsbevis?)
Jeg må innrømme at Valentin-dagen ikke var noen «høydare» for min del. For det første var jeg ikke helt i form, og for det andre var det en hverdag med fullt trøkk, uten tid og anledning til så mye ekstra. Og vi ga hverandre ikke noe ekstra, noen av oss. Det var ikke den riktige dagen, Valentin-dag eller ikke.
Ekte kjærlighet overlever ikke på grunn av fine gaver på morsdagen og blomster på Valentin-dagen. Ekte kjærlighet må pleies over tid og tåler en tørkedag nå og da. Ekte kjærlighet må leves.
Store spørsmål
De store spørsmål har ingen
løsninger, har ingen svar
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem
Men for at vi skal leve dem
De største gåtene forblir
gåter. Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass
i verden, idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv
Ord om ord 