Små steg
Små steg
er ofte
meir effektive
enn ukontrollerte
sjumilssteg
Små steg
når kanskje ikkje
hårete mål
Likevel
det er
håp
i små steg.
Salig blanding 2013, L og B forlag
Små steg
Små steg
er ofte
meir effektive
enn ukontrollerte
sjumilssteg
Små steg
når kanskje ikkje
hårete mål
Likevel
det er
håp
i små steg.
Salig blanding 2013, L og B forlag
Jeg er så heldig å ha hytte ved havet. Ikke helt i havgapet, men så nærme at jeg kan se åpent hav i horisonten. Det er fantastisk å komme ut der etter en travel dag på jobb for å slappe av og bare sitte og se på sjøen og nyte roen. Høre båter tøffe forbi og vannet klukke nede ved brygga. Og nå fikk vi være der hele 5 dager, en liten ferieuke!
I kveld ble jeg «med til havet» med Helene Bøksle. Hun holdt konsert i Ansgarkapellet, et lite kapell på Hånes som jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det passet perfekt med en intimkonsert her under Nupens vakre glassvegger, kun Helene Bøksle og en pianist. Og 80 personer som fikk lytte. Lytte til en blå salme av Erik Bye, Gabriellas song, Fagert er landet, Tir`na noir og mange flere, både kjente og ukjente toner. En av dem som var ny for meg var «Ved havet«.
«Får jeg låne denne stund ved havet,
får jeg hvile her som den jeg er.
Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann.
Alt som jeg vet finnes her og nå.»
Jeg trives godt med havet. Når vi drømmer og kikker etter steder å dra på til sommeren, har jeg ett eneste krav: Det må være i nærheten av havet. Ikke at jeg er den som først hopper i havet, men sommer og sjø er helt uløselig knyttet sammen. Om jeg ikke kan se havet, må det i alle fall ikke være lengre borte enn at jeg kan kjøre til det. Jeg trives nemlig best i «öpna landskap, næra havet vill jag bo».
Det er ikke måte på hva vi stakkkars mennesker skal fikse og klare. Spesielt nå på våren når sollyset åpenbarer støvet som har samlet seg i krokene, malingen som flasser på verandarekka og rotet fra høsten i hagen som du ikke rakk å rydde bort og glemte at fantes. Bilen skal vaskes, huset skal vaskes (på utsiden også!) og bunadskjorta skal vaskes og strykes for å være klar til konfirmasjoner og 17. mai.
Ikke bare skal det vaskes. Det skal også lages mat. Sunn mat, næringsrik mat og mat med lite salt, lite sukker, lite rødt kjøtt. Ikke noe ferdigmat, nei. Her skal det lages mat fra bunnen av. Smoothien som var så sunn en liten stund er nå ikke bare full av syre og skummel for tennene, men også direkte farlig med frosne bær fra utlandet fulle av hepatitt-smitte som kan forårsake alvorlig sykdom. Fisken er forurenset av antibiotika, frukt og grønnsaker av sprøytemidler og kyllingen av hormoner.
Så skal det trimmes. Vi skal være sunne på innsiden og se lekre ut på utsiden. Styrketrening må til, det er ikke nok å være tynn, man må også være sterk. Flere ganger i uka må man til pers, gjerne med personlig trener på et helsestudio, ei økt nå eller da er ikke nok. Man må trene riktig, må vite. Og barna skal på fotball eller håndball eller turn eller aller helst litt av alt, for det er viktig med bredde og allsidighet.
Vi er så lettlurte. Vi tror at alle andre vet bedre hvordan livet vårt skal leves. Vi tror at noen der ute har fasiten og løsningen på hva som vil gjøre oss vellykkede. Vi tror at naboen fikser alt mye bedre enn oss og at venninnene har et mye mer spennende og rikt liv enn oss. Og at lykken finnes der ute et sted mellom den økologiske kyllingsalaten og langhelga i Barcelona.
Jeg tror både du og jeg er gode nok. Gode nok foreldre, gode nok samfunnsborgere og gode nok medmennesker. Ikke feilfrie og perfekte, langt ifra. Men gode nok. Jeg trenger ikke kjøpe avisen som lover deg «den perfekte kropp på 8 uker» eller bladet som anbefaler deg å fornye hele garderoben for å kunne vise seg frem i vårens trender. Jeg er fornøyd med å lage passe sunn mat og holde huset sånn tålig i orden slik at hvem som helst som ringer på døren skal få komme inn. Jeg trenger ikke jobbe livet av meg for å få råd til den perfekte ferien og de siste interiør»must-have»ene. Jeg må ikke stresse hele helga for å hamle opp med alle andres krav som jeg kunne tro også gjaldt meg. I stedet tenker jeg å ta den godt brukte sykkelen til byen og låne boka «Godt nok for de svina» av Anita Krohn Traaseth, legge beina på bordet i kveld og si til mine nærmeste at jeg er veldig glad i dem og at de er gode nok.
Ha ei riktig god helg!
Påska er over, og med den kom herlig vårvær med sol og varme. Ei uke på hytta ved sjøen var en nydelig påskeferie. Det har vært en tendens til mye sofaliv og stillesitting på hytta når ikke det er høysesong, men ikke nå som jeg har en treningsplan å følge! Jeg fikk flere fine turer, og på hver av turene var ei av jentene med. Nå er planen å få seg et kart over turområdene i Søgne, slik at vi får oppleve enda mer av den fantastiske naturen vi har i området.
Vi slo det fast
Vi slo det fast.
Gong etter gong.
Heilt til vi
sjølve hang fast
og såg på dei
som slo.
Snart er det påske. Vi hadde tenkt å dra på hytta i dag, men dårlig vær gjorde at vi utsatte det til i morgen. Dermed ble det løpetur hjemmefra, og jeg prøvde å finne ei forholdsvis flat løye. Det klarte jeg sånn omtrent. Jeg løp til Justneshalvøya og tok inn på stien der Palmerittet skal gå. Rundt hele halvøya var det opparbeidet en fin gruslagt tursti, bred nok til både å gå og sykle. Langs første del av stien dukket det opp troll av ulike slag, og området heter visstnok Trollskogen. Et fint område for barnefamilier!
Resten av dagen har vært brukt til strikking, baking og klesvask. En god lørdag uten krav. Utenom mitt eget krav til trening. Jeg er nå i gang med treningsprogrammet som skal ende opp i halvmarathon i september. Det er fortsatt veldig gøy å løpe, og med en del løpetrening tror jeg at jeg fint skal klare å sykle kort løype i Palmerittet. Blir du med?
Noen dager er gode tvers gjennom. De gir deg god tid om morgenen, godt sykkelvær, gode kolleger, god trening, god mat og ei god lillesøster på overraskende kveldsbesøk. En sånn dag fikk jeg i dag.
Ikke alle dager er like gode. Noen slår krøll på seg helt fra vekkerklokka ringer ubarmhjertig om morgenen til du gir deg over sent på kvelden.
Men alle disse dagene som kommer og går er selve livet. Både de gode og de dårlige dagene. Summen av dem blir et liv. Mitt liv. Jeg vil ikke vente på at livet skal bli annerledes. Jeg vil ikke utsette å ha det bra. Jeg vil gjøre det beste ut av det jeg har i dag. Ikke nødvendigvis sånn som andre forventer at jeg skal leve og være, men sånn som er godt for meg og mine. Og som samsvarer med mine verdier.
Noen ganger er det veldig ukomfortabelt. Usikkerheten skyller over deg og du lurer på om du virkelig gjør det riktige. Det er mye enklere å holde seg innenfor komfortsonen. Å gjøre det du alltid har gjort, å reagere slik du alltid har reagert. Men er det best? Er det slik du vil ha det? Er du fornøyd der du er?
«Jag vil kjenne at jag har levd mitt liv».
Vil du lage ei enkel kake som alle liker og tåler? Prøv blondies, en litt blondere variant av brownies. Ganske søt, enkel å lage og kan lett lages glutenfri om du bytter ut hvetemelet med «fin kakemix» fra Toro. Den kan kuttes i biter og puttes i sekken og tas med på tur eller tas med på jobb når du har bursdag (for det har jeg i dag!). Den passer for både store og små, og oppskriften finner du hos Bollefrua her. Jeg lagde den uten smørbukk og hadde ristede hasselnøtter i stedet for macademianøtter, det smakte også veldig godt. (Bollefrua er forresten fin å følge; hun har mange gode oppskrifter og skriver humoristisk og bra!)
Mars måned har vært en fin løpemåned til nå. Rene veier, mindre regnvær og temperaturer på plussiden på Sørlandet. Turene mine ligger gjennomsnittlig på ca. 6 km, noen kortere og harde, noen lengre og roligere. Snart er det april og jeg skal i gang med en treningsplan med halvmarathon i september som mål.
Her er mine tips etter å har gjort noen nye erfaringer de siste ukene med løping:
– Finn en venn å løpe med! Jeg «fant» en løpevenn på Endomondo som jeg så hadde omtrent samme nivå som meg. Vi har fulgt hverandres trening ei stund, men nå har vi begynt å løpe sammen. Gøy!
– Lag avtaler om å løpe og hold dem! Her i byen er vi så heldige å ha Terrengkarusellen som lager gode løyper og bidrar til løpeglede for mange. Bli enig med en kollega eller venn om å løpe ei gang i uka, gjerne gjennom bedriftsidrett om det finnes der du er, og prøv så godt det lar seg å gjøre å holde avtalen!
– Bruk en treningsapp som viser hvor langt du løper og hvilken fart du holder. Den beste drivkraften er å konkurrere med seg selv, og det er inspirerende når du etter litt tid ser fremgang. Jeg har tidligere brukt ca. 7 min pr. km på asfalt, nå nærmer jeg meg 6 min pr. km. Ikke superfort, men klar forbedring!
– Løp ulike løyper! Hvis du har en fast runde for å gjøre det enkelt, løp den motsatt vei! Jeg varierer med å løpe litt i skauen og litt på gangstier, litt flate løyper og noen mer kuperte.
– Vær aktiv ellers i hverdagen! Bruk sykkelen til butikken og til jobb, gå med barn til og fra skole / barnehage og ta trappene i stedet for å bruke heisen. Litt er bedre enn ingenting! Sørg for at sykkelen står lett tilgjengelig og er i orden; hvis den ikke er helt i stand eller det er tungvint å finne den frem, er sjansen større for at du ikke velger den.