Jeg er så heldig å ha hytte ved havet. Ikke helt i havgapet, men så nærme at jeg kan se åpent hav i horisonten. Det er fantastisk å komme ut der etter en travel dag på jobb for å slappe av og bare sitte og se på sjøen og nyte roen. Høre båter tøffe forbi og vannet klukke nede ved brygga. Og nå fikk vi være der hele 5 dager, en liten ferieuke!

Kan det bli bedre?

I kveld ble jeg «med til havet» med Helene Bøksle. Hun holdt konsert i Ansgarkapellet, et lite kapell på Hånes som jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det passet perfekt med en intimkonsert her under Nupens vakre glassvegger, kun Helene Bøksle og en pianist. Og 80 personer som fikk lytte. Lytte til en blå salme av Erik Bye, Gabriellas song, Fagert er landet, Tir`na noir og mange flere, både kjente og ukjente toner. En av dem som var ny for meg var «Ved havet«.

«Får jeg låne denne stund ved havet,
får jeg hvile her som den jeg er.
Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann.
Alt som jeg vet finnes her og nå.»

Jeg trives godt med havet. Når vi drømmer og kikker etter steder å dra på til sommeren, har jeg ett eneste krav: Det må være i nærheten av havet. Ikke at jeg er den som først hopper i havet, men sommer og sjø er helt uløselig knyttet sammen. Om jeg ikke kan se havet, må det i alle fall ikke være lengre borte enn at jeg kan kjøre til det. Jeg trives nemlig best i «öpna landskap, næra havet vill jag bo».