Skam

Skrevet mars 14, 2018 av annegretekaspersen

Nei, jeg tenker ikke på tv-serien som er blitt kritikerrost og eksportert til hele verden og sett av en generasjon ungdommer. Jeg tenker på skammen som man gjemmer innerst i de mørkeste krokene av livet hvor man håper at ingen lys slipper inn og åpenbarer hva som finnes der. Skammen som ikke handler om hva man gjør eller ikke gjør, men hvem man er eller ikke er. Skammen som får en til å føle seg så liten og så lite verdt.

Thorvald Steen skriver om blant annet skam i boka «Det hvite badehuset». Boka handler om egenopplevd skam over å være slik han er, med en muskelsykdom som gjør at han gradvis mister førlighet og kontroll over kroppen. Den handler også om en familie som skammer seg over sine egne familiemedlemmer på grunn av sykdommen, og derfor velger å fortie sannheten for neste generasjon.

Jeg tror at i dag er sykdom og svakhet skambelagt for mange. I dagens samfunn med vellykkethet og kontrollbehov er det nærliggende å føle skam når man ikke mestrer livet på samme måte som flertallet. Når idealet er å være sterk og fri med alle verdens muligheter for sine føtter, vil den som av ulike grunner settes på sidelinjen lett kunne kjenne på skammen over å være «feil».

Den beste medisin mot skammens ensomhet er å dele den med en venn. Skammen er som trollet – den forsvinner når den kommer ut i lyset, eller om man sier det motsatt vei: «There is a crack in everything, that´s where the light gets in». Slipp skammen fri! Skammer du deg over å være for tykk? For tynn? Over å være arbeidsledig? Over å være hjemmeværende? Over å være dårlig forelder? Over å ikke tilfredsstille andres forventninger til deg? Over å være kronisk syk? Over dårlig status? Over å velge tradisjonelt? Over å miste kontrollen? Over å ikke strekke til? Du er ikke alene. Vi har alle noe vi skammer oss over. Om vi slipper skammen fri, er jeg overbevist om at vi får et  rausere og mer inkluderende samfunn. Og vi får relasjoner som tåler en trøkk.

Publisert i Hverdag, Litteratur, Oppmuntring | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Tilstedeværelse

Skrevet februar 25, 2018 av annegretekaspersen

De siste ukene har jeg hatt en enkel form for digital faste. Jeg har unnlatt å bruke Instagram og Facebook med unntak av meldinger/varsler direkte til meg. Målet er å være mer tilstede, både for meg selv og for de menneskene jeg er i nærheten av. Målet er også å unngå å stresse hjernen med masse unødvendige inntrykk, uten bevissthet over hvorfor jeg gjør det. For ofte blir sosiale medier en form for «tidtrøyte», noe jeg bare gjør. Det ene tar det andre, og plutselig har det gått en halvtime uten at jeg sitter igjen med noe.

Når man unnlater noe, kan det være vel så viktig hva man erstatter det med. Jeg har valgt å erstatte tiden jeg normalt ville brukt på sosiale medier med stillhet, lesing eller strikking. Det har også ført til at jeg har lagt meg tidligere om kvelden.

Det slår meg at jeg – og antakelig andre med meg – kikker på strikkesider i stedet for å strikke, leser om trening i stedet for å trene, skriver om livet i stedet for å leve det. Vi inspireres av interiør, men trives vi med oss selv i vår egen stue? Vi synes det er dumt at barna sitter bak en skjerm, men tar vi dem med på aktiviteter og er ordentlig tilstede sammen med dem? Og hvem er vi i møte med andre? Er vi mest opptatt av egne prestasjoner og egne meninger, eller har vi tilstedeværelse nok til å se den andre og til å høre ordentlig etter hva han vil si? Har vi tid nok til å skape rom i samtalen også for det som ikke er bra?

Å være tilstede krever øvelse, og er ikke noe jeg blir ferdig med i løpet av noen uker. Men det kjennes godt å faktisk ha ro til å tenke, mulighet til å ikke gjøre noe og tid til det jeg egentlig har lyst å bruke tid på. Som å høre på en gammel dansk salme.

Publisert i Hverdag, Medier, Oppmuntring | Merket med , , , | 1 kommentar

Dikt av Martha Medeiros

Skrevet februar 10, 2018 av annegretekaspersen

Ode til livet
(Den dør langsomt)

Langsomt dør den som
forblir en slave av sine vaner
den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt og til pirkete
detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde,
som forvandler gjesp til smil,
Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt
eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid,
den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm,
den som ikke tillater seg selv, minst en gang i livet,
å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser,
den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk,
den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.

Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet
den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.

Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live
krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet
kan vi finne veien til en glitrende glede.

Martha Medeiros
(Oversatt fra spansk av Kristin Flood, 2007)

Publisert i Dikt, Litteratur | Merket med , , , , , | 3 kommentarer

Glad i ord

Skrevet februar 10, 2018 av annegretekaspersen

«Ord om ord». Tittelen på bloggen min er fra lang tid tilbake. Stort sett er skriveriene mine ord om alt annet. Men i dag blir det ord om ord. For jeg blir så glad av ord som er satt sammen på en god måte. Som i går, da jeg var på konsert med Vamp, et av favorittbandene mine. De bruker ord fra kjente og ukjente norske poeter og setter musikk til så ordene blir levende. Og ordene smyger seg via tonene rett inn i hjertet, uten å ta veien om hodet. Og der blir de.

Jeg vil være det rolige regn
som faller når min elskede har glemt sin paraply
jeg vil være den heldige dråpen
som renner langs hennes nese

jeg vil være den skålen med vann
hun samler i sine hender
jeg vil tromme mot ruten i rommet
hvor hun skal sove i kveld

Lars Saabye Christensen / Vamp

Store deler av arbeidstiden jobber jeg med ord. Med å formulere mening i referater, e-poster, nyhetsbrev og rapporter. Prøver å hindre misforståelser, uklarheter og uenigheter som ikke var der. Og når jeg har jobbet lenge med en tekst og endelig faller ned på en god fremstilling, så er det en tilfredsstillende følelse. Likevel kan ordene jeg har brukt, tolkes på en annen måte hos mottakeren, så om jeg er fornøyd, er ikke alltid leseren det. Nettopp derfor er det et spennende arbeid.

Jeg jobber med tall også, både på jobb og i frivillig arbeid, men de forsvinner ut like raskt som de kommer inn. Det betyr liksom ikke noe. Ordene derimot, de skaper noe hos meg. Og de huskes. Gode formuleringer kan jeg tygge på igjen og igjen. Og når NRK sender et program som bestilt for oss språknerder, kan en ikke annet enn å være lykkelig. Linda Eide med sitt «språksjov» formidler ord- og språkglede på en fremragende måte, med humor, alvor og kunnskap.

Ordene er overalt. På Twitter, i avisene og i bøkene. På blogger, i magasiner og i musikken. Det er bare å forsyne seg. Og hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til morsdagen? Da er svaret: Gode ord!

Publisert i Dikt, Hverdag, Litteratur | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Gerd Grønvold Saue

Skrevet februar 7, 2018 av annegretekaspersen

CRESCENDO

Ville gjerne ha vært der
da den blinde fikk sitt syn
og den døve sine ører åpnet
sin bundne tunge forløst
den uklare tale forvandlet
til befriende crescendo
etter alle disse årene
ville gjerne ha vært der, Herre
da du gikk iblant oss
da du helbredet og forkynte

Jeg kommer, Herre
lysene er tent
vinen funkler i kalken

Fra «Bibeldikt», Verbum 2014

Publisert i Dikt, Kristendom | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Noe å glede seg til

Skrevet januar 29, 2018 av annegretekaspersen

Januar kan være en mørk og trist årstid, og i år intet unntak. Mye gråvær, regn, sludd, slaps og is. Heldigvis har jeg gjort som tidligere år og vært ekstra sosial denne måneden, for da blir den litt lysere. Men nå er det snart februar, og da er det bare å glede seg til

  • lys om morgenen
  • lys om ettermiddagen
  • vinterferie – i alle fall for barna
  • fuglesang
  • kanskje snøføre OG sol?
  • at det snart er mars og vår

Denne listen er inspirert av februar-listen på Harvest, et nettmagasin jeg gjerne anbefaler!

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Legg igjen en kommentar

Dikt av Oskar Stein Bjørlykke

Skrevet januar 28, 2018 av annegretekaspersen

DETTE GODE HAR

sin innpust
og sin utpust

det er jo anden
i vendinga

no pustar eg inn
eit drag av venskap
eg opnar døra

så pustar eg ut
eit venleg ord
og du kjem inn

Fra diktsamlingen «For deg», Samlaget

Publisert i Dikt | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hvem jeg er

Skrevet januar 21, 2018 av annegretekaspersen

Det ferske nyåret har gitt meg tid til å lese og lytte. Jeg har lest om ulykkelige mennesker i en liten småby i Frankrike rundt 1. verdenskrig, om den fordømte friheten som gjør mange av dagens ungdom og voksne ulykkelige og om mennesker i midtlivskrise som går fra hverandre. Jeg har lyttet til podcaster om psykisk helse, og lest og lyttet til Ole Paus. Og så har jeg tenkt. På hvem jeg er når barna ikke trenger meg lengre. Hvem er jeg når jeg ikke lengre først og fremst er mor? Og hvis ulykke eller sykdom rammet meg hardt – hvem er jeg hvis jeg ikke kunne jobbet lengre? Hvem er jeg om jeg mistet det jeg eide? Hvem er jeg om jeg ikke kunne gjøre noe?

Min identitet er i stor grad knyttet til hvilke roller jeg har, og ofte rangerer vi oss selv og hverandre ut fra hva vi presterer. Det er ikke uten grunn at mange uføretrygdede føler seg stigmatisert og beskyldes for å ikke bidra i samfunnet. Og når vi har vært lengre i en rolle, for eksempel morsrollen, kan man bli nødt til å bli kjent med seg selv på nytt igjen og finne ut hvem en er og hva en liker. Som hovedpersonen i boka «Nei og atter nei» som klager på ungdommene som sitter på hvert sitt rom med mobilen og som får høre av mannen at nå kan hun bare gjøre som hun selv vil. Men problemet er at hun vet ikke hva hun vil!

Jeg identifiserer meg ikke bare med hva jeg gjør, men også med dem jeg omgås og dem jeg hører til. Venninnegjengen, familien, kollegiet, menigheten. Hvordan andre mennesker ser på meg, bidrar også til å forme min identitet, på godt og vondt. Mange av oss har nok kjent på jantelovens «hvem tror du at du er?» og følt seg litt mindre ved siden av den andre.

Når man mister seg selv litt, enten fordi man mister noen rundt seg, mister en evne, blir sviktet eller får endret roller, er det godt å vite at man har en annen og trygg identitet som aldri endres; nemlig identiteten som et barn hos vår Far. At man er ønsket, villet og elsket av en Gud som ser på mennesket og sier: «Du er min datter/sønn, min elskede, som jeg har behag i». En far som gleder seg over meg. En far som ikke venter på meg med mistenksomhet eller trusler, men med kjærlighet og nåde. En som «orker å seg meg som jeg er, og elske meg som en sønn».

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Nytt år

Skrevet januar 6, 2018 av annegretekaspersen

På denne tiden i fjor, satte jeg meg noen mål for 2017. Noen konkrete og tydelige, andre litt mer tilfeldige. Et av målene var gjenbrukt fra forrige år, og det har jeg ikke lyktes med noen av årene. Men alle gode ting er tre – så kanskje jeg kan lykkes i 2018?  Målet var å bruke mindre tid på mobilen. Dette er fremdeles et mål og et ønske, men jeg glemmer så lett, og det er så enkelt og fristende å ta frem mobilen og surfe rundt, spesielt om kvelden nå jeg er trøtt og ikke orker så mye annet. Fremdeles er det beste virkemiddelet for å unngå å bruke mobilen å legge den fra meg et annet sted enn der jeg sitter, slik at jeg må reise meg for å få tak den. Om kvelden er jeg så lat at det er tiltak å komme seg ut av sofaen, så virkemiddelet fungerer bra når jeg bare gjør det.

Det andre målet jeg hadde, å lese 17 bøker i 2017, klarte jeg heller ikke. Dette var ikke et spesielt viktig mål, men jeg opprettet konto på Goodreads, og laget meg et mål for å følge min egen lesemengde. Jeg tror det er viktigere enn noensinne å lese bøker, for oppmerksomheten vår sløves i vår digitale tidsalder, og alt som tar tid og går langsomt, er under press. Men jeg leste 13 bøker, og det er da noe! Mange sånn passe gode, noen ordentlig gode og noen dårlige. Jeg har innsett at man må lese noen halvgode for å finne de virkelige gode innimellom. Har du noen boktips å dele? Bruk kommentarfeltet!

Det tredje og viktigste målet for fjoråret, å løpe maraton, klarte jeg. Det var en drøm som hadde vokst frem i løpet av årene før, og jeg sa til meg selv at om jeg klarte to halvmaraton i 2016 og ikke fikk noen skader, skulle jeg gå for hel maraton året etter. Det gjorde jeg. Riktignok fikk jeg plantarfascitt i årsskiftet som satte meg ut i flere måneder, men med god hjelp fra fysioterapeuten, kom jeg meg tilbake. Og jeg trente nok til at jeg gjennomførte maraton på en veldig tilfredsstillende måte. Jeg løp jevnt, og jeg nådde målet jeg hadde satt med god margin. For en følelse! Nå som plantarfascitten har vært på ubudent besøk igjen, og jeg ikke har løpt på noen uker, føler jeg meg allerede tung og treg og ikke sprek i det hele tatt. Men jeg skal tilbake til trening og løpeglede igjen, og vet at det bare er å være tålmodig og gjøre de riktige tingene, så løser det seg. Og tross alt er ikke vinteren den verste tiden å ta en liten løpepause på. Jeg har ikke noe konkret løpemål for 2018, bare å beholde løpegleden, komme meg ut i skogen, løpe sammen med venner og å trives med kroppen. Så kan det være det kommer et halvmaraton eller to som jeg blir med på, bare fordi jeg har lyst. Kanskje KRS ultra 21 km, kanskje halvmaraton i København i september eller kanskje i Skagen i oktober.

Ellers er målet for kommende år å fortsette den gode vanen vi begynte med midtveis i fjoråret, – å spise mye grønnsaker, bønner, bær og frukt, og mindre av kjøtt og kjøttprodukter. Det kan anbefales!

Godt nytt år!

Motivational-Inspirational-Life-Quotes-1506

Publisert i Grønn hverdag, Hverdag, Løping | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

God jul

Skrevet desember 23, 2017 av annegretekaspersen

I går kom nest eldste datter hjem fra studiested etter å ha reist i august. Aldri har noen av mine barn vært borte så lenge fra meg eller jeg fra dem. Heldigvis har vi hatt jevnlig kontakt på facetime, så jeg har sett og hørt henne, men det er noe helt annet enn å ha henne i nærheten. Så det var utrolig fint å få se henne igjen og være sammen med henne. Og så er jeg utrolig glad for at hun klarer seg aldeles fint alene og har det bra der hun er når hun studerer, jobber og lever sitt liv.

Så julen blir litt annerledes i år. For eldstejenta flyttet også ut i sommer, og når juledagene nå kommer blir hun også boende hjemme og familien er samlet igjen. Det er fint. Jeg ser frem til gode samtaler rundt måltidene, kaffekopp og kjas i sofaen og kanskje en tur i skogen hvis været tillater det. Og så skal vi treffe storfamilien og være sammen med dem, og det gleder jeg meg også til.

På jobb har det vært en god periode med nok tid til å få gjort det som haster mest. Ekstra hyggelig er det da å få gode tilbakemeldinger på jobben man har gjort og å bli satt pris på av de man samarbeider med. Jeg er heldig som har en stor heiagjeng på min avdeling, og jeg er takknemlig for de mulighetene jeg har fått. Jeg håper jeg kan være med å inspirere de menneskene rundt meg og la arbeidsgleden smitte videre. Arbeidsglede er en viktig ingrediens i livet mitt!

Den viktigste hobbyen min er fremdeles løping, men jeg har også fått strikket en del de siste mørke ukene. Det er helt greit å roe ned løpingen litt nå som føre og vær kan variere og gjøre det litt utrygt iblant. Dessverre har jeg kjent litt til plantarfascitten igjen, så jeg håper jeg kan gjøre kompenserende trening og slippe å måtte parkere løpingen i flere uker slik jeg måtte sist vinter. Å ta seg en løpetur og dermed komme seg ut i det lille dagslyset som er nå for tiden, er for meg den beste rekreasjon og gir meg en god følelse for både kropp og sjel.

Så håper jeg å få litt tid til lesing. Jeg har bunkret opp med bøker fra biblioteket, både av kjente forfattere som Levi Henriksen og Lars Mytting, men også noe ukjent. Og så er målet å beholde lese»strekken» (på engelsk «streak») i bibelen, om så det bare blir et vers eller to i løpet av dagen.

Og med dette ønsker jeg alle lesere en riktig god jul. Husk at det gjelder ikke å være best i noen konkurranse, det gjelder ikke å ha det perfekt, og det gjelder ikke å leve opp til andres uuttalte forventninger. Det viktigste er å være seg selv, være god mot andre og være ærlig med de tingene som ikke er så bra. Og å ta imot. Ta imot hjelp, ta imot kjærlighet og ta imot gaver med takknemlighet. Ta imot julens største gave, Jesus! Og så slår jeg et slag for selv-uhøytideligheten, som kan være med på å bryte ned fasader og gi rom for annerledesheten og mangfoldet. Le av deg selv, og ikke vær så stiv og voksen. Bli med på spill og lek som dummer deg ut, så bidrar du til at de rundt deg får en god latter og forhåpentlig et forlenget liv. (Tog du an`?) GOD JUL!

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar