Nei, jeg tenker ikke på tv-serien som er blitt kritikerrost og eksportert til hele verden og sett av en generasjon ungdommer. Jeg tenker på skammen som man gjemmer innerst i de mørkeste krokene av livet hvor man håper at ingen lys slipper inn og åpenbarer hva som finnes der. Skammen som ikke handler om hva man gjør eller ikke gjør, men hvem man er eller ikke er. Skammen som får en til å føle seg så liten og så lite verdt.

Thorvald Steen skriver om blant annet skam i boka «Det hvite badehuset». Boka handler om egenopplevd skam over å være slik han er, med en muskelsykdom som gjør at han gradvis mister førlighet og kontroll over kroppen. Den handler også om en familie som skammer seg over sine egne familiemedlemmer på grunn av sykdommen, og derfor velger å fortie sannheten for neste generasjon.

Jeg tror at i dag er sykdom og svakhet skambelagt for mange. I dagens samfunn med vellykkethet og kontrollbehov er det nærliggende å føle skam når man ikke mestrer livet på samme måte som flertallet. Når idealet er å være sterk og fri med alle verdens muligheter for sine føtter, vil den som av ulike grunner settes på sidelinjen lett kunne kjenne på skammen over å være «feil».

Den beste medisin mot skammens ensomhet er å dele den med en venn. Skammen er som trollet – den forsvinner når den kommer ut i lyset, eller om man sier det motsatt vei: «There is a crack in everything, that´s where the light gets in». Slipp skammen fri! Skammer du deg over å være for tykk? For tynn? Over å være arbeidsledig? Over å være hjemmeværende? Over å være dårlig forelder? Over å ikke tilfredsstille andres forventninger til deg? Over å være kronisk syk? Over dårlig status? Over å velge tradisjonelt? Over å miste kontrollen? Over å ikke strekke til? Du er ikke alene. Vi har alle noe vi skammer oss over. Om vi slipper skammen fri, er jeg overbevist om at vi får et  rausere og mer inkluderende samfunn. Og vi får relasjoner som tåler en trøkk.