Ord om ord

Sitter her og lurer på om det kun er meg selv som leser min egen blogg?! Vel – siden jeg ikke skriver dagbok, så kan jo det være en fin måte å huske hvordan saker og ting lå an litt tilbake i tid. Utrolig hvor fort man glemmer – ammetåke eller ikke.

 

Kveldene er mørke, men det har vært en virkelig fin høst til nå for min del. Fint høstvær, med klar luft og lite regn. Jeg har vært ute og spasert lange turer med Mathias, spaserer til byen, til Vågsbygd (ja!) og til Jegers. Trimmer en formiddag i uka også med Mathias i vogna. Men dagene flyr, og høstferien som nå nettopp er forbi gikk også fort. Men det har vært ei deilig uke med late morgener, fine turer og alle i familien samlet hjemme. Alle er friske og har vært det i det siste, og det er ingen selvfølge i en stor familie som vår!

 

Hvis det er noen der ute som leser dette eller ser noen av bildene, hadde det vært veldig koselig om dere la inn en bitteliten kommentar! Ellers snakkes vi vel i et virkelige livet, og ikke bare i dette spacet…

Et lite notat fra meg igjen..

 

Vanlig hverdag igjen nå, de tre jentene mine er begynt på skolen og jeg og Mathias koser oss hjemme. Han blir 3 måneder i morgen, og er nå i en herlig alder. Han smiler, pludrer og ler.

 

Med en baby i den alderen er det stort sett han som er i sentrum for all min oppmerksomhet, og andre ting er parkert for en stund. Strikker litt og leser litt; faktisk utrolig hvor mye jeg kan lese hvis jeg prøver å lese litt i hver ammestund! (Utrolig hvor mye jeg ammer i løpet av en dag??!!) 

 

Er lite på nett for tiden, for kveldene er veldig korte. Men hvis jeg er der, finner du meg på www.tettinntil.no  (TIPS: Tøybleier og bæring).

Ferieturen er over, og snart er sommerferien også over. Vi har hatt en fin ferie i Tyskland, ingen uhell, ingen sykdom eller ulykker. Det eneste som ødela for en ellers vellykket ferie var dårlig vær da vi reiste hjem, slik at vi fikk et ekstra døgn i Danmark. Det var ikke noe stas etter å ha kjørt nærmere 100 mil med 4 barn og alle var klare for å komme hjem. Men slikt skjer, og tross alt gikk det helt bra. Hjørring vandrerhjem har gode senger og kan anbefales!

 

Mathias har vokt og utviklet seg, og han er nå 7 uker. Han er stort sett en blid og fornøyd gutt og sjarmerer alle med sine smil og godlyder. Og ennå står søstrene i kø for å holde ham. Han får visst nok kjærlighet!

 

Ennå har vi tro på at vi skal få sol og varme her i Norge, og vi fikk føle litt sommervær i dag da jeg og barna var i Baneheia og badet i 3. stampe. For å være helt eksakt; det var bare jentene som badet. Jeg trenger enda noen flere varmegrader i vannet for å hoppe uti.

 

Fortsatt god sommer til alle!

Ja, da var det store skjedd i familien Kaspersen. Mathias kom til verden 13 dager etter termin, den 10. juni 2007. En nydelig dag, og en lykkelig dag. Alt gikk bra med fødselen, og etter to dager på barsel dro vi hjem til Vollebakken, lille Mathias og jeg. Nå er det allerede gått 2 uker, og ting begynner å normalisere seg. Vi er begynt å bli kjent med Mathias, hvordan han liker å sove, når han vil sove, når han vil ha mat og at han elsker å gjøre fra seg på stellebordet (!). Jentene står i kø for å holde han, og de har vært ute og gått tur med ham i vogna, alle 3. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, og jeg har både fått gjort litt rent, ryddet og slappet av. Ikke dårlig!

 

Vi nyter sommerferien uten så mye rutiner, og slapper av med en god kopp kaffe flere ganger til dagen. Været er litt varierende, men det gjør ikke så mye. Det tar litt lengre tid å komme seg ut nå med et spedbarn i hus, så det er helt greit å ha noen innedager foreløpig. I går var forresten jeg og barna på stranda ved Vollevannet, og da var det deilig vær. Må nyte de dagene man kan.

 

Snart, dvs. om litt over 2 uker til, setter vi kursen mot Tyskland. Der skal vi være i 2 uker; ferieformen er husbytte i år som i fjor. Den lille byen Viersen, like ved grensen til Nederland, skal være vår base denne gang. Håper på like vellykket tur i år som i fjor.

 

Setter pris på hilsener her på spacet fra venner og kjente! God sommer til dere alle!

Da var det ei uke igjen til termin, eller dvs det er ei uke i morgen. Nå har jeg guttetøyet klart, bilstolen, senga, vogna og alt det andre er også klart. Så nå kan han bare komme! Men – jeg begynner ikke å vente for alvor ennå. Har jo litt erfaring med hvor lenge de vil være disse knøttene i meg. Så – dere trenger ikke ringe for å høre om noe er skjedd før om et par uker…

 

Har vært på middag hos svigermor i dag, det var deilig. Hadde en fin liten tur til Narviga, og barna vasset ut i vannet som var ganske iskaldt! Hadde de hatt badetøy, hadde de nok dukket seg alle tre.

Ei nydelig helg med nesten 20 grader her sør! Men nå sitter jeg inne og er aldeles forkjølet… snufs, snufs. Håper ikke det går over i allergi ennå…. Bjørkespretten forverre det antakelig, selv om ikke bjørka er den som er verst for meg.

 

Litt hardt å jobbe igjen nå etter påske, men ellers er det meste ganske så bra. Stor sett er jeg i god form; været er bra og det er gode bøker å få lånt på biblioteket når jeg må ta pause fra ullbuksestrikking!

 

Oppstandelsens påske gir også ekstra lys og glede over disse dagene. Slik som denne salmen gir uttrykk for:

Døden må vike for gudsrikets krefter!

Du som var død, er vår Herre i dag!

Kristus, du lever og står ved vår side

her hvor vi rammes av jordlivets slag.

 

Selv om vi føler oss svake i verden,

bærer vi i oss et grunnfestet håp:

Livets oppstandelse påskedagsmorgen,

underet, skjedde på ny i vår dåp.

 

Løftet står fast når vår fremtid er truet:

Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!

Engang skal Gud få sin skapning tilbake.

Verden bli frigjort fra fiendens bånd.

 

Døden må vike for Gudsrikets krefter!

Livet er gjemt i et jorddekket frø.

Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.

Se, i oppstandelsens tegn skal vi dø.

 

T: Svein Ellingsen

Nå har jeg klart det! Nye (og gamle) bilder på spacet! Dette skal jeg fortsette med hvis jeg får tid… Gøy å dele gode bilder!

 

Det er langfredag i dag, strålende vær ute og ellers stille og fint. Planene for dagen er ikke fastlagt, men ut må vi. Tankene går til en som også tilbragte tid ute denne dagen, i hagen i Getsemanè. For ham var det en lang, vond dag, for oss som vet hva som skjedde ble det hele til et langt, eviglangt liv! Takk…

 

 

 

Etter litt hektisk jobbing i forrige uke med 30-årsfeiring på fredagen, har ting nå roet seg. Og det viste seg på prøvene hos doktor tidligere i uka. Så nå skal jeg fortsette med å ta det med ro, det er jeg som regel ganske god til. 4 uker igjen med jobbing, så er det permisjon! Har såvidt begynt å finne frem litt babytøy og -utstyr, men det meste av tøyet er klart for utskifting. Og så skal det vel helst være blått til gutt; ikke rødt og rosa?

 

 

Ikke vet jeg, men kanskje det nå åpenbarer seg nye muligheter for meg på spacet mitt? Phillip har nemlig investert i ny datamaskin, og da kan jeg kanskje klare å legge ut noen bilder etterhvert? Det hadde vært gøy å få til… Spesielt når det nye familiemedlemmet ankommer; da kunne jeg ha laget et skikkelig album??!!

 

Det er tirsdag, jobbedag, men en rolig ettermiddag. Skal i syforening i kveld og skal ha med mitt nye strikkeprosjekt: Ullbukse/bleiebukse til babyen! Det er knallgøy å strikke! Det har det jo forresten vært lenge, bare ikke fullt så gøy når senebetennelsen kommer tilbake….  Mulig jeg er blitt helt hjernevasket etter å ha vært medlem av Grønn Hverdag i et snaut år, men nå har jeg faktisk bestemt meg for å prøve tøybleier til knøttet; først og fremst for å minske på det tonnet med søppel det blir etter et bleiebarn, men også for å ha et naturlig alternativ til de supergode, supertørre og supertette papirbleiene. Og jammen går jeg og snuser på disse bæresjalene også… de ser kjempefine ut??!!

 

Jeg er fremdeles i god form, godt og vel 2 måneder før termin, og jeg er glad for å ha energi og krefter til det samme som vanlig. Og om litt over ei uke er det påskeferie og -fri! Kanskje det blir muligheter for å sole på seg noen fregner på nesen?