Ord om ord

Da var vi kommet til den mørkeste høstmåned; men også den måneden hvor vi kanskje er flinkest til å tenne lys. I dag er det øsende regn over Sørlandet, men inne har vi det tørt, varmt og godt. Alle er friske, og vi har det så godt at vi kan bare takke for det. Vi vet ikke noe om morgendagen; men – "Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!" (Salme 118,24)

 

Jeg synes desember er en fin måned; og det er ingen grunn til å stresse hvis man ikke ønsker det. Og det ønsker jeg absolutt ikke. Det gjelder å senke kravene til seg selv og omgivelsene slik at man kan være sammen uten å kave og mase. Selvfølgelig skal jeg bake litt; men det gjør jeg med lyst og glede! Men om det blir 7 eller 2 sorter, det bekymrer meg ingenting. Og å gi gaver er noe av det fineste jeg vet. Så alle reklamebladene kastes raskt i søpla, mens jeg har kjøpt ting som jeg synes har passet til personene i familien nå over en lang periode. Man trenger faktisk ikke å gå og handle på lørdag formiddag når alle andre skal handle og køene er verre enn et langt år?! Og hvis man kjenner noen som ikke ønsker seg noenting; så er den beste julegaven ei geit eller et esel. Ja, du leste riktig. Bare sjekk denne: www.gaversomforandrerverden.no Ellers oppfordrer jeg alle til å ikke kjøpe "ting" som ikke kan spises, brukes eller nytes. Og si nei takk til glanset juleinnpakningsstæsj og bruk hjemmedekorert gråpapir som kan resirkuleres! (Kanskje du klarer å si "nei takk, jeg trenger ikke pose, jeg har allerede fått to!" også?

 

Ønsker dere alle en riktig fin førjulstid; og – jeg har det aldri så travelt at jeg ikke har tid til en kopp kaffe sammen med en god venn! Velkommen innom! (Ønsker du hele historien om kaffekoppen? Da kan jeg sende den til deg….)

	Mange mennesker interesserer seg alt for mye for hva de har og alt for lite for hva de er. Pave Johannes XXIII

Vi skriver november, og er snart halvveis i måneden. Etter over ei uke med sykdom i heimen, var det deilig å komme seg ut på tur i Jegers i dag i kaldt, klart høstvær. Mathias sov godt, og fru Brekka og fru Kaspersen fikk opp kondisen i de bratte bakkene i lysløypa. Vi var i Jegers i går også; da med familien Korsmo og nyfødte lille Elias. Det var ganske tykk is på vannet, og barna hadde det moro med å kaste stein utover isen og prøve å lage hull.

 

Nå er det håndarbeid for alle penga; har tatt frem bunadsjalet igjen og har fått brodert litt på det. Har også sluttført to strikkeprosjekter; et blått ull-sett til Mathias og votter til meg selv. God følelse å bli ferdig! Innimellom strikker jeg litt på et teppe av merinoull. Jeg har ikke bestemt om jeg skal ha teppet selv eller gi det bort til noen som ville bli glad for det.

 

Ellers går jeg og tenker litt på dette med menneskeverd; hvilken verdi et menneske har overfor Gud. Han har jo skapt oss slik han vil ha oss, og bare det gir oss jo en unik verdi; vi er slik som Gud vil ha oss, han har skapt oss i sitt bilde. I tillegg har han jo vist hvor høyt han elsker oss ved at han sendte oss Jesus, sin eneste Sønn til jorden for å frelse oss. Han hadde ikke gjort det om vi ikke var verdifulle for ham??!! Samtidig er vi mennesker, og Gud er Gud, så vi er jo på et vis ingenting i forhold til ham. Noen som har tanker om dette? Del de gjerne med meg!