Naa er vi vel installert i Miami. Etter 22 timers reising i gaar, bar det rett i seng. Vi ryddet ikke ut noe som helst, tror ikke alle husket aa gaa paa do engang, for vi sovnet nesten staaende. Klokken her var bare ca. 20, men for oss var den 02, og vi var slitne. Det eneste vi gjorde var aa sette paa aircondition, for det trengtes!
De fleste sov godt, men Emma og jeg som har lyn-og-torden-skrekk, vaaknet av et skikkelig uvaer midt paa natten. Da var det tryggest for Emma aa ligge med en voksen, saa hun sov hos Phillip og jeg hos Mathias. Han og de andre jentene sov gjennom hele tordenvaeret.
Da vi stod opp i dag, begynte vi aa "lete" etter mat. Vi fant lite, hverken brod el melk el annen norsk frokostmat. Saa det ble glutenfrie kjeks og noen andre kjeks og litt notter til frokost. Vi var jo saerdeles tidlig oppe her, mellom halv seks og seks ble jeg vaaknet av to sultne jenter. Men naar man forst er i USA, kan man jo like godt benytte seg av muligheten til aa handle paa sondagen, her har butikkene oppe like lenge som paa hverdagene. Saa vi plottet inn "Publix" paa GPS-en og durte i vei i den fancy leiebilen vi har, en Dodge 7-seter med god plass. Alltid mye goyere aa handle mat i andre land, men likevel havner det mest "vanlig" mat i handlekurven. Vi var glade som fant baade glutenfritt frosset brod og flere utgaver frokostblanding som Nina kunne ha.
Da maten var paa plass i skapene, smorte vi oss med solkrem og tok paa badetoyet og spaserte ned til stranda, Miami Beach. Det er temmlig varmt her og hoy luftfuktighet, saa det var i varmeste laget aa spasere i solsteken midt paa dagen, selv om det bare tok et kvarter aa gaa. Der var vi da, plutselig, paa Miami beach med de hoye leilighetsbyggene i bakgrunnen og blaatt hav og strender saa langt oyet kunne se. Alle koste seg i det lunka vannet, med og uten dykkermaske og baderinger. Det var masse hoye bolger, saa det var best aa bare ligge og flyte paa baderingene og la seg drive med bolgene. Men vi hadde selvfoligelig tatt med altfor lite drikke, for vi ble kjempetorste selv om vi var mye i vannet. Saa vi gikk hjemover etter snaut et par timer. Da vi var hjemme, hentet vi oss drikke og masse isbiter (jeg skjonner virkelig behovet for amerikanske kjoleskap med egen isbitmaskin, var helt fantastisk!), og sjelden har kald drikke smakt saa godt. Mathias trasket rolig hjemover hele veien uten aa klage, og ennaa har vi ikke hatt noe som helst savn av vogn. Om vi faar det, kjoper vi ei helt enkel ei.
Vi har laget middag hjemme, og naa lurer vi litt paa naar tid det er lurt aa legge oss i dag. Kanskje litt tidligere enn vanlig Miami-tid, men ikke saa mye, for da vaakner vi kanskje grytidlig i morgen tidlig og de neste morgene ogsaa? Ingen har vaert utpreget trotte i dag, med unntak av Mathias. Han var synlig trott etter dagen i gaar. Var helt utrolig hvordan han holdt koken. Han ble jo vaaknet kl 03 natt til i gaar, og sov bare en times tid paa vei inn til Oslo. Saa sov han ikke noe for kl 5 her, som vil si 23 paa kvelden hjemme! Og da hadde han faatt medisin for aa bli trott…. Han koser seg her med masse oppmerksomhet fra alle i familien, og det goyeste var da Phillip tok han med ut i bolgene. Men han er mye ute paa den overbygde verandaen, og naar han faar lov, stikker han ut i hagen til honene. Men der maa han passes, for det er bare noen faa meter ned til brygga ved kanalen.
Vi har ikke oppdaget saa mye av byen ennaa, men det vi har sett er vi absolutt fornoyd med! Skal bli deilig aa sitte paa terrassen i kveld med et glass kald hvitvin og se paa solnedgangen, helt spesielle farger her, vi saa det saa vidt i gaar.
Ord om ord 