Barn og medier

Organisasjonen Barnevakten imponerer stadig med sine aktuelle tema og gode anbefalinger. De har et åpent og positivt syn på mediene, men gir råd om hvordan være gode og bevisste mediebrukere som foreldre i forhold til barn og unge. De jobber både utad mot foreldre på flere arenaer og innad mot lovgivning og pressen. Støtt dem om dette er noe du synes er bra!

Ipaden - både læringsverktøy og leketøy!

En ting er i alle fall sikkert: Barn som vokser opp i dag er mediebrukere omtrent fra de blir født. De kommer til å synes at vi levde i steinalderen som husker tilbake til den tiden man fikk datamaskin i hus. Og uten mobiltelefon! Utfordringen er å finne det gode, velge bort det dårlige og være gode forbilder og guider i mediejungelen. Til det trenger man å sette seg inn i saker og ting selv og å ta imot tips og råd fra de som virkelig jobber med dette. Både Barnevakten og Familie og medier kan være gode støttespiller.

Og som alltid i barneoppdragelsen teller det mer hva du gjør enn hva du sier: «Vær selv et forbilde i gode gjerninger!» Tit. 2,7

 

Publisert i Barn, Medier | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Erik Bye

DET FJERDE ANSIKT

Ditt ansikt lyser mot meg
i minnet når jeg ber deg:
Å kjære, kom i sommer!

Men hvorfor er ditt ansikt
et annet når jeg ser deg
om høsten – når du kommer?

Har du et tredje ansikt
min sjel kan gledes over
når alle skoger fryser?

Da tør jeg bare stryke
det fjerde mens det sover
på armen min
når vinterstjerner lyser.

Fra «Byes beste», Den norske bokklubben

Publisert i Dikt | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Snø

Jeg har tidligere skrevet om det bibelske uttrykket «hvit som snø«. Det hvite teppet som legger seg som et innpakningspapir over hele landskapet, gjør at alt blir stillere, mykere og lysere. Og ikke minst renere. Det daler ned i store filler eller fyker rundt som støv, og vi må ta imot uansett hvordan det kommer. Når man bor i dette landet, kommer man som regel ikke utenom snø i løpet av en vinter.

I bibelen sammenliknes snøen med Guds ord. På samme måte som Gud lar snø falle over jorden, lar han sitt ord «snø» over menneskene. Og på samme måte som snøen og regnet har en funksjon, nemlig å vanne jorden, lar Gud sitt ord vanne hjertene til de han sender det til. Som snø og regn har kraft til å skape vekst i jorda, har Guds ord kraft til å skape tro og liv i hjertet vårt.

«For lik regn og snø  som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til». Jes. 55,10-11

Publisert i Kristendom | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Marit Hjorthol

Tilståelse

Av og til orker jeg ikke:
Mannfolk
Store bikkjer, tunge trapper,
unger og sure kjerringer,
tomme portemonéer,
ansiktet i entrèspeilet,
skuffelser, plastposer,
falske venner og sursøte smil,
budsjetter, bussen i rushtida.
Og oppvasken etter
fårikålgryta.

Forfatter: Marit Hjorthol
Utgitt: Fra samlingen: Hva koster lykken? (Kolofon forlag 2009)
Publisert i Dikt, Hverdag | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Boka «Den ulende mølleren»

Litt av en tittel på ei bok! Dette var den andre boka jeg har lest av den finske forfatteren Arto Paasillina. Den første jeg leste, «Harens år», var ei merkelig historie om en merkelig mann. Denne boka om den ulende mølleren var ikke mindre merkelig, men fascinerende likevel. Den handler om en mann som ikke passer inn i bygda, og som etterhvert hele bygdefolket synes er såpass gal at han bør sperres inne. Han rømmer fra sykehuset (for om han ikke var gal, så blir han gal av å være der) og blir boende som fredløs ute i skogen.

Jeg er usikker på om jeg vil anbefale disse bøkene; det kommer litt an på hva slags leser du er. Er du åpen for en merkelig humor og litt halvgale folk, er dette noe for deg. Hvis du ønsker å lese noe som er helt troverdig, er disse bøkene helt sikkert IKKE noe for deg.

Publisert i Humor, Litteratur | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

God helg!

Da vil jeg bare ønske alle ei god helg 🙂 Det ser ut til at helga mi kommer til å bestå av mye fint vær, mye kaffe og mye god mat (og kanskje litt sykdom men det skal vi klare).

Bilde fra pinterest, en sosial korktavle som kan deles 🙂

Publisert i Hverdag | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Brød alene

Jeg har visst glemt å dele den nye brødmanien min dere lesere: No-knead-bread! Oppskriften som visstnok kommer fra en brødbaker i New York, har gått sin seiersgang på nettet og på diverse blogger. Jeg er uvanlig glad i godt brød, og syntes det var gøy å prøve dette da jeg fikk høre om det. Den bloggen jeg har fulgt med på er Matpåbordet som både har video på norsk og rundt 50 forskjellige oppskrifter. Jeg anbefaler å begynne med basisbrødet, loffen, og så utvide repetoaret etterhvert. I dag dumpet jeg mer eller mindre tilfeldig over bloggen Ordentligmat, og der kalte de brødet for «ikke-rør brød». Mye gøyere med et norsk ord på det! På sistnevnte blogg var det tips til hvordan unngå kliss på benk og bord når man baker brødet, og det er fint, for det eneste kjedelige med baking er jo oppvask og rydding!

Det «nye» med dette brødet er den gode og luftige konsistensen og den sprø skorpa. Og det at man slipper elting. Det uvante er at man må sette deigen et halv døgn før man skal ha brødet, så noe spontan brødbaking er ikke mulig. Men deigen tar ca. 3 minutter å lage, og så skal man ikke gjøre noe før neste dag.

Foreløpig har jeg testet originalen (type loff), ciabatta og et litt grovere brød. Jeg har stekt i leirgryte, støpejernsgryte og uten gryte. Alt har smakt godt, men bruk nok mel i leirgryta så det ikke setter seg fast. Bon apetit!

«Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Matteus 4,4

Publisert i Hverdag, Kristendom, Mat | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Krav og mening

Avisen Fædrelandsvennen skriver på førstesiden i dag om ungdom på ungdomsskolen som ikke takler kravene på skolen. De «sliter med livet sitt, sliter med søvn, sliter med spillavhengighet, sliter med hjemmeforhold og noen sliter med alt». De bukker under av kravene og «mister troen og håpet». Rektoren fortviler fordi de ikke klarer å få elevene på rett kjøl. Jeg forstår fortvilelsen, men hva er det som skjer når vanlige ungdom ikke klarer seg i en normal tilværelse i et av verdens beste land? Hvorfor finner de ikke mening? Kan det være at de har mistet noe i oppdragelsen? Kan det være at en tilværelse uten Gud, uten mening utover dette livet på sikt kan bidra til meningsløshet og tomhet? Kunne ungdommene hatt hjelp av å yte noe overfor andre, og ikke bare tenke på seg selv og sitt? Kan krav til å yte og ikke bare nyte gjøre noe med den manglende ansvarsfølelsen? Kan ansvarsfølelse overfor andre bidra til ansvarsfølelse overfor seg selv?

Jeg har mange spørsmål, men ikke så mange svar. Men jeg vet at for meg hadde livet vært mye mindre meningsfullt hvis jeg ikke visste hva målet med livet er, og hva som ventes av meg mens jeg er her. Og jeg vet at jeg ikke hadde sett hvor stor verdi jeg selv har som menneske hvis jeg ikke hadde sett hvor stor verdi Gud gir sin skapning, oss mennesker: «For du er dyrebar i mine øyne.» Jes. 43,4.

Publisert i Oppmuntring | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Søndagsmorgen

Tidlig en søndags morgen i januar er det
– stummende mørkt
– svampebob på tv
– sørgelig kaldt å stå opp
– skjønt under teppet
– særdeles godt å ligge litt ekstra i senga
– smått med planer
– sjarmerende nasjonalromantiske sanger på radioen
– snøfritt klarvær
– store utsikter til en bra dag
– skype-prat med mannen som er på reise
– s?

Strålende vær og gode utsikter til en fin tur!

 

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Dikt av Erik Bye

PILEGRIMSSANG

Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav
så søker vi de gamle, glemte stier
som hvisker mellom steiner, under kratt og lyng og lav
og kanskje kan vi høre hva de sier:
Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå,
mot mål som vi kan ane, men aldri helt forstå,
– og stien må vi alle gå alene –

Vårt sekel er snart omme, og barnet ser vårt tegn:
En blomst av ild som vokser inn i him`len.
Det lukter røyk av vinden, og det smaker jern av regn
mens våre skip har kurs mot stjernevrim`len.
Vi mente vi var herskere og herrer på vår jord.
En slekt skal følge etter oss og tyde våre spor,
– og stien må de alle gå alene –

Men ennå lever drømmen om et fjernt og hellig sted
langt bakom svarte berg og svidde sletter,
der hjertet kan få visdom og hver sjel kan finne fred
og lønn for våre hvileløse netter.
Nå dages det i dalen, og det tindrer over tind.
Det går en pilgrimssti gjennom hvert et menneskesinn,
– og stien må vi alle gå alene –

Fra Vinterlys, Cappelen 2001

Publisert i Dikt | Merket med , | 1 kommentar