Det snør ute, og det snør på bloggen. Det er vinter, det er snart jul og det er bitende kaldt. Det snør ikke inne på mitt piano, men det snør på Bugge Wesseltofts piano, og det på en nydelig måte:
(Fra platen «It`s snowing on my piano».)
SALME FOR EIN NY DAG
Vinden vekker dagen
med ei kviskring gjennom huset,
med ein pust av lys mot auget
slik du kjenner når du frys
denne stille, klare timen
du står opp og veit som alltid
at du hører noko er der
lik ei kviskring alle tider
om at mørkret må bli lys.
Og du veit at noko er der
som eit bilde ingen kjenner,
er ein skugge midt i lyset
er ei aning dekt av slør
du kan gløtte bak og sanse
og tru at alt blir endra
i eit glimt av lys og nåde –
men verda er den gamle
og alltid slik som før.
Denne stille, klare stunda
med aning av ein skugge
ingen mann kan teikne
og ingen kan forstå,
står du opp og møter dagen
med ein frost igjennom kroppen
og med gleda du kan kjenne
når tanken rører krafta som aldri skal forgå.
LEDESTJERNE
Vi roper i denne natten:
Gi oss en vei å gå.
Gi oss ennå en stjerne
å feste øynene på.
Gi oss ennå et hjerte,
ikke av vest eller øst,
gi oss et hjerte som favner
all verden – og grenseløst.
Gi oss ennå å gråte
over vårt mørke sted.
Gi oss igjen å høre:
Fred over jorden. Fred!
Gi oss ennå å bryte
opp som de vise menn.
Gi oss i natt en stjerne,
og gi oss å følge den.
Desember er her igjen med lys, gode stemninger, tradisjoner, baking og i år også snø. Vi våknet opp her sør til lett dalende snø, til mange barns store glede. Allerede i går da jeg fant frem adventsstjerna og litt pynt, seg den gode stemningen inn under huden. Julesangene bidro også sterkt til det, og det er alltid fint å finne dem frem på denne tiden.
Målet mitt er en stressfri måned, som alle andre måneder, og det tror jeg lar seg gjøre om man legger opp til det. Jeg vil ikke være en del av klagekoret over kjøpepress og julestress, men gjøre det som må gjøres, og velge bort det som blir for mye. Jeg liker å få gaver og gi gaver, og sålenge man holder det på et enkelt nivå, ser jeg ingen problemer med å gi gaver til dem man er glad i. Det betyr ikke at man ikke kan dele med andre, tvert imot, i denne måneden er det absolutt tid for å gi en hjelpende hånd og penger til andre som trenger det. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre.
Jeg ønsker alle en god adventstid!
SVØPT I EN KRYBBE LÅ BARNET
Svøpt i en krybbe lå barnet
en frukt av profetenes ord
Kom se hans løfte fullbåret
vår Far som i sannhet er stor
Her blir han vår denne ene
som gir oss det endelige svar
på livsgåtens martrende byrde
Her kom han som er og som var
Før alt var han til denne ene
som gjester oss i denne natt
Så takk ham da menneske Herren
Hos Ham blir du aldri bedratt
Snart modnes det lovede barnet
til mann og vår frelse er nær
Guds kjærlighet lyser i krybben
Vit menneske Gud har deg kjær
Min Jesus mitt dyreste eie
Et kjærtegn i lidelsens sjakt
Jeg takker deg vekter som våker
Kom vis meg din kjærlighets makt
Gud ville gjeste sitt eget
sitt folk sine nødstedte små
Husk dette i prøvelsens sjakter
Hos Kristus er lindring å få –
Visste du at:
– 96% av alle ting du bekymrer deg for, blir det ikke noe av?
– du kan ikke påvirke noe som helst ved din bekymring?
– bekymring fratar deg glede over det som skjer her og nå?
– et gjennomsnittsmenneske tenker 80 000 tanker i døgnet, og opptil 85% av dem er bekymringer?
Ifølge de som vet slikt, går det an å trene seg på å ikke bekymre seg. Det går an å øve seg på å legge vekk tankene når de kommer, og å være tilstede her og nå. Hvis det er reelle bekymringer, må du gjøre de valgene du kan for å bedre situasjonen, men hvis det er noe du ikke kan gjøre noe med, bør du legge bekymringene til side og konsentrere deg om det du kan gjøre noe med.
Som kristne har vi et sted å gå med våre bekymringer, og når vi har lagt dem fra oss hos Gud, kan vi senke skuldrene og gå videre. Dette kan vi gjøre igjen og igjen, helt til bekymringen slipper taket. Bibelen advarer faktisk flere steder mot bekymring, fordi den gjør at vi har fokus på feil sted og blir opptatt av oss selv.
Vi som tror på Gud, kan trygt legge bekymringene hos Ham, og i stedet for å være urolige og selvopptatte, få trygghet og glede. «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet. 5,16)
DET DU HAR
Du sier det du mister
Du skriker det du mangler
Du håner det som forsvinner
og velsigner det som kommer
eller motsatt
men
du har ikke ord
for det du har
Etter en effektiv mandag i går, ble det en uproduktiv tirsdag i dag. Da snakker jeg etter-jobb-uproduktiv. En sånn dag hvor du gjør det du må, men ikke noe særlig ekstra. Jeg trenger slike dager. En dag innimellom med tid til å spørre barna litt ekstra etter hvordan det går på skolen, hva som spilles på dataen, hvilke venner som fremdeles er venner. En dag med tid til å surfe på nettet og dumpe over fine sider som løfter hverdagen et lite hakk. En dag med tid til å legge merke til det som man bare farer fort forbi de effektive dagene.
En sånn dag kan man fort få lyst til å dele med noen. Og når kvelden er kommet og mannen er borte og barna i seng, er bloggen et fint sted å dele. Dele en nyoppdaget sang:
En fin tegneserie:
Og noen visdomsord:
Så var det november. Den siste høstmåneden før vinter og jul setter inn. Det har vært både regn og solskinn de siste dagene, men når det først blinker opp og blir sol, får vi se de mest fantastiske soloppganger og -nedganger. Særlig på vei til jobb er det nesten så jeg må stoppe og ta et knips eller tre.
Dagene nå brukes til litt av alt. Jobbing på dagtid, ellers litt strikking, litt lesing, litt hytteliv, litt rengjøring, mye rydding (som alltid!), litt sosialt liv, litt sofaliv, litt wordfeud, litt kortspill og litt baking. Og minimalt med trim. Dessverre. Det er utrolig hardt å komme seg ut nå som det er mørkt etter at ettermiddagskaffen er drukket. Jeg har stadig planer om å trimme litt innendørs, men det blir med planene. Er det noen gode tips der ute til hvordan man kan få dyttet kroppen opp og ut?
Bildet av den gamle mannen på forrige post var litt gammelt og trist, så nå er det på tide å friske opp med litt nye bilder:
Den siste blomsterbuketten i høst.
Jeg har tidligere skrevet litt om en klok svenske, Tomas Sjödin her. I kveld kan man høre han og presten Per Arne Dahl snakke om å «våge livet en gang til». Dette er mennesker som har livsvisdom mer enn de fleste, som har vært gjennom kriser eller veiledet andre mennesker gjennom dype daler og opp igjen. I tillegg skal artisten Solveig Slettahjell synge. Jeg har andre planer, jeg skal bl.a. høre min eldste datter opptre på klaverkonsert, men for dere som ikke vet hva dere skal bruke fredagskvelden til, anbefaler jeg domkirka i Kristiansand på det varmeste.
Og har du ikke mulighet hverken til å komme på klaverkonsert eller til domkirka i Kristiansand, kan du nyte den samme klavermusikken hvor som helst:
