Bokanbefaling

Skrevet februar 11, 2013 av annegretekaspersen

Før jeg var ferdig med forrige bok, dro jeg hjem med ei ny fra biblioteket. Den stod der og fristet og ba om å bli tatt med. «En kombinasjon av John Irving, Mark Twain, cowboybøker og bibelhistorie», lovte vaskeseddelen. Klart den måtte testes. Og boka innfrir til fulle! Jeg har lest godt over halvveis i helga og gleder meg som et barn til fortsettelsen. Har også fulgt anbefalingen på denne bloggen og hørt låten «Peace like a river»  som er originaltittelen på boka og en sangtittel av Paul Simon.

«Grøftene som hadde flommet mørke av smeltevann, hadde frosset til igjen i den kalde vinteren. Tøvær i januar kommer alltid uventet og inngir håp, og en ønsker ikke at det skal ta slutt, men det gjør det, og da er det godt å ha noen tepper tilgjengelig.»

Har du ikke skaffet deg lesestoff til vinterferien, så er denne boka mitt beste tips nå. «Ned til elva» av Leif Enger.

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Mer nåde

Skrevet februar 8, 2013 av annegretekaspersen

Boka jeg har på nattbordet for tiden heter «Mitt liv, min frihet» og er en biografi om Ayaan Hirsi Ali, skrevet av henne selv. Jeg låner den av en kollega som anbefalte den. Boka handler om hennes liv, om oppveksten i Somalia, om islam, om livet i Nederland og om drapet på filmskaperen Theo van Gogh som ble skutt på åpen gate på grunn av filmen om Ali. Foreløpig har jeg bare kommet til at hun giftet seg med sin fetter i Somalia, så jeg har mye av boka igjen.

Det er interessant å lese hvordan hun beskriver islam, en religion som preger Nord-Afrika og Arabia. Alle de ulike retningene, alle de ulike reglene, alle de ulike klesplaggene. Alt for å passe inn i systemet, for å blidgjøre familien, for å være ren for Allah. Hun får aldri til å bli slik som det forventes, enda hun prøver hele tiden, på ulike måter. Hun prøver å godta at når Allah sier at kvinner ikke er noe verd i forhold til menn, så er det riktig, men inni seg stritter hun imot av alle krefter. Det finnes ikke snev av nåde i den islamen som hun viser, kun plikter og leveregler. Det finnes heller ikke snev av  menneskeverd, selvfølelse og valgmuligheter. Alt er forhåndsbestemt, spesielt for kvinnene.

Den nye filmen «Les Miserables» har et sterkt kristent budskap, og jeg har store forventninger til den. Den viser hvordan en enkelt nådehandling gjør et menneske helt nytt og skaper mot og godhet der det før var hat og bitterhit. Jeg har sett musikalen i London to ganger, har sett opptak av musikalen på VHS, har sett den gamle filmen med Liam Neeson i hovedrollen og gleder meg nå til den nye. Les Miserables er alltid aktuell, for mennesker lengter alle etter nåde. Sangen hører du her.

I dreamed a dream in time gone by
When hope was high and life worth living
I dreamed that love would never die
I dreamed that God would be forgiving

Publisert i Kristendom, Medier, Musikk, Oppmuntring | Merket med , , , | 1 kommentar

Dikt av Jan Magnus Bruheim

Skrevet februar 6, 2013 av annegretekaspersen

Koma ein kveld ?

Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –
ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.

Frå samlinga «Bilete med bakgrunn», Aschehoug 1957.
Publisert i Dikt | Merket med , , | 2 kommentarer

Nåde eller plikt?

Skrevet februar 2, 2013 av annegretekaspersen

Det er mulig dette innlegget er for spesielt interesserte. Men jeg har en bakgrunn som gjør at jeg er spesielt interessert i kristendom, og trenger å skrive litt for å klargjøre for  meg selv (og for de av dere lesere som finner det spennende) ulike sider ved kristendommen.

For meg står pliktkristendom og nådekristendom som to motsetninger. Det er to måter å leve kristenlivet på, og det er to ulike Gudsbilder. Pliktkristendom er for meg det å hele tiden ta seg sammen, hele tiden prøve å bli bedre, stadig å komme til kort og stadig streve og prøve å gjøre Gud og andre til lags. Det er en form for kristendom som handler mer om å «gjøre» enn å «være». Selv om man vet at man blir frelst ved tro og ikke ved gjerninger, blir til og med det å tro en ting som skal «gjøres», måles og vurderes, om man tror nok, tror rett, tror virkelig. Troen blir redusert til en prestasjon, en ting man må få til.

Nådekristendom er det motsatte. Totalt motsatte. Nådekristendom er ikke å ta seg sammen, men å ta imot. Det er å hvile. Det er å stole på at de løftene Gud gir i Bibelen gjelder for meg; at det Jesus gjorde, gjorde han for meg. Nådekristendom er å stadig bli bedre kjent med Guds godhet og kjærlighet, å høre om alle de fantastiske tingene han har gjort og gjør for oss, hvilken grenseløs kjærlighet han har til oss mennesker. Det er en kristendom som verdsetter å være som et barn i Guds fang, og vite at man har en far som har kontroll på alt, en Bror som redder oss gjennom alt og en Ånd som hjelper overalt. Det er en kristendom som brenner etter å fortelle dette til andre, som ønsker at alle blir en del av Guds familie.

«Å være en kristen er ikke å ta seg sammen, men å ta imot.»

Pliktkristendom gjør at man blir innadvendt, man vurderer seg selv om man er god nok, og finner kanskje ut at andre er verre. Den reduserer menneskene rundt seg til hva de gjør, ikke hva de er. Nådekristendom er utadvendt. Den sprer glede og trygghet og ønsker å hjelpe mennesker som ikke nødvendigvis får alt til. Den løfter mennesker opp i stedet for å trykke ned.

«Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. (Gal. 2,20-21)

Guds kjærlighet

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , | 1 kommentar

Dikt av Annie Riis

Skrevet januar 30, 2013 av annegretekaspersen

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

Fra samlingen «Himlen er de andre : en kjærlighetssatire : dikt», Gyldendal, 1982
Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Andrè Bjerke

Skrevet januar 30, 2013 av annegretekaspersen

To luker i himmelen

Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

Publisert i Barn, Dikt | Merket med , , | 5 kommentarer

Film og bøker

Skrevet januar 26, 2013 av annegretekaspersen

Denne helga ble det tid både til å se film og leser bøker. Det vil si, jeg var omtrent ferdig med to bøker, var bare slutten igjen. Den ene boka var «Du skal elske lyset» av Margaret Skjelbred. Ei litt dyster bok, spesielt siden deler av innholdet er selvopplevd. Likevel, den er vakkert skrevet og likner på de andre bøkene Skjelbred har skrevet, så den kan absolutt anbefales.

Jeg har også lest ferdig «Safariklubben», nok ei bok i serien om Mma Ramotswe, Botswanas eneste kvinnelige privatdetektiv. Godteri i bokform!

Filmen vi så i går var «Road to Perdition», en krimfilm regissert av Sam Mendes. Den har 15-årsgrense, og det er mye skyting, så ikke noe for sarte sjeler. Men utrolig flotte bilder, gode skuespillere og beskrivelse av et far-sønn-forhold som nerve i filmen. Filmen begynner og slutter med spørsmålet til sønnen: Var faren bare ond, eller fantes det også godhet i ham? Jeg er ikke i tvil om svaret etter å ha sett filmen, men se den selv om du vil vite det.

road-to-perdition-tom-hanks-tyler-hoechlin

Publisert i Litteratur, Medier | 2 kommentarer

Iskald vinter

Skrevet januar 23, 2013 av annegretekaspersen

Det er kaldt på Sørlandet, bitende kaldt. Stikker man nesen utenfor døra, er den blåfrosset på 5 minutter. Inne er det fyring og ovner på hele tiden, og lukkede dører til rom som ikke er i bruk. Det har vært fint og klart flere dager, og ja, det er deilig at det ikke kommer nedbør, men det er så – så – ja, så kaldt!

Jeg lengter mot vår, mot varme fra sola, mot bar asfalt og sykling. Jeg lengter mot tur i skogen, mot lyset om morgenen og ettermiddager som varer. Jeg lengter mot hytteturer, verandakos og krokus.

Imens prøver jeg å holde motet oppe med brødbaking, strikking, quiz-spilling, te og jobbing. Det hjelper å være i full jobb i januar. Å dele en kaffekopp blant gode kolleger, å gjøre et godt stykke arbeid som man får ros for, å hjelpe andre så deres arbeid går lettere og å bidra til god pasientbehandling på en direkte og indirekte måte.

Og om en måned eller to kan jeg igjen synge med Ole Brumm i visen av Gustav Lorentzen, fritt gjengitt etter hukommelsen:

«Å, jeg kjenner sola skinne,
nå kan vinteren forsvinne,
og en edderkopp kan spinne sine nett.
Noen turtelduer kurrer,
bekken klukker, vannet snurrer,
skogens honningbier surrer i et sett.

Og som andre honningbier
kan de svært få melodier,
men de surrer og de sier det går bra.
…….. …………
Duer høres ut som kuer,
edderkoppen fanger fluer – og er glad.

Og et gjøke-ko-ko klinger,
røde nyperoser springer,
og en blåklokke kan singe – singeling!
Og en Brum kan spisse øre,
sitte ned og bare høre,
for han trenger ikke gjøre noenting.

(Kan noen hjelpe meg med den manglende strofen?)
 
Odderøya i vinterlys.

Odderøya i vinterlys.

Publisert i Hverdag | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Sårbarhet

Skrevet januar 20, 2013 av annegretekaspersen

I går leste jeg ferdig boka Raushetens tid av Kathrine Aspaas. Den hander om hvordan verdsette menneskelige ressurser fremfor økonomisk vekst. (Hun påstår det vil lønne seg økonomisk i det lange løp!) I den første delen handler det mye om hva som skjer hvis man tør å være sårbar, tør å gjøre feil, tør å dele feilene og være som hun kaller det «feiltastiske» (satt sammen av feil og fantastisk). Hun henviste i boka til dette foredraget av Brenè Brown på TED.com som er sett av tilsammen 5,7 millioner mennesker! Veldig interessant!

Jeg har tidligere skrevet om fasadebygging og om å tørre å gjøre feil. Kanskje dette kan være et lite nyttårsforsett, selv om det er noen uker siden nyttår. Å være litt mer sårbar, vise litt av det som ikke er så greit og heller være litt feiltastisk? Rett og slett være litt mer menneske? Jeg kjenner at det er en ting å skrive om det, en helt annen ting å omsette det til handling. Hvor mye er det sunt å dele? Hvor går grensen mellom det å være personlig og å være privat? Hva om det som deles indirekte handler om andre?

Mange har funnet et godt eksempel til etterfølgelse i Frans av Assisi. Og jeg låner ord av Kristin Flood som har studert hans liv og jaktet på en annen rikdom:

«Når du våger å være sårbar, uten å føle deg som et offer, er du i kontakt med hjertet.»

 

Publisert i Litteratur, Oppmuntring | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Det beste i livet IV

Skrevet januar 14, 2013 av annegretekaspersen

Her er et enkelt men fint innspill til hva som er eller kan være det beste i livet. Og i dag skal jeg gjøre en av tingene som anbefales, hvilken det er forblir hemmelig en stund til.

Publisert i Oppmuntring | Merket med , , | 1 kommentar