Helg på hytta

Skrevet mars 29, 2015 av annegretekaspersen

Påskeferien har startet for barna, mens vi voksne må jobbe enda noen dager til. Men med ei supertravel arbeidsuke bak seg var det utrolig deilig å bare gå fra alt hjemme på fredag og kjøre til hytta tidlig på ettermiddagen. Etter litt mat var det bare å slenge beina på bordet og virkelig kjenne at man ikke skulle eller burde gjøre noen verdens ting. Strikketøyet ble noen centimeter lengre før det ble en sen middagslur på sofaen. Lørdagen ble det en tur i skogen og et lite kaffebesøk, og i dag … ville jeg bare hjem. Jeg blir dessverre så rastløs siste dagen, og det er egentlig ganske dumt. Det er nok fordi jeg vet at det er litt å gjøre før vi reiser, og at det ofte er jeg som tar ansvar for det. Og i stedet for å slappe av, går jeg og tenker på når tid vi må begynne å pakke, rydde og gjøre rent. Da er jeg skikkelig dårlig på å leve i nuet!

IMG_0394

Men nå er vi hjemme og utpakket. Og snart klare for ei ny uke. Men først skal jeg leve i nuet denne søndagskvelden, uten tanke for arbeidsdagen i morgen. Tankene skal i stedet ta seg en tur til Ham som denne dagen for et par tusen år siden lånte et esel og red like inn i fiendens by, fullt klar over hva som var i vente. Og så skal jeg dele det med barna. Kanskje med denne filmen.

Publisert i Hverdag | Merket med , | 1 kommentar

Matglede

Skrevet mars 25, 2015 av annegretekaspersen

I går hadde jeg besøk av gode kolleger på hytta. Vi hadde en hyggelig ettermiddag og kveld med god mat og godt skravlehumør.

Her følger oppskrift og link til maten:

Bønnedip:
– 1 boks hakkede hermetiske tomater
– 1 glass chunky salsa
– 1 glass jalapeños (uten væsken)
– 1 boks brune bønner

Bland alt sammen i ei gryte, og varme til ca. romtemperatur. Hell i ei vid form. Fordel rømme eller creme fraiche over og strø rikelig med hakket koriander over tilslutt. Server med tortilla-chips.

Kyllingsuppen var «Snaskesuppe» fra bloggen «Enestående mat» og rundstykkene var eltefrie og baserte seg på ciabatta-oppskriften fra «Mat på bordet». (Jeg stekte dem i varm ovn ca. 15 minutter og hadde ca. 1/4 grovt speltmel i stedet for alt melet fint. Deigen ble laget kvelden i forveien.)

Publisert i Mat | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Løpeglede

Skrevet mars 15, 2015 av annegretekaspersen

Etter en nedtur med et vondt kne og vond rygg i januar/februar, er jeg nå på god vei tilbake. Jeg fikk akutt vondt i venstre kne etter et par økter i januar som ikke var så ulike de vanlige øktene, men nok med litt dårlig oppvarming og en del bakkeløp som ikke kroppen var vant til. Jeg varierte treningen med raske gåturer på mykt underlag i skogen og begynte med styrketrening hjemme, godt hjulpet av boka «Frisk rygg«. Utfordringen min når jeg innimellom har gjort styrketrening, er at jeg har fått vondt i korsryggen, og derfor har gitt litt opp hele styrketreningen. Nå trener jeg ryggen skånsomt, og med på kjøpet får jeg også trening av mage og hofter og også bevegelighetstrening som jeg så sårt trenger. (Kan du sitte på huk med fotsålene i gulvet uten å tippe over?)

Mens jeg har trent alternativt, har jeg lest en del artikler om skadeforebygging og løpeskader. Det er ikke sikkert at det er asfalten som har skylda for mange av løpeskadene. Det er heller ikke sikkert at det er noe galt med kneet når kneet verker. Ofte er knesmerter utslagt av feilbelastning og stive hofter. Dermed er det mulig å bli kvitt smerter og skader ved riktig trening og tøying!

Fra Svarttjønn i Baneheia.

Fra Svarttjønn i Baneheia.

De siste ukene har jeg ikke turd å følge en treningsplan, fordi jeg ikke vet hvor mye kroppen (dvs. knærne og ryggen) tåler. Nå når jeg har løpt mindre en periode, er det veldig viktig å oppjustere løpetreningen gradvis. Så foreløpig blir det ingen lange, rolige turer på asfalt. Men i dag hadde jeg ei ordentlig kvalitetsøkt. Først rask gange i ca. 10 minutter, så rolig løping ca. 5 minutter og så 6 x 3 minutters intervaller ei fast runde. Jeg løp jevnt alle 6 rundene, og klarte å løpe siste runde 10 sekunder raskere – noe som resulterte i at jeg var oppe i høyere puls enn det jeg trodde var maxpulsen! Så nå må maxpulsen justeres på løpeklokka. Gøy å kjenne at kroppen virker igjen og at beina ikke har vondt av denne typen løping. Hjertet har det litt vondt så lenge det står på, men så blir det sterkere og bedre.

bilde-14

Alle 6 rundene gjennomført!

 

 

Til uka starter Terrengkarusellen, og det gleder jeg meg til. Når man har trent mye alene, er det gøy å komme sammen med andre løpeinteresserte og og presse seg litt mer enn på alene-turene. Det skal også bli moro å se hvordan formen er i år kontra i fjor når løypene er like som fjorårets. Vil tidene være de samme eller har kontinuiteten i treningen gjort at jeg er raskere i år enn i fjor? Time will show..

Publisert i Trim | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Å komme hjem

Skrevet mars 11, 2015 av annegretekaspersen

Jeg er så glad i diktet «Henta» av Johann Grip. Å få være liten og ha noe å tro på som er større, klokere og sterkere, er noe mange mennesker har behov for. For meg er det selvsagt at dette «noe» er Gud. Det er han som henter eller venter i andre enden når livet en gang tar slutt. Det er han jeg hører til hos, det er han som gjør meg trygg. Og når den dagen kommer at jeg er ferdig med livet her, håper jeg at jeg møtes med ordene  «Velkommen hjem!»

Publisert i Dikt, Kristendom, Oppmuntring | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Kjærlighet og lesestoff

Skrevet mars 3, 2015 av annegretekaspersen

Etter å ha brukt vinterkveldene på strikking av votter, sokker og luer til kjente og ukjente, fant jeg endelig tilbake til lesegleden. Den forsvinner iblant, gleden over å lese ei god bok. Jeg finner ikke alltid roen til å komme ordentlig på bølgelengde med bøkene. Men så skjer det plutselig at man blir fanget av historien, lever seg inn i et annet menneske, forsvinner fra alt rundt seg og lever i bokas verden for en stund.

I dag leste jeg ferdig «Den enkle sannhet» av Jodi Picoult. Ei bok jeg aldri hadde lest om det ikke var for at den ble anbefalt i en facebook-samtale som handlet om livet i en lukket menighet, noe jeg har en viss erfaring fra. Tittelen «Den enkle sannhet» henspiller på at Amish-slekten selv kaller seg «De enkle», men boka var ikke enkel. Den ga passe motstand, var passe spennende og ikke så sort-hvit som man kunne tro på forhånd. For hva skjer når ei 18 år gammel Amish-jente blir beskyldt for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn? Og hvorfor velger advokaten å flytte inn til jentas familie når hun skal forsvare henne? Og hvem lærer mest av den andre; advokaten eller jenta? Les og bli litt klokere!

I helga var det Elin Ørjasæters bok «Det glade vanvidd» som ble pløyet gjennom. Ei festlig bok om å være kvinne i det moderne Norge, om venninneterror, skjønnhetsoperasjoner og en familie full av liv. Følg gjerne forfatteren på twitter under brukernavnet @orjas.

Enda et par bøker fikk jeg med hjem fra biblioteket sist. De får du høre mer om hvis de er gode nok. Imens skal du få glede deg over et sitat fra boka «Det glade vanvidd» fra avsnittet «Lykke»:

Kjærlighet er å ta vare på. Kjærlighet er å stå tidlig opp for at bikkja skal få mosjon. Kjærlighet er å dra båten opp etter en øytur med surmuling og krangling, kjærlighet er å få ungene til å ta av seg vestene, la dem løpe av gårde for å kjøpe is, samle sammen pikkpakket og kjøre til butikken for å kjøpe ny håv, fordi ungene har ødelagt den gamle for ellevte gang.

Dagbladets samlivsspaltister påstår at kjærlighet er rødvin og turer til Paris. Det er ikke det. Det er noe annet. Kjærlighet er å bli værende. Kjærlighet er plikt. Plikt og den dypeste glede.

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Rune Olstad

Skrevet februar 28, 2015 av annegretekaspersen

Kvifor

har eg stått
så lenge
og banka på
låste dørar

kvifor?

Eg var ikkje
klar over
at det fanst
ei open dør

ei dør
der nøkkelen
stod i låsen
på utsida

Så gjekk eg
dit ein dag

Ikkje trong eg
banke på

ikkje trong eg
forklare meg

Eg kom
som eg var

Eg kom med
alle mine tankar

med all
mi tvil

med mi
simple tru

Og, eg som trudde
at di dør
var stengt
for slike som meg

Døra stod open
eg følte meg
velkomen inn

Det var
ingen spørsmål

Det var berre
å sette seg ned
ta i mot

Der fann eg
det eg hadde
leita etter

Så kvifor
gå rundt
å banke på
stengte dørar

Det finst ei
som alltid

er open.

Dikt dedikert til meg av forfatteren. 

Publisert i Lett blanding | Legg igjen en kommentar

Dikt av Hans Børli

Skrevet februar 26, 2015 av annegretekaspersen

PÅ STIEN EN MORGEN

Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine,
jeg går her halvt fraværende
med hodet fullt av blå lang-tanker
mens alt er hverdag
og ting av fortrolighet rundt meg.
Ei barnål i ene sokken min
vekker meg med et iltert stikk
– Dette er livet ditt! Her går du
midt i det,
– så lev for pokker,
plukk de gylne solsekundene
opp i den slitte gamle neverskrukka,
hjertet ditt.

Jeg stanser,
står fortumlet på stien
og snyter meg i en flik av morgenrøden

Publisert i Lett blanding | 2 kommentarer

Gyllen middelvei

Skrevet februar 17, 2015 av annegretekaspersen

Det er vanskelig å finne den, – middelveien. Den føles ikke så gyllen alltid, heller. Men jeg tror at den ofte er det. Selv om vi ofte vil ha alt eller ingenting.

Ta for eksempel mat. Hvor vanskelig er det ikke å spise balansert; å spise sunt og godt i hverdagen og unne seg noe godt i helgen. Men så blir det helg 3 dager og hverdag bare 4 dager, og så blir det for mye kosemat. Hvor er middelveien?

Eller når det gjelder hobbyer: Hvem har ikke blitt glad i en hobby – for så å bli totalt oppslukt av den slik at den fyller for mye av tiden du skulle brukt til andre ting?

Og det gjelder husarbeid. Noen hjem er alltid slikket og sterile, mens andre er det komplette kaos. «Rent nok til at det er sunt, rotete nok til at det er koselig» – er det en gyllen middelvei?

Og for ikke å snakke om digitale medier: Hvem har ikke merket at smarttelefonen bringer mye glede, men at den fort spiser oppmerksomheten som du egentlig ville brukt på andre?

Jeg ønsker å lete etter den gyldne middelveien, for jeg tror den stort sett er den beste for oss. Jeg tror på trim fremfor treningsslaveri. Jeg tror på passe mye god mat fremfor slankehysteri. Jeg tror på hardt arbeid og ordentlig hvile. Jeg tror på skjermfrie perioder kombinert med gode digitale opplevelser. Og jeg vet at armene mine vil takke meg hvis ikke strikkelysten tar overhånd…

Publisert i Hverdag | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Småskadet

Skrevet februar 8, 2015 av annegretekaspersen

Jeg er skadet. Løpeskadet. Ikke alvorlig, ikke veldig vondt, forhåpentlig ikke varig. Men like fullt – jeg har vondt i kneet, og når jeg kjenner etter har vondt både under hælen og oppetter leggen også. Og så har jeg vondt i ryggen. Den er stiv og vond om ryggen og nekter å samarbeide når jeg skal ta på meg sokkene om morgenen.

Da jeg i fjor til nyttår tok opp løpingen og begynte å løpetrene regelmessig, var jeg bevisst på å skynde meg langsomt for å unngå skader og for å venne kroppen til å løpe. Det gikk så bra veldig lenge. Det gikk bra over et år. Men for et par uker siden fikk jeg akutt vondt under en løpetur. Det var såpass vondt at jeg avbrøt treningen og spaserte rolig hjem. Og så har jeg hvilt ei uke, og kun hatt gåturer. Og trent styrke hjemme på stuegolvet. På fredag prøvde jeg en rolig løpetur igjen, og det gikk greit mens jeg var ute, men jeg fikk vondt i og rundt kneet utover dagen. Det verste er ikke at jeg har litt vondt nå; det er ikke verre enn at jeg fint kan leve med det. Men tanken på at jeg ikke raskt skal bli god, er verre. Hva om jeg ikke kan løpe som før? Hva om jeg ikke tåler løping? Hva om kroppen min ikke egentlig er ment for å løpe? Slike tanker gir meg lettere panikk. Jeg har jo blitt så glad i å løpe! Jeg vil løpe, jeg trenger å løpe.

Det høres kanskje ut som jeg er en topptrent idrettsutøver, men det er jeg langt ifra. Jeg er ikke engang en super mosjonist. Jeg er bare ei vanlig dame som har blitt glad i å løpe. Og som ønsker å bli litt bedre og sterkere i løpet av våren.

«Alle som har løpt, vet at den viktigste verdien ligger i å fjerne anspenthet og gi slipp på alle andre bekymringer dagen måtte bringe.» (Jimmy Carter)

Når alt kommer til alt er likevel ikke kneet mitt som er mest skadet. Det er selvfølelsen min. Det at jeg har blitt en løper har gjort noe med meg. Løpingen har gjort meg sterkere, friere og tryggere som menneske. Og jeg er livredd for å miste det jeg har funnet.

Så er det kanskje ikke så ille å være litt småskadet, verken i knær eller i selvfølelse. Vonde knær blir ved litt tålmodighet og alternativ trening mest sannsynlig helt bra igjen, og selvfølelsen kan sikkert lappes og repareres. Kanskje trenger man noen små vondter for å kjenne på takknemlighet ved å stort sett ha en kropp som virker, og bein som kan ta meg langt av gårde. Og kanskje trenger man å tenke over hva som gir verdi i livet, for da kommer løping et stykke ned på lista.

Og mens jeg lar beina hvile, får jeg bedre tid til å lese. Om for eksempel løping.

Publisert i Trim | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Vinterliv

Skrevet januar 23, 2015 av annegretekaspersen

Jeg har et ambivalent forhold til vinteren. Jeg misliker sterkt å fryse og være kald, og med den sørlandske fuktige og blåsete værtypen er det ganske umulig å forsere vinteren uten å fryse. Men jeg elsker det klare lyset, den skarpe luften og innekosen som følger med. En vakker dag blir jeg kanskje klimaflyktning. I alle fall i vinterhalvåret.

Uansett vakkert vintervær – jeg har begynt å glede meg til våren. Til lysere ettermiddager, til lys om morgenen, til varmen fra sola. Til løpeturene uten lue, bøff og stillongs. Til sykkelturer uten frosset setemuskulatur. Til verandaliv på hytta.

Og mens jeg venter på våren, fyller jeg dagene med gode ting så langt det er mulig. En av de virkelig gode tingene er korsang. Endelig har jeg begynt å synge i kor igjen! Jeg har ventet på en passende mulighet, og plutselig var den der. Et nyoppstartet kor som foreløpig har det treffende men ganske så kjedelige kallenavnet «voksenkoret». En gjeng sangglade menn og kvinner som møtes annenhver uke for å synge og ha det fint. Og vi har det virkelig fint.

Mens jeg venter på våren, fortsetter jeg med løping. Noen turer i ganske bra vintervær, andre i ruskete forhold med dørterskelen som vanskeligste hinder. Det er lite som bedrer selvfølelsen så mye som når man har gjennomført en tøff løpeøkt i mørkt slapsevær. Skikkelig «power-woman-følelse»!

Og mens jeg venter på våren, tenker jeg på at jeg og familien min på mange måter har fått en ny vår. En ny start med frihet til å være slik vi er i et fellesskap som godtar oss med de meningene vi har. En ny vår uten det gamle sikkerhetsnettet, men med en miks av gamle og nye stødige pilarer. Det kommer alltid en ny vår.

17333

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , | 2 kommentarer