Påskeferien har startet for barna, mens vi voksne må jobbe enda noen dager til. Men med ei supertravel arbeidsuke bak seg var det utrolig deilig å bare gå fra alt hjemme på fredag og kjøre til hytta tidlig på ettermiddagen. Etter litt mat var det bare å slenge beina på bordet og virkelig kjenne at man ikke skulle eller burde gjøre noen verdens ting. Strikketøyet ble noen centimeter lengre før det ble en sen middagslur på sofaen. Lørdagen ble det en tur i skogen og et lite kaffebesøk, og i dag … ville jeg bare hjem. Jeg blir dessverre så rastløs siste dagen, og det er egentlig ganske dumt. Det er nok fordi jeg vet at det er litt å gjøre før vi reiser, og at det ofte er jeg som tar ansvar for det. Og i stedet for å slappe av, går jeg og tenker på når tid vi må begynne å pakke, rydde og gjøre rent. Da er jeg skikkelig dårlig på å leve i nuet!

Men nå er vi hjemme og utpakket. Og snart klare for ei ny uke. Men først skal jeg leve i nuet denne søndagskvelden, uten tanke for arbeidsdagen i morgen. Tankene skal i stedet ta seg en tur til Ham som denne dagen for et par tusen år siden lånte et esel og red like inn i fiendens by, fullt klar over hva som var i vente. Og så skal jeg dele det med barna. Kanskje med denne filmen.