Kjærlighet og lesestoff

Etter å ha brukt vinterkveldene på strikking av votter, sokker og luer til kjente og ukjente, fant jeg endelig tilbake til lesegleden. Den forsvinner iblant, gleden over å lese ei god bok. Jeg finner ikke alltid roen til å komme ordentlig på bølgelengde med bøkene. Men så skjer det plutselig at man blir fanget av historien, lever seg inn i et annet menneske, forsvinner fra alt rundt seg og lever i bokas verden for en stund.

I dag leste jeg ferdig «Den enkle sannhet» av Jodi Picoult. Ei bok jeg aldri hadde lest om det ikke var for at den ble anbefalt i en facebook-samtale som handlet om livet i en lukket menighet, noe jeg har en viss erfaring fra. Tittelen «Den enkle sannhet» henspiller på at Amish-slekten selv kaller seg «De enkle», men boka var ikke enkel. Den ga passe motstand, var passe spennende og ikke så sort-hvit som man kunne tro på forhånd. For hva skjer når ei 18 år gammel Amish-jente blir beskyldt for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn? Og hvorfor velger advokaten å flytte inn til jentas familie når hun skal forsvare henne? Og hvem lærer mest av den andre; advokaten eller jenta? Les og bli litt klokere!

I helga var det Elin Ørjasæters bok «Det glade vanvidd» som ble pløyet gjennom. Ei festlig bok om å være kvinne i det moderne Norge, om venninneterror, skjønnhetsoperasjoner og en familie full av liv. Følg gjerne forfatteren på twitter under brukernavnet @orjas.

Enda et par bøker fikk jeg med hjem fra biblioteket sist. De får du høre mer om hvis de er gode nok. Imens skal du få glede deg over et sitat fra boka «Det glade vanvidd» fra avsnittet «Lykke»:

Kjærlighet er å ta vare på. Kjærlighet er å stå tidlig opp for at bikkja skal få mosjon. Kjærlighet er å dra båten opp etter en øytur med surmuling og krangling, kjærlighet er å få ungene til å ta av seg vestene, la dem løpe av gårde for å kjøpe is, samle sammen pikkpakket og kjøre til butikken for å kjøpe ny håv, fordi ungene har ødelagt den gamle for ellevte gang.

Dagbladets samlivsspaltister påstår at kjærlighet er rødvin og turer til Paris. Det er ikke det. Det er noe annet. Kjærlighet er å bli værende. Kjærlighet er plikt. Plikt og den dypeste glede.

Dette innlegget ble publisert i Litteratur og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.