Hyggelig høst

Det er ordentlig høst, men først de siste dagene har det nådd helt inn i bevisstheten. Vi har hatt god temperatur til nå, og mørket har ikke tatt helt over før  nylig. Men med gråvær og vind denne uka ble det plutselig helt naturlig å hygge seg innendørs med strikketøyet som var glemt og tv-seriene som gjør sitt inntog i starten av sesongen.

Forrige uke hadde jeg høstferie, og den ble brukt til storbyferie i London med mine to eldste døtre. Det passer perfekt med storbytur i høstferien. Ikke er det for varmt, ikke for travelt og likevel kan man være heldig å ha sol og gode temperaturer. London viste seg fra sin beste side. Vi bodde i Camden town i leilighet leid via Airbnb. Et rolig strøk med undergrunn i nærheten og kort avstand til Camden Market. Camden Market var en stor opplevelse med bugnende boder, hyggelige butikker, overfylte matvogner og generelt mye liv og stemning. Ikke minst ved Regent Canal og Camden Lock. Ellers fikk vi med oss British museum, Evensong i St. Pauls Cathedral og spasertur langs Queens walk. Vi spiste godt og handlet litt i Covent Garden, og sist men ikke minst – musikalen Lion King på Lyceum Theatre. Fantastisk!

Vel hjemme fra London fikk vi ei nydelig høsthelg med tur i skogen tre dager på rad. Så var det hverdag igjen. Og nå er det om å gjøre å begrense seg litt med hva man har lyst til slik at det blir tid til det man både vil og må. Små lommer av tid som ikke er bundet opp er viktig for meg når det generelt er travelt. Tid til å være oppmerksom overfor barna, tid til å være ordentlig tilstede med de man omgås og tid til å bake brød. Man har alltid tid til det viktigste om man prioriterer hardt.

Høsten er hyggelig. Høsten er innetid. Og høsten er fargerik. God høst!


Publisert i Hverdag, Reise | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Halvmaraton

Så var årets løpemål nådd. I år som i fjor var halvmaraton i Oslo hovedmålet med løpetreningen. Men i år møtte jeg en stor hindring som jeg lenge lurte på om ville spolere løpet, nemlig løperkne/langdistansekne/runners knee. Med god hjelp fra en flink fysioterapeut nådde jeg likevel målet mitt også i år. Jeg brukte 12 minutter mer enn i fjor, men det betydde ingenting mot det å fullføre målet som jeg hadde satt.

Før jeg startet, ante jeg ikke hva slags fart jeg skulle legge opp til. I opptreningen fra juni til september hadde jeg fått foreskrevet løpstrening enten rolig i sone 1 og 2 eller intervalltrening i sone 4, først helt korte økter, deretter økter opp mot 1 time. Dermed hadde jeg ingen anelse om hva slags fart jeg kunne holde i over 2 timer.

Jeg startet i puljen 2:00 – 2:10, men skjønte raskt at det gikk for fort for meg. I år hadde jeg pulsklokke på og fulgte med på den, og den skjøt i været allerede like etter start. Jeg ble litt bekymret og angret veldig på at jeg ikke hadde spurt om råd for å vite i hvilken pulssone jeg kunne ligge for å klare å fullføre. Etter 2 – 3 km fant jeg ut at jeg måtte slutte å se på pulsen, og heller kjenne etter på kroppen hvordan det føltes. Det føltes anstrengt, så jeg valgte å holde enda mer igjen de neste km.

Da jeg hadde løpt 7 – 8 km, oppdaget jeg at jeg løp for sent, og økte forsiktig farten til jeg var tilbake i jevnt tempo. Fremdeles var jeg usikker på formen, på om kneet ville holde, og om jeg ville sprekke. Etter 12 – 13 km skjønte jeg at jeg kom til å klare det. Jeg holdt en jevn fart, kneet var ikke vondt og det var kun musklene som begynte å bli slitne. Jeg tok igjen ei av venninne jeg startet med, for hun var tom og hadde begynt å gå. Jeg prøvde å få henne med, men etter 500 meter roet hun igjen og lot meg løpe videre. Opp rundt botanisk hage var det tungt, men jeg hadde krefter og visste at det ble en god nedoverbakke da vi hadde rundet toppen. Tilbake i bysentrum var 17 km tilbakelagt, og jeg var sliten men løp jevnt. Jeg så ryggen til min andre venninne nærme seg, og på 19 km tok jeg henne igjen. Hun var sliten, men jeg trodde vi skulle holde sammen inn. Men overraskende nok slapp hun seg bak og jeg måtte løpe videre og fra henne i mitt tempo. Overrasket over dette fikk jeg fornyede krefter til oppløpet opp Karl Johan, over stigningen ved Stortinget og inn mot mål. Den siste km visste jeg var lang, og jeg kjente at jeg var på nippet til å få krampe i leggene, men jeg prøvde å strekke beina ut for hvert steg og holdt hele veien ned til mål uten kramper. Jeg kostet på meg et stort glis forbi kameraene før mål, og kom i mål sliten, men utrolig lykkelig.

I dag, dagen etter løpet, går jeg som ei kråke og må gå sidelengs for å klare å gå ned trapper, men likefullt – jeg gliser innvendig for å ha fullført målet på tross av skade og uten å rippe opp i skaden. Endelig har jeg fått uttelling for å ha ligget på gulvet hjemme og gjort kjedelig styrketrening to ganger ukentlig gjennom flere måneder.

Nå er det hvile som gjelder. Hvile på laurbærene og hvile slitne ben. Men løpegleden får ingen ta fra meg 🙂

Publisert i Trim | Merket med , , , , , , | 3 kommentarer

Velkommen september

Hver sommer tenker jeg: Hvordan kan jeg like at høsten kommer? Sommeren som er så etterlengtet, så kort og intens; man rekker vel aldri å bli lei av sommer og klar for høst? Men når september rulles i gang med sine vakre farger, klare luft og frukt og bær som bugner er det likevel akkurat sånn det skal være. Sommeren er forbi, og man setter pris på det som fyller dagene her og nå.

Så velkommen, september! Jeg håper du gir meg bær i bøtter og spann, sol om morgenen, skumring om kvelden og mange gode naturopplevelser. Og ikke minst – sterke bein både på startstreken og når jeg sliter etter et par timer i løypene i Oslo under halvmaraton senere i måneden. Wish me luck!

Fra kveldstur i Jegersberg.

Fra kveldstur i Jegersberg.

Publisert i Hverdag, Trim | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Arild Nyquist

ENSOMHET

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye.
Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn – her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!

Dikt i samling, Aschehoug 1999

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Min venn

Både i min egen barndom og i mine barns barndom har vi lekt en lek, gjerne i familieselskaper, som kalles «Min venn». En av dem som er med på leken går ut av rommet mens de gjenværende finner ut hvem som skal være «vennen» hans/hennes. Så skal vedkommende komme inn igjen og spørre hver enkelt «Min venn?» hvorpå man beskriver vennen på ulike måter slik at man kan finne ut hvem «vennen» er.

Jeg har en venn som jeg – hvis du skulle gjette hvem det var – ville beskrevet slik:

Han:
– er god mot alle
– er venn med dem som andre ikke liker
– trekker seg aldri unna
– er glad i deg uansett hvem du er
– kan hjelpe deg med problemene dine
– er god til å snekre, fiske og lage bål
– utfordrer deg til å gjøre det samme som han
– er den beste lytter
– tar utfordringer
– liker å være sammen med deg

Min venn er Jesus. Han er ikke bare Frelser og Herre, Han er også min Venn. Han ønsker å være din venn om Han ikke allerede er det. Han som laget bål på stranda og inviterte til frokost med vennene sine, inviterer fremdeles alle til måltid hos seg. «Kom og spis, alt er ferdig.» Min venn, Jesus, er Han som sier til disiplene sine og oss alle: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far». (Joh. 15,15)

Publisert i Kristendom, Oppmuntring | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Rose Milligan

Dust if you must

Dust if you must, but wouldn’t it be better
To paint a picture, or write a letter,
Bake a cake, or plant a seed;
Ponder the difference between want and need?

Dust if you must, but there’s not much time,
With rivers to swim, and mountains to climb;
Music to hear, and books to read;
Friends to cherish, and life to lead.

Dust if you must, but the world’s out there
With the sun in your eyes, and the wind in your hair;
A flutter of snow, a shower of rain,
This day will not come around again.

Dust if you must, but bear in mind,
Old age will come and it’s not kind.
And when you go (and go you must)
You, yourself, will make more dust.

Publisert i Dikt | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Ferieslutt

Trist, men sant. Ferien er over, og kun ei vanlig helg står mellom denne dagen og mandagen når hverdagen starter igjen med tidlige morgener, tidlige kvelder og plikter som ikke kan utsettes.

Jeg har hatt en tvers gjennom avslappende ferie; 4 hele uker på hytta vår som ligger nydelig til ved sjøen, bare 2 mil borte. Det har ikke vært noen varm sommer, men varmen som har vært har vært kjærkommen, og sola har lokket oss ut på verandaen – om enn innerst i kroken i le for vestavinden. Terrassevarmeren ble en god venn om kveldene, og nye fleecejakker likeså.

Det beste med ferien er å ha god tid sammen med familien. Og det har vi hatt. Dessuten har jeg hatt tid til å lese bøker (ikke så mange spesielt gode), strikke (en halv genser  – for så å finne ut at det er altfor stor størrelse), bake gode brød, løpe tur i skogen midt på dagen, grille marshmellows, skravle med tenåringene, invitere venner, se på stjernene, følge flytrafikken som går over oss uten at vi merker det (åh, det – det går fra Toronto til Dubai), plukke bær (både til frokost og kvelds) og bare sitte og se på sjøen med en kopp kaffe i hånda og ikke gjøre noen verdens ting.

Men når noe tar slutt, er det noe annet som begynner. Og jeg gleder meg til en ny begynnelse. En ny høst, en ny jobb, en ny sesong med korsang. Enn så lenge er det august med sommerdager, stjernehimmel og syltetøy.

IMG_1247 IMG_1262 IMG_1269 IMG_1273

Publisert i Hverdag | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt / salme av Hans-Olav Mørk

Nå dekkes bordet, nå tennes lyset,
og den som vil, kan få slå seg ned
og legge av seg alt det som tynger,
og ta imot Herren Jesu fred.

Rop ut på torget, rop ut på gaten
at det er tid til å komme hjem.
Og den som lytter, skal finne veien,
og den som leter, skal finne frem.

Nå tennes lyset langs alle gater,
og bordet dekkes på byens torg,
og bordet venter oss i Guds himmel,
der ingen bærer på savn og sorg.

Norsk salmebok nr. 621.

Publisert i Dikt, Kristendom | 1 kommentar

God sommer!

God sommer til alle lesere! Nå er det ferietid, og som vanlig er det mange forventninger knyttet til den. God sommer – om du får oppfylt forventningene eller ikke. Husk – det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det…

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Bakelyst

Den kommer som kastet over meg iblant, bakelysten. I et øyeblikk av kjedsomhet, midt i all travelheten på jobb, fikk jeg så uendelig lyst på gjærbakst. Disse lystene inntreffer av en ukjent grunn svært ofte på varme dager, men heldigvis ikke i dag. På en grå og våt sommerdag som i dag finnes det vel ikke noe bedre enn å dra hjem fra jobb og glede seg til nybakt bakverk.

Og når først man har skitnet til bakebollen og rotet kjøkkenet, kan man jo like gjerne hive i en brøddeig også. Mange husmorpoeng i dag, altså.

I dag anbefaler jeg nok en gang bakverk fra Bollefrua; hennes blogg er vel verd å følge. Her er oppskriften på dagens bakst: «Pull apart kanelbrød med eplemos og crumbletopping» og «Enkelt hjemmebakt brød for nybegynnere

Publisert i Mat | Merket med , , , , , , , , , | 1 kommentar